< Apostlenes-gjerninge 20 >

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.
اِتّھَں کَلَہے نِورِتّے سَتِ پَولَح شِشْیَگَنَمْ آہُویَ وِسَرْجَنَں پْراپْیَ ماکِدَنِیادیشَں پْرَسْتھِتَوانْ۔
2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;
تینَ سْتھانینَ گَچّھَنْ تَدّیشِییانْ شِشْیانْ بَہُوپَدِشْیَ یُونانِییَدیشَمْ اُپَسْتھِتَوانْ۔
3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.
تَتْرَ ماسَتْرَیَں سْتھِتْوا تَسْماتْ سُرِیادیشَں یاتُمْ اُدْیَتَح، کِنْتُ یِہُودِییاسْتَں ہَنْتُں گُپْتا اَتِشْٹھَنْ تَسْماتْ سَ پُنَرَپِ ماکِدَنِیامارْگینَ پْرَتْیاگَنْتُں مَتِں کرِتَوانْ۔
4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.
بِرَیانَگَرِییَسوپاتْرَح تھِشَلَنِیکِییارِسْتارْکھَسِکُنْدَو دَرْبّونَگَرِییَگایَتِیمَتھِیَو آشِیادیشِییَتُکھِکَتْرَپھِمَو چَ تینَ سارْدّھَں آشِیادیشَں یاوَدْ گَتَوَنْتَح۔
5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;
ایتے سَرْوّے گْرَسَراح سَنْتو سْمانْ اَپیکْشْیَ تْرویانَگَرے سْتھِتَوَنْتَح۔
6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.
کِنْوَشُونْیَپُوپوتْسَوَدِنے چَ گَتے سَتِ وَیَں پھِلِپِینَگَراتْ تویَپَتھینَ گَتْوا پَنْچَبھِ رْدِنَیسْتْرویانَگَرَمْ اُپَسْتھایَ تَتْرَ سَپْتَدِنانْیَواتِشْٹھامَ۔
7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.
سَپْتاہَسْیَ پْرَتھَمَدِنے پُوپانْ بھَںکْتُ شِشْییشُ مِلِتیشُ پَولَح پَرَدِنے تَسْماتْ پْرَسْتھاتُمْ اُدْیَتَح سَنْ تَدَہْنِ پْرایینَ کْشَپایا یامَدْوَیَں یاوَتْ شِشْییبھْیو دھَرْمَّکَتھامْ اَکَتھَیَتْ۔
8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.
اُپَرِسْتھے یَسْمِنْ پْرَکوشْٹھے سَبھاں کرِتْواسَنْ تَتْرَ بَہَوَح پْرَدِیپاح پْراجْوَلَنْ۔
9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.
اُتُکھَناما کَشْچَنَ یُوا چَ واتایَنَ اُپَوِشَنْ گھورَتَرَنِدْراگْرَسْتو بھُوتْ تَدا پَولینَ بَہُکْشَنَں کَتھایاں پْرَچارِتایاں نِدْرامَگْنَح سَ تَسْمادْ اُپَرِسْتھَترِتِییَپْرَکوشْٹھادْ اَپَتَتْ، تَتو لوکاسْتَں مرِتَکَلْپَں دھرِتْوودَتولَیَنْ۔
10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.
تَتَح پَولووَرُہْیَ تَسْیَ گاتْرے پَتِتْوا تَں کْروڈے نِدھایَ کَتھِتَوانْ، یُویَں وْیاکُلا ما بھُوتَ نایَں پْرانَے رْوِیُکْتَح۔
11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.
پَشْچاتْ سَ پُنَشْچوپَرِ گَتْوا پُوپانْ بھَںکْتْوا پْرَبھاتَں یاوَتْ کَتھوپَکَتھَنے کرِتْوا پْرَسْتھِتَوانْ۔
12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.
تے چَ تَں جِیوَنْتَں یُوانَں گرِہِیتْوا گَتْوا پَرَماپْیایِتا جاتاح۔
13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.
اَنَنْتَرَں وَیَں پوتیناگْرَسَرا بھُوتْواسْمَنَگَرَمْ اُتِّیرْیَّ پَولَں گْرَہِیتُں مَتِمْ اَکُرْمَّ یَتَح سَ تَتْرَ پَدْبھْیاں وْرَجِتُں مَتِں کرِتْویتِ نِرُوپِتَوانْ۔
14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,
تَسْماتْ تَتْراسْمابھِح سارْدّھَں تَسْمِنْ مِلِتے سَتِ وَیَں تَں نِیتْوا مِتُلِینْیُپَدْوِیپَں پْراپْتَوَنْتَح۔
15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.
تَسْماتْ پوتَں موچَیِتْوا پَرےہَنِ کھِییوپَدْوِیپَسْیَ سَمُّکھَں لَبْدھَوَنْتَسْتَسْمادْ ایکیناہْنا ساموپَدْوِیپَں گَتْوا پوتَں لاگَیِتْوا تْروگُلِّیے سْتھِتْوا پَرَسْمِنْ دِوَسے مِلِیتَنَگَرَمْ اُپاتِشْٹھامَ۔
16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.
یَتَح پَولَ آشِیادیشے کالَں یاپَیِتُمْ نابھِلَشَنْ اِپھِشَنَگَرَں تْیَکْتْوا یاتُں مَنْتْرَناں سْتھِرِیکرِتَوانْ؛ یَسْمادْ یَدِ سادھْیَں بھَوَتِ تَرْہِ نِسْتاروتْسَوَسْیَ پَنْچاشَتَّمَدِنے سَ یِرُوشالَمْیُپَسْتھاتُں مَتِں کرِتَوانْ۔
17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.
پَولو مِلِیتادْ اِپھِشَں پْرَتِ لوکَں پْرَہِتْیَ سَماجَسْیَ پْراچِینانْ آہُویانِیتَوانْ۔
18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,
تیشُ تَسْیَ سَمِیپَمْ اُپَسْتھِتیشُ سَ تیبھْیَ اِماں کَتھاں کَتھِتَوانْ، اَہَمْ آشِیادیشے پْرَتھَماگَمَنَمْ آرَبھْیادْیَ یاوَدْ یُشْماکَں سَنِّدھَو سْتھِتْوا سَرْوَّسَمَیے یَتھاچَرِتَوانْ تَدْ یُویَں جانِیتھَ؛
19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;
پھَلَتَح سَرْوَّتھا نَمْرَمَناح سَنْ بَہُشْرُپاتینَ یِہُدِییانامْ کُمَنْتْرَناجاتَناناپَرِیکْشابھِح پْرَبھوح سیوامَکَرَوَں۔
20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,
کامَپِ ہِتَکَتھاں نَ گوپایِتَوانْ تاں پْرَچارْیَّ سَپْرَکاشَں گرِہے گرِہے سَمُپَدِشْییشْوَرَں پْرَتِ مَنَح پَراوَرْتَّنِییَں پْرَبھَو یِیشُکھْرِیشْٹے وِشْوَسَنِییَں
21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
یِہُودِییانامْ اَنْیَدیشِییَلوکانانْچَ سَمِیپَ ایتادرِشَں ساکْشْیَں دَدامِ۔
22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,
پَشْیَتَ سامْپْرَتَمْ آتْمَناکرِشْٹَح سَنْ یِرُوشالَمْنَگَرے یاتْراں کَرومِ، تَتْرَ مامْپْرَتِ یَدْیَدْ گھَٹِشْیَتے تانْیَہَں نَ جانامِ؛
23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.
کِنْتُ مَیا بَنْدھَنَں کْلیشَشْچَ بھوکْتَوْیَ اِتِ پَوِتْرَ آتْما نَگَرے نَگَرے پْرَمانَں دَداتِ۔
24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.
تَتھاپِ تَں کْلیشَمَہَں ترِنایَ نَ مَنْیے؛ اِیشْوَرَسْیانُگْرَہَوِشَیَکَسْیَ سُسَںوادَسْیَ پْرَمانَں داتُں، پْرَبھو رْیِیشوح سَکاشادَ یَسْیاح سیوایاح بھارَں پْراپْنَوَں تاں سیواں سادھَیِتُں سانَنْدَں سْوَمارْگَں سَماپَیِتُنْچَ نِجَپْرانانَپِ پْرِیانْ نَ مَنْیے۔
25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.
اَدھُنا پَشْیَتَ ییشاں سَمِیپےہَمْ اِیشْوَرِییَراجْیَسْیَ سُسَںوادَں پْرَچارْیَّ بھْرَمَنَں کرِتَوانْ ایتادرِشا یُویَں مَمَ وَدَنَں پُنَ رْدْرَشْٹُں نَ پْراپْسْیَتھَ ایتَدَپْیَہَں جانامِ۔
26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;
یُشْمَبھْیَمْ اَہَمْ اِیشْوَرَسْیَ سَرْوّانْ آدیشانْ پْرَکاشَیِتُں نَ نْیَوَرْتّے۔
27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
اَہَں سَرْوّیشاں لوکاناں رَکْتَپاتَدوشادْ یَنِّرْدوشَ آسے تَسْیادْیَ یُشْمانْ ساکْشِنَح کَرومِ۔
28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!
یُویَں سْویشُ تَتھا یَسْیَ وْرَجَسْیادھْیَکْشَنْ آتْما یُشْمانْ وِدھایَ نْیَیُنْکْتَ تَتْسَرْوَّسْمِنْ ساوَدھانا بھَوَتَ، یَ سَماجَنْچَ پْرَبھُ رْنِجَرَکْتَمُولْیینَ کْرِیتَوانَ تَمْ اَوَتَ،
29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;
یَتو مَیا گَمَنے کرِتَایوَ دُرْجَیا ورِکا یُشْماکَں مَدھْیَں پْرَوِشْیَ وْرَجَں پْرَتِ نِرْدَیَتامْ آچَرِشْیَنْتِ،
30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
یُشْماکَمیوَ مَدھْیادَپِ لوکا اُتّھایَ شِشْیَگَنَمْ اَپَہَنْتُں وِپَرِیتَمْ اُپَدیکْشْیَنْتِیتْیَہَں جانامِ۔
31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!
اِتِ ہیتو رْیُویَں سَچَیتَنْیاح سَنْتَسْتِشْٹَتَ، اَہَنْچَ ساشْرُپاتَح سَنْ وَتْسَرَتْرَیَں یاوَدْ دِوانِشَں پْرَتِجَنَں بودھَیِتُں نَ نْیَوَرْتّے تَدَپِ سْمَرَتَ۔
32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.
اِدانِیں ہے بھْراتَرو یُشْماکَں نِشْٹھاں جَنَیِتُں پَوِتْرِیکرِتَلوکاناں مَدھْیےدھِکارَنْچَ داتُں سَمَرْتھو یَ اِیشْوَرَسْتَسْیانُگْرَہَسْیَ یو وادَشْچَ تَیورُبھَیو رْیُشْمانْ سَمارْپَیَمْ۔
33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;
کَسْیاپِ سْوَرْنَں رُوپْیَں وَسْتْرَں وا پْرَتِ مَیا لوبھو نَ کرِتَح۔
34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.
کِنْتُ مَمَ مَتْسَہَچَرَلوکانانْچاوَشْیَکَوْیَیایَ مَدِییَمِدَں کَرَدْوَیَمْ اَشْرامْیَدْ ایتَدْ یُویَں جانِیتھَ۔
35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
اَنینَ پْرَکارینَ گْرَہَنَدْ دانَں بھَدْرَمِتِ یَدْواکْیَں پْرَبھُ رْیِیشُح کَتھِتَوانْ تَتْ سْمَرْتُّں دَرِدْرَلوکانامُپَکارارْتھَں شْرَمَں کَرْتُّنْچَ یُشْماکَمْ اُچِتَمْ ایتَتْسَرْوَّں یُشْمانَہَمْ اُپَدِشْٹَوانْ۔
36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
ایتاں کَتھاں کَتھَیِتْوا سَ جانُنِی پاتَیِتْوا سَرْوَیح سَہَ پْرارْتھَیَتَ۔
37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;
تینَ تے کْرَنْدْرَنْتَح
38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.
پُنَ رْمَمَ مُکھَں نَ دْرَکْشْیَتھَ وِشیشَتَ ایشا یا کَتھا تیناکَتھِ تَتْکارَناتْ شوکَں وِلاپَنْچَ کرِتْوا کَنْٹھَں دھرِتْوا چُمْبِتَوَنْتَح۔ پَشْچاتْ تے تَں پوتَں نِیتَوَنْتَح۔

< Apostlenes-gjerninge 20 >