Apostlenes-gjerninge 20
1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.
Waasoy deccidaappe guye, Phawuloosi ammaniyaa asata xeegisidi entta zoridaappe guye, sarothidi Maqedooniya baanaw keyis.
2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;
He biittaara aadhdhishe qaala odishe asaa daro minthethidaappe guye Girike biittaa bis.
3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.
I yan heedzu ageena uttidi, markkabera Sooriya baanaw qoppidi de7ishin, Ayhudeti bana wodhanaw koyeyssa eridi Maqedooniyara guye simmanaw koyis.
4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.
Phawuloosa moyzidayssati Beeriyappe Pharhusa na7aa Sophaaxirosa, Teselonqefe Arsxirokoosanne Sikonddusa, Derbbefe Gaayoosa, Iisiyappe Tikiqoosa, Xirofimoosanne Ximotiyoosa.
5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;
Hessati sinthe bidi nuna Xiro7aadan naagoosona.
6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.
Nuuni Uytha Baaliya bonchchidaappe guye, Filphisiyuusappe markkabera denddidi, ichchashantho gallasan entta Xiro7aadan gakkidi yan laappun gallas gam77ada.
7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.
Saaminttafe koyro gallasan nuuni uythaa menthanaw shiiqidi de7ishin, Phawuloosi wonttethe baanaw qoppida gisho, enttaw qaala odishe giddi bilahe gakkanaw odaa adussis.
8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.
Nuuni shiiqidi uttida pooqiyan daro poo7oy de7ees.
9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.
Ewuxikoosa giya issi na7atethay maskkoote bolla uttidi, baana dogidi dhiskkis. Phawuloosi oda adussida wode Ewuxikoosi dhiskko eeyidi heedzantho pooqiyappe kunddidi hayqqidayssa asay denthis.
10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.
Shin Phawuloosi wodhdhidi, iya bolla gufannis. Iya idimmidi, “I hayqqibeenna, hirggofite” yaagis.
11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.
Hessafe guye, pude pooqiya bolla keyidi uythaa menthidi mis. Sa7ay wonttana gakkanaw asaas odidaappe guye denddidi bis.
12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.
He paxida naatethaa soo efidi daro ufayttidosona.
13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.
Shin Phawuloosi bana yaappe mokkana mela nuus odida gisho, kasetidi markkabiyakko bidi, Asoosa baanaw denddida. Ays giikko, I tohon baanaw qoppida gisho nuna hessatho kiittis.
14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,
I nuura Asoosan gayttin markkabiyan iya ekkidi Mixiliine bida.
15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.
Wonttetha gallas yaappe denddidi markkabiyan Kiyoosa sinthen de7iya bessaa gakkida; qassi wonttetha gallas Saamose pinnidi kaalliya gallas Miliixe gakkida.
16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.
Phawuloosi Iisiyan daro gam77onna Efesoona matara aadhdhanaw qoppis. Baw dandda7ettiko Phenxeqosxe Baaliya gallas Yerusalaame gakkanaw eesotees.
17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.
Phawuloosi Miliixeppe Efesoona kiittidi woosa keethaa cimata xeegisis.
18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,
Woosa keetha cimati iyaakko yin, enttako hayssada yaagis: “Taani Iisiya gelida koyro gallasappe doomida hinttera de7ida wode ubban waana de7idaakko hintte ereeta.
19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;
Ayhudeti duulatidi ta bolla meto gathikokka taani ashkketethaninne daro afuthan Godaas oothas.
20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,
Dabaabankka hintte keethan keethan hinttena tamaarssishe hinttena maaddiyabaappe issibaakka pacisabiikke.
21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
Taani Ayhudetasinne Ayhude gidonnayssatas nagaraappe Xoossaakko simmana melanne nu Godaa Yesuusa ammanana mela markkattas.
22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,
“Yan tana aybi gakkaneekko erikke, shin ha77i taani Geeshsha Ayyaanas kiitettada Yerusalaame bays.
23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.
Geeshsha Ayyaanay qashoynne waayey tana naageyssa katama ubban taw maarkkattis.
24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.
Shin ta wothaa polanawunne Godaa Yesuus Kiristtoosappe ekkida oosuwa, Xoossaa aadho keehatethaa Wonggelaa markkatteyssa polanaw ta shemppiw pathonnabaada qoodays.
25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.
“Taani ha77ika Xoossaa kawotethaa markkattashe hintte ubbaa giddon yuuyas. Hizappe guye hinttefe oonikka tana be7onnayssa erays.
26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;
Hessa gisho, hinttefe issi uray dhayikkoka ta oyshettonayssa hachchi hinttew geeshshada odays.
27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
Ays giikko, Xoossay oothanaw qoppidabaa ubbaa hinttew aybibaakka ashshonna odas.
28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!
“Ba na7aa suuthan wozida Xoossaa woosa keethaa naagite. Geeshsha Ayyaanay hinttena halaqaa oothidi doorida wudiyasinne hintte huu7iyas naagettite.
29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;
Taani bidaappe guye, wudiyas qadhettonna iita suudhumeti hintte giddo gelanayssa ta erays.
30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
Ammaneyssata bantta geedo kaalethanaw worddo tamaarssiya asati hintte giddofe denddana.
31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!
Hessa gisho, taani heedzu laythi qammanne gallas afuthan hinttena huu7en huu7en minthethidayssa qoppishe naagettite.
32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.
“Ha77ika hinttena minthanawunne geeshsha asaara laatisanaw dandda7iya Xoossaasinne iya aadho keehatetha qaalas hinttena hadara immays.
33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;
“Taani ooppekka bira woykko worqqa woykko afila amottabiikke.
34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.
Taani ta kushen oothada tananne taara de7eyssata koshshidabaa maaddidayssa hinttee, hintte huu7en ereeta.
35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
Hintte hayssada daaburidi oothishe daaburanchchota maaddanayssanne Godaa Yesuusi, ‘Ekkeyssafe immeyssi anjjettidayssa’ gida qaala hintte qoppanaw besseyssa taani hinttena ubbaban bessas” yaagis.
36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
Phawuloosi hessa odi onggidi entta ubbaara gulbbatidi Xoossaa woossis.
37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;
Entti ubbayka Phawuloosa idimmidi yeekkidi yeeridosona.
38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.
I Zaaridi, “Tana be7ekketa” yaagida qaalay entta daro azzanthis. Entti markkabiya gakkanaw iya moyzidosona.
