Apostlenes-gjerninge 20

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

And after the tumult was over, Paul sent for the disciples to him, and having embraced them, departed to go into Macedonia.

2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

And having passed through those parts, and given them much exhortation, he came into Greece.

3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

And when he had spent three months there, the Jews having laid wait for him as he was going to embark for Syria, he determined to return by Macedonia.

4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

And there accompanied him to Asia, Sopater the Berean, and of the Thessalonians Aristarchus and Secundus, and Gaius of Derbe, and Timothy: and the Asiatics,

5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

Tychicus and Trophimus, who went before and stayed for us at Troas.

6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

And after the days of unleavened bread we sailed from Philippi, and came to them at Troas in five days, where we spent seven days.

7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

And upon the first day of the week, when the disciples were assembled together to break bread, Paul being about to depart on the morrow, preached unto them, and continued his discourse till midnight.

8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

And there were many lamps in the upper room where they were assembled.

9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

And a young man named Eutychus, who sat in a window, falling into a deep sleep, as Paul was discoursing for a long time, sunk down and fell from the third story, and was taken up dead.

10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

And Paul went down and leaned over him, and took him up and said, Be not disturbed; for his life is in him.

11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

Then he went up again, and having broken bread and eaten, and conversed with them a considerable time, even till break of day, he departed.

12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

And they brought in the young man alive, and were not a little comforted.

13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

But we went before to the ship, and sailed to Assos, being there to take in Paul: for so he had appointed, designing himself to go on foot.

14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

And as soon as he joined us at Assos, we took him in and came to Mitylene.

15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

And sailing from thence we came the next day over against Chios; and the day following we arrived at Samos, and stopping at Trogyllium, we came the day after to Miletus.

16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

For Paul had determined to sail by Ephesus, that he might not spend time in Asia: for he endeavoured, if it were possible, to be at Jerusalem on the day of Pentecost.

17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

But he sent from Miletus to Ephesus, and called the elders of the church.

18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

And when they were come to him, he said unto them, Ye know in what manner I behaved among you all the time, from the first day that I came into Asia.

19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

Serving the Lord with all humility, and many tears, and trials which befel me by the ambushes of the Jews.

20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

And how I with-held nothing that was useful, but have declared it to you, and have taught you publicly and from house to house:

21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

testifying both to the Jews and Greeks, repentance towards God, and faith in our Lord Jesus Christ.

22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

And now, being constrained by the spirit, behold I am going to Jerusalem, not knowing what will befal me there:

23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

save that the holy Spirit testifieth in every city, that bonds and afflictions await me.

24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

But none of these things move me, nor do I account my life dear, so that I may finish my course with joy, and the ministry which I have received of the Lord Jesus, to testify the gospel of the grace of God.

25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

And now behold I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.

26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

Wherefore I call you to witness this day, that I am clear from the blood of all men.

27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

For I have not failed to declare unto you all the counsel of God.

28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

Take heed therefore to yourselves, and to all the flock, in which the holy Spirit hath appointed you bishops, to feed the church of God, which He purchased with his own blood.

29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

For I know this, that after my departure grievous wolves will enter in among you, not sparing the flock.

30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

And from among yourselves shall men arise, speaking perverse things to draw away disciples after them.

31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

Watch therefore, remembering that for the space of three years I ceased not by night and by day to warn every one with tears.

32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

And now, my brethren, I recommend you to God, and to the word of his grace: who is able to edify you, and to give you an inheritance among all that are sanctified.

33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

I have coveted no one's silver, or gold, or apparel:

34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

and ye yourselves know that these hands have ministred to my necessities, and to those that were with me.

35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

I have shewed you in all things, that by labouring thus ye ought to support the infirm; and to remember the words of the Lord Jesus, who said, It is more blessed to give than to receive.

36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

And when he had said these things, he kneeled down, and prayed with them all.

37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

And they were all much grieved, and fell on Paul's neck, and kissed him: sorrowing most of all at the word which he spake,

38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

that they should see his face no more. And they accompanied him to the ship.