Apostlenes-gjerninge 20
1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.
When the uproar had ceased, Paul sent for the disciples, and, with encouraging words, bade them goodbye, and started on his journey to Macedonia.
2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;
After going through those districts and speaking many encouraging words to the disciples, he went into Greece, where he stayed three months.
3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.
He was about to sail to Syria, when he learned that a plot had been laid against him by the Jews; so he decided to return by way of Macedonia.
4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.
He was accompanied by Sopater the son of Pyrrhus, of Beroea, Aristarchus and Secundus from Thessalonica, Gaius of Derbe, and Timothy, as well as by Tychicus and Trophimus of Roman Asia.
5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;
These men went to Troas and waited for us there;
6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.
while we ourselves sailed from Philippi after the Passover, and joined them five days later at Troas, where we stayed for a week.
7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.
On the first day of the week, when we had met for the Breaking of Bread, Paul, who was intending to leave the next day, began to address those who were present, and prolonged his address till midnight.
8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.
There were a good many lamps in the upstairs room, where we had met;
9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.
and a young man named Eutychus, sitting at the window, was gradually overcome with great drowsiness, as Paul continued his address. At last, quite overpowered by his drowsiness, he fell from the third story to the ground, and was picked up for dead.
10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.
But Paul went down, threw himself upon him, and put his arms round him. “Do not be alarmed,” he said, “he is still alive.”
11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.
Then he went upstairs; and, after breaking and partaking of the Bread, he talked with them at great length till daybreak, and then left.
12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.
Meanwhile they had taken the lad away alive, and were greatly comforted.
13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.
We started first, went on board ship, and sailed for Assos, intending to take Paul on board there. This was by his own arrangement, as he intended to go by land himself.
14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,
So, when he met us at Assos, we took him on board and went on to Mitylene.
15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.
The day after we had sailed from there, we arrived off Chios, touched at Samos the following day, and the next day reached Miletus;
16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.
for Paul had decided to sail past Ephesus, so as to avoid spending much time in Roman Asia. He was making haste to reach Jerusalem, if possible, by the Festival at the close of the Harvest.
17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.
From Miletus, however, he sent to Ephesus and invited the Officers of the Church to meet him;
18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,
and, when they came, he spoke to them as follows: “You know well the life that I always led among you from the very first day that I set foot in Roman Asia,
19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;
serving the Lord, as I did, in all humility, amid the tears and trials which fell to my lot through the plots of the Jews.
20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,
I never shrank from telling you anything that could be helpful to you, or from teaching you both in public and in private.
21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
I earnestly pointed both Jews and Greeks to the repentance that leads to God, and to faith in Jesus, our Lord.
22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,
And now, under spiritual constraint, I am here on my way to Jerusalem, not knowing what will happen to me there,
23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.
except that in town after town the Holy Spirit plainly declares to me that imprisonment and troubles await me.
24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.
But I count my life of no value to myself, if only I may complete the course marked out for me, and the task that was allotted me by the Lord Jesus — which was to declare the Good News of the Love of God.
25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.
And now, I tell you, I know that none of you will ever see my face again — you among whom I have gone about proclaiming the Kingdom.
26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;
Therefore I declare to you this day, that my conscience is clear in regard to the fate of any of you,
27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
for I have not shrunk from announcing the whole purpose of God regarding you.
28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!
Be watchful over yourselves, and over the whole flock, of which the Holy Spirit has placed you in charge, to shepherd the Church of God, which he won for himself at the cost of his life.
29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;
I know that, after my departure, merciless wolves will get in among you, who will not spare the flock;
30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
and from among yourselves, too, men will arise, who will teach perversions of truth, so as to draw away the disciples after them.
31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!
Therefore, be on your guard, remembering how for three years, night and day, I never ceased, even with tears, to warn each one of you.
32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.
And now I commend you to the Lord and to the Message of his Love — a Message which has the power to build up your characters, and to give you your place among all those who have become Christ’s People.
33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;
I have never coveted any one’s gold or silver or clothing.
34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.
You, yourselves, know that these hands of mine provided not only for my own wants, but for my companions also.
35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
I left nothing undone to show you that, labouring as I laboured, you ought to help the weak, and to remember the words of the Lord Jesus, how he said himself — ‘It is more blessed to give than to receive.’”
36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
When Paul had finished speaking, he knelt down and prayed with them all.
37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;
All were in tears; and throwing their arms round Paul’s neck, they kissed him again and again,
38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.
grieving most of all over what he had said — that they would never see his face again. Then they escorted him to the ship.
