Apostlenes-gjerninge 20

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

After the uproar ceased, Paul summoned the disciples, said goodbye, and departed to go to Macedonia.

2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

After going through those regions and encouraging the believers with many words, he came to Greece,

3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

where he stayed for three months. As he was about to set sail for Syria, a plot was made against him by the Jews, so the decision was made to return by way of Macedonia.

4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

Sopater of Berea accompanied him as far as Asia, and so did Aristarchus and Secundus of Thessalonica, Gaius of Derbe, Timothy, and Tychicus and Trophimus of Asia.

5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

These men went on ahead and waited for us in Troas.

6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

But we sailed from Philippi after the Feast of Unleavened Bread, and five days later we came to them at Troas, where we stayed for seven days.

7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

On the first day of the week, as the disciples were gathered together to break bread, Paul addressed them, intending to depart the next day, and he prolonged his message until midnight.

8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

Now there were many lamps in the upper room where we were gathered together,

9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

and a young man named Eutychus, who was sitting on the window sill, sank into a deep sleep while Paul continued speaking for a long time. Overcome by sleep, he fell down from the third story and was picked up dead.

10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

But Paul went down and threw himself on the young man. Taking him in his arms, he said, “Do not be alarmed, for his life is in him.”

11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

Then Paul went back upstairs, and after he had broken bread and eaten, he conversed with the disciples for a long time, until dawn; that was how he departed.

12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

And they brought the boy home alive and were comforted beyond measure.

13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

Then we went to the ship and set sail for Assos, intending to take Paul on board there, for that is what he had arranged, since he himself intended to go by land.

14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

When he met us in Assos, we took him on board and went to Mitylene.

15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

We set sail from there and arrived off Chios on the following day. The next day we reached Samos and stayed in Trogyllium, and the day after that we came to Miletus.

16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

For Paul had decided to sail past Ephesus so as not to spend time in Asia, because he was hurrying to arrive in Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.

17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

From Miletus Paul sent to Ephesus and called for the elders of the church.

18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

When they came to him, he said to them, “You yourselves know how I lived the whole time I was with you, from the day I first set foot in Asia,

19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

serving the Lord with all humility and with many tears and trials, which came upon me because of the plots of the Jews.

20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

You know that I did not hold back from declaring to you anything that was beneficial, and from teaching you in public and from house to house,

21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

testifying to both Jews and Greeks about repentance toward God and faith in our Lord Jesus.

22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

And now, behold, I am going to Jerusalem, compelled by the Spirit, not knowing what will happen to me there,

23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

except that the Holy Spirit testifies in every city that imprisonment and afflictions await me.

24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

But I take no account of these things, nor do I regard my life as precious to myself, if only I may complete my course with joy and the ministry that I received from the Lord Jesus, to testify to the gospel of the grace of God.

25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

“And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about preaching the kingdom of God will see my face again.

26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

Therefore I testify to you this day that I am innocent of the blood of you all.

27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

For I have not held back from declaring to you the whole counsel of God.

28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

So keep watch over yourselves and over the entire flock. The Holy Spirit has appointed you as their overseers, to shepherd the church of our Lord and God, which he obtained with his own blood.

29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

For I know that after my departure fierce wolves will enter in among you, not sparing the flock.

30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

Even from your own number men will rise up, speaking perverse things to draw the disciples away after them.

31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

Therefore be watchful, remembering that, night and day, for three years I did not stop admonishing each one of you, with tears.

32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

And now, brothers, I entrust you to God and to the word of his grace, which is able to build you up and give you an inheritance among all who are sanctified.

33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

I coveted no one's silver, gold, or clothing.

34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

You yourselves know that these hands of mine ministered to my own needs and to the needs of those who were with me.

35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

In all things I have shown you that we must labor in this way and help those who are weak, remembering what the Lord Jesus himself said, ‘It is more blessed to give than to receive.’”

36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

After saying these things, Paul knelt down and prayed with them all.

37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

There was much weeping among them all, and they threw their arms around Paul's neck and kissed him,

38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

being especially grieved over his statement that they would see his face no more. Then they accompanied him to the ship.