Apostlenes-gjerninge 20

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

And after the tumult had subsided, Paul called the disciples to him, and comforted them, and kissed them, and departed, and went into Macedonia.

2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

And when he had travelled over those regions, and had comforted them with many discourses, he proceeded to the country of Greece.

3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

And he was there three months. And the Jews formed a plot against him, when he was about to go to Syria: and he contemplated returning to Macedonia.

4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

And there departed with him, as far as Asia, Sopater of the city Berea, and Aristarchus and Secundus who were of Thessalonica, and Gaius who was of the city of Derbe, and Timothy of Lystra, and of Asia Tychicus and Trophimus.

5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

these proceeded on before us, and waited for us at Troas.

6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

And we departed from Philippi, a city of the Macedonians, after the days of unleavened bread; and proceeded by water and arrived at Troas in five days, and remained there seven days.

7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

And on the first day of the week, when we assembled to break the eucharist, Paul discoursed with them, because he was to depart the next day; and he continued his discourse till midnight.

8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

And there were many lamps burning in the chamber where we were assembled.

9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

And a young man named Eutychus was sitting in a window and listening. And while Paul prolonged his discourse, he sunk into a deep sleep; and, in his sleep, he fell from the third loft, and was taken up as dead.

10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

And Paul went down, and bent over him and embraced him, and said: Be not agitated, for his soul is in him.

11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

And when he had gone up, he broke the bread and tasted it, and discoursed until the morning dawned. And then he departed to go by land.

12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

And they brought the young man alive, and rejoiced over him greatly.

13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

And we went on board the ship, and sailed to the port of Thesos; because, there we were to take in Paul: for so had he bidden us, when he proceeded on by land.

14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

And when we had received him at Thesos, we took him on board ship and proceeded to Mitylene.

15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

And from there, the next day, we sailed over against the island Chios; and again, the next day we arrived at Samos, and stopped at Trogyllium; and on the following day we arrived at Miletus.

16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

For Paul had determined with himself to pass by Ephesus, lest he should be delayed there; because he hasted on, if possible, to keep the day of pentecost in Jerusalem.

17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

And from Miletus, he sent and called the Elders of the church at Ephesus.

18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

And when they had come to him, he said to them: Ye yourselves know, how, at all times, since the first day that I entered Asia, I have been with you;

19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

laboring for God, in great humility, and with tears, amid the trials which beset me from the plottings of Jews:

20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

and I shunned not that which was advantageous to your souls, that I might preach to you, and teach in the streets and in houses,

21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

while I testified to Jews and to Gentiles, as to repentance towards God and faith in our Lord Jesus Messiah.

22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

And now I am bound in spirit, and I go to Jerusalem; and I know not what will befall me there;

23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

except that the Holy Spirit in every city, testifieth to me and saith: Bonds and afflictions await thee.

24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

But my life is accounted by me as nothing, so that I may but finish my course, and the ministration which I have received from our Lord Jesus, to bear testimony to the gospel of the grace of God.

25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

And now, I know that ye will see my face no more, all of you among whom I have travelled and preached the kingdom of God.

26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

I therefore protest to you, this day, that I am pure from the blood of you all.

27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

For I have not shunned to acquaint you with all the will of God.

28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

Take heed therefore to yourselves, and to all the flock over which the Holy Spirit hath established you bishops; that ye feed the church of God, which he hath acquired by his blood.

29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

For I know, that after I am gone, fierce wolves will come in among you, and will have no mercy on the flock.

30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

And also, from among yourselves, there will rise up men speaking perverse things, that they may turn away the disciples to go after them.

31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

Therefore be ye vigilant; and remember, that for three years I ceased not to admonish each one of you, by day and by night, with tears.

32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

And now I commend you to God, and to the word of his grace, which is able to build you up, and to give you an inheritance among all the saints.

33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

Silver, or gold, or garments, I have not coveted.

34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

And ye yourselves, know, that these hands ministered to my wants, and to them that were with me.

35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

And I have showed you all things; that thus it is a duty to labor, and to care for the infirm, and to remember the words of our Lord Jesus; for he hath said, That he is more blessed who giveth, than he who receiveth.

36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

And when he had said these things, he fell on his knees and prayed, and all the people with him.

37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

And there was great weeping among them all. And they embraced him, and kissed him.

38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

And they had the most anguish, because of the word he uttered, that they would see his face no more. And they accompanied him to the ship.