Apostlenes-gjerninge 20

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

And after the tumult had ceased, Paul called to him the disciples, and having embraced them departed to go into Macedonia.

2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

And when he had gone through those regions, and had given them much exhortation, he came into Greece.

3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

And when he had stayed three months, a plot having been laid for him by the Jews as he was about to sail for Syria, he resolved to return through Macedonia.

4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

And there accompanied him as far as Asia, Sopater, son of Pyrrhus, a Beroean; and of the Thessalonians, Aristarchus and Secundus, and Gaius of Derbe, and Timothy; and of Asia, Tychicus and Trophimus.

5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

These having gone forward waited for us at Troas.

6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

But we set sail from Philippi, after the days of unleavened bread, and came to them at Troas in five days, where we abode seven days.

7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

And on the first day of the week, when we had assembled to break bread, Paul discoursed to them, being about to depart on the morrow, and continued the discourse until midnight.

8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

And there were many lamps in the upper room where we had assembled.

9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

And there sat on the window a certain young man named Eutychus, having fallen into a deep sleep; and as Paul was discoursing at great length, he sank down with sleep, and fell from thee third story, and was taken up dead.

10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

But Paul went down and fell on him, and having embraced him, said, Make no lamentations; for his life is in him.

11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

And having gone up again, and broken the bread and eaten, he talked a long while even till break of day, and so departed.

12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

And they brought the young man alive, and were not a little comforted.

13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

We however, going forward to the ship, put to sea for Assos, intending to take in Paul from that place; for so he had appointed, intending himself to go on foot.

14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

And when he met us at Assos, we took him on board, and came to Mitylene;

15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

and sailing thence, we came the following day over against Chios. And the next day we arrived at Samos; and having tarried at Trogyllium, we came the next day to Miletus.

16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

For Paul had determined to sail past Ephesus, that he might not be detained in Asia; for he was hastening, if it were possible for him, to be at Jerusalem on the day of Pentecost.

17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

And from Miletus he sent to Ephesus, and called the elders of the church.

18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

And when they had come to him, he said to them: Ye yourselves know, from the first day that I came into Asia, after what manner I have been with you the whole time,

19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

serving the Lord with all humility, and with tears, and trials which befell me by the plots of the Jews;

20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

how I kept back nothing that was profitable, but have made it known to you, and have taught you publicly, and from house to house;

21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

testifying to both Jews and Greeks repentance toward God, and faith in our Lord Jesus.

22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

And now behold, I go, bound in my spirit, to Jerusalem, not knowing the things that will befall me there;

23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

save that the Holy Spirit witnesseth to me in every city, saying that bonds and afflictions await me.

24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

But I count life of no value to me, so that I may finish my course, and the ministry which I received from the Lord Jesus, to testify the glad tidings of the grace of God.

25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, will see my face no more.

26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

Wherefore I testify to you this day, that I am pure from the blood of all men;

27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

for I have not shunned to declare to you the whole counsel of God.

28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

Take heed therefore to yourselves, and to all the flock over which the Holy Spirit made you overseers, to feed the church of the Lord, which he purchased with his own blood.

29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

For I know this, that after my departure grievous wolves will enter in among you, not sparing the flock.

30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

And from among yourselves will men arise speaking perverse things, to draw away the disciples after them.

31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

Therefore be watchful, and remember that for the space of three years, night and day, I ceased not to warn every one with tears.

32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

And now I commend you to God, and to the word of his grace, who is able to build you up, and to give you an inheritance among all the sanctified.

33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

I have coveted no man's silver, or gold, or apparel.

34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

Ye yourselves know, that these hands ministered to my necessities, and to those that were with me.

35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

In all ways I showed you that so laboring ye ought to support the weak, and to remember the words of the Lord Jesus, that he himself said, It is more blessed to give than to receive.

36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

And having thus spoken, he kneeled down, and prayed with them all.

37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

And they all wept sorely, and fell on Paul's neck, and kissed him;

38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

sorrowing most of all for the word which he had spoken, that they were to see his face no more. And they accompanied him to the ship.