Apostlenes-gjerninge 20

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.

Once the uproar had died down, Paul called the believers together and encouraged them. Then he said goodbye, and left for Macedonia.

2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;

He passed through the area, sharing many words of encouragement with the believers there, and then traveled on to Greece.

3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.

After he had spent three months there and just as he was about to sail to Syria, it was discovered that the Jews were plotting against him. So he decided to return through Macedonia.

4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.

These were the people who traveled with him: Sopater of Berea, the son of Pyrrhus; Aristarchus and Secundus from Thessalonica; Gaius from Derbe; Timothy; Tychicus and Trophimus from the province of Asia.

5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;

They went on ahead and waited for us at Troas.

6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.

After the Feast of Unleavened Bread we sailed from Philippi, and met them five days later in Troas, where we spent a week.

7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.

Paul was speaking on the first day of the week as we gathered together to break bread. He was planning to leave in the morning, and went on speaking until midnight.

8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.

(The upstairs room where we were meeting was lit by many lamps.)

9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.

A young man called Eutychus was sitting in the window, and he began feeling very sleepy. As Paul went on speaking he fell sound asleep and tumbled down from the third story. When they picked him up they found he was dead.

10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.

Paul went down, stretched himself out upon him, and hugged him. “Don't worry, he's alive,” he said.

11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.

Paul went back upstairs, broke bread, and ate together with them. He went on talking with them until dawn came, and then he left.

12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.

They took the young man home alive and well, and were very thankful for this.

13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.

We went on ahead to the ship and sailed to Assos. There we were due to pick up Paul, since that was what he had planned as he decided to travel on foot.

14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,

He did indeed meet us at Assos. We picked him up, and went on to Mitylene.

15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.

Sailing on from there we arrived off Kios, and the next day we stopped briefly at Samos, and the following day we arrived at Miletus.

16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.

Paul had planned to sail on past Ephesus so he wouldn't have to spend time in the province of Asia. He was keen to get to Jerusalem in time for the Day of Pentecost.

17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.

From Miletus Paul sent a message to the elders of the church in Ephesus.

18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,

When they arrived, he told them, “You know how I always behaved while I was with you from the first day I arrived in the province of Asia.

19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;

I served the Lord in humility and in tears. I put up with the troubles and stress caused by the plots of the Jews.

20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,

However, I never held back from sharing with you anything that would be to your benefit, and I taught you in public, going from house to house.

21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.

I witnessed both to Jews and Greeks that it was essential to repent and turn to God, and to trust in our Lord Jesus Christ.

22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,

Now the Spirit is insisting that I go to Jerusalem, and I have no idea what will happen to me there.

23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.

All I know is that in every city I visit the Holy Spirit warns me that prison and suffering are waiting for me.

24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.

But I don't consider my life as worth anything to me. I only want to finish my mission and the ministry that the Lord Jesus gave to me, to witness to the good news of the grace of God.

25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.

Now I am certain that you will not see my face again, you among whom I shared the news of the kingdom.

26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;

So I declare to you today that I am not responsible if anyone is lost.

27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

I didn't hesitate to tell you everything God wants you to know.

28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!

Take care of yourselves and of all the flock, which the Holy Spirit has given to you to supervise. Feed the Lord's church which he bought with his own blood.

29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;

I know that after I leave vicious wolves will come among you, and won't spare the flock.

30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

From among your own group men will rise up perverting what is right and good so they can lead believers to follow them.

31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!

So watch out! Don't forget that for three years I went on instructing all of you night and day, often crying over you.

32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.

Now I commit you in God's care and to the message of his grace, which is able to build you up and provide you with the inheritance that belongs to all who are kept right with him.

33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;

I never had any desire for anyone's silver or gold or clothing.

34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.

You know that I worked with my own hands to provide for my own needs, as well as for those who were with me.

35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.

I have given you an example in everything: work to help those who are weak, remembering the words of the Lord Jesus: ‘It is more blessed to give than to receive.’”

36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.

When he finished speaking, he kneeled down and prayed with all of them.

37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;

They all wept as they hugged and kissed him.

38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.

What upset them the most was what he said about never seeing him again... Then they walked down to the ship with him.