Apostlenes-gjerninge 20
1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.
Niyakamana mbukila, Pawulo wakatuma basikwisya nakamana kubasungwazya. Wakati mwiinke obotu mpawo wakaya kuMakkedoniya.
2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;
Nakayabwenda bwenda akati kazisi ezyo wakambula makani mangi akubasungwazya, wakasika kuGilisi.
3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.
Musule akukkala myezi itatu oko, baJuda bakamuvwiya kuchindi naakalikuyanda kuzubukila kuSiliya, aboobo wakayeya kubweda kayinda kuMakkedoniya.
4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.
Kabaya bumusindikila kuya kusika kuAsiya oko Sopata mwana wa Payilasi waku Bbeliya; Alisitokkasi a Sekkundasi boonse bakazwa kubasyomi baku Tesalonikka; Gayo waku Debbe; Timoti aTikikkasi aTilofilasi waku aSiya.
5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;
Pesi bantu aba bakasanguna kwinka kunembo eesu mpawo bakakutulinda kuTiloyasi.
6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.
Twakayamba kuzwa kuFilipi kuzwa kumazuba achibunge chitakwe buswezyo, mukati kamazuba ali musanu twakasika muTiloyasi nkubakakkede. Oko twakakkala mazuba ali musanu aabili.
7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.
Mubuzuba butanzi bwamviki, awo katubungene amwi mukukomona chibunge, Pawulo wakambula kubazumini. Walikubamba kuzwa mubuzuba butobela, wakabamba nkani yakwe kusikila akati kabusiku.
8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.
Mwakali malampi miingi mun'anda yakujulu mutwakabungene.
9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.
Mumpulunguzyo kwakkede mukubusi utegwa Utikkasi, oyo wakali mungonzi mpati. Awo Pawulo mbwakadonselela kwambula, oyu mukubusi wachili koona, wakawida ansi kuzwa kunganda yatatu kuzwa kujulu wakabwezwa ulifwide.
10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.
Pesi Pawulo wakaseluka ansi, wasika ali nguw walyolola akumubukata. Elyo wati, “Mutachinyemi limbi nkambo uchili muumi”.
11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.
Mpawo wakabweeda lubo kunganda yakujulu wakukomona chibunge mpawo walya. Musule akwambula chindi chilamfu kusikila kubuchedo, wakayinka.
12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.
Bakabozya mukubusi kali muumi bakawumbilizigwa kapati.
13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.
Iswe lwesu twakayinka kunembo lya Pawulo abwato twazubukila kuAsosi, mputwali kuyeya kwenda amwi a Pawulo. Ezi nzyakayandide kuchita, nkambowakayelede kwenda amawulu.
14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,
Nakatuswania kuAsosi, twakamunjizya mubwato mpawo twayaMetileni.
15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.
Mpawo twakayamba kuzwa ooko mpawo twakakusika buzuba butobela oko kubambene akasuwa kaKkiyosiizuba litobela twakasika aka suwa ka Samo, mpawo izuba litobela twakasika kumunzi waku Melitasi.
16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.
Nkambo Pawulo wayeya kuyamba kayinda kuEfeso, kuti atakabi achindi chilamfu mu Eziya, nkambo wakali kufwambananina kuya ku Jelusalema kafwambanina buzuba bwapentekkositi niinga chakakonzeka kuti achite bobo.
17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.
Kuzwa ku Melitasi wakatuma bantu ku Efeso kuti bakamwitile baalu bambungano.
18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,
Nibakasika kulinguwe, wakati kuli mbabo, “Inywe lwanu mulizi, kuzwa kubuzuba buzuba butaanzi nindakalyata ino lyangu mu Eziya, ambunoli kali kukkala andinywe.
19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;
Ndakaya kunembo akubelekela mwami amoyo woonse, amisozi, mpawo amasunko akandibeda, nkambo kamanz abama Juda.
20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,
Mulizi mbundatakamusisila abunini kumwambila makani amwelede, ambundakamuyisya aakati kabantu mpawo akuzwa kunganda akunganda.
21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.
Ndakali kubalungunwida baJuda aba Heleni atala akusandukila kuli Leza mpawo akuba alusyomo muMwami wesu Jesu.
22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,
Lino amubone, ndaya kuJelusalema ndangidwe mumuya, nsizi pe zintu zitakachitike kuli ndime oko,
23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.
kunze kwakuti Muuya Usalala undambile kuti mumyunzi yonse kuti insimbi yamapenzi zili ndilindilide.
24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.
Pesi nsikomezyi buumi bwangu kuli ndime ndimwini, kunze kwakukuti ndibeleke akumaninsya mulimu ngundakatumbula kuzwa kuMwami Jesu, kandilungununa makani mabotu aluzyalo lwaLeza.
25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.
Lino amubone, ndilizi kuti nywe moonse, akati kanu mbindakendela kandamb bwami, tamuchikabuboni limbi busyu bwangu.
26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;
Nkikako ndipa bukamboni obuno buzuba, kuti nsikwe mulandu aganzi lyamuntu naba umwi.
27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.
Nkambo tendakaleka abuninikumwambila koonse kuyanda kwaLeza.
28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!
Nkikako amuchenjele lwanu, antoomwe abutanga obo Muuya Usalala mbwakamusalila kuba bendelezi. Amuchenjele mukwembela imbungano yaLeza, njakawula aganzi lyakwe. Kwindila muganzi lyamwanawakwe mwini.
29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;
Ndilizi kuti ndazwa biyo, bawumpe balasika akati kanu alimwi tabakobuleka butanga.
30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.
Ndilizi kuti nikuba kuzwa akati kanu bamwi bantu balabuka akwambula makani mabi kuti bagwisye basikwiya babo.
31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!
Nkikako amulinde. Muyeye kuti kwaminyaka itatu nsikalekede kumulaya umwi awumwi sikati amansiku amisozi.
32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.
Lino ndamupeda kuliLeza akujwi lya luzyalo lwakwe, lukonzya kumuyaka akumupa lukono akati kababo bakasalazigwa.
33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;
Takwe muntu ngundakanyeya nsiliva yakwe, ngolida, nikuba chizwaato.
34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.
Inywe lwanu mulizi kuti aya maboko akabeleka zyakuliyanda ndime. Antoomwe azyababo bali antoomwe andime.
35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.
Muzintu zyoonse ndakaba chitondezyo chambumukonzya kugwasya batajisi nguzu, zyakulibelekela, kuyeya makani amwami Jesu, makani ngakamba we lwakwe, “Kulilongezedwe kupa kwiinda kutambula”.
36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.
Nakamana kwambula munzila eeyi wakafugama wakomba ambabo boonse.
37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;
Kwakaba kulilisya mpawo bambundila Pawulo akumumyonta.
38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.
Bakaba akuwusa boonse anzyakamba, kuti tabachizoboni busyu bwakwe ilubo. Mpawo bakamusindikila kubwaato.
