Apostlenes-gjerninge 2
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
Əmdi «orma ⱨeyt» künining waⱪti-saiti toxⱪanda, bularning ⱨǝmmisi Yerusalemda bir yǝrgǝ jǝm bolƣanidi.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
Asmandin tuyuⱪsiz küqlük xamal soⱪⱪandǝk bir awaz anglinip, ular olturuwatⱪan ɵyni bir aldi.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
Ot yalⱪunidǝk tillar ularƣa kɵrünüp, ularning ⱨǝrbirining üstigǝ tarⱪilip ⱪondi.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
Ularning ⱨǝmmisi Muⱪǝddǝs Roⱨⱪa toldurulup, Roⱨ ularƣa sɵz ata ⱪilixi bilǝn ular namǝlum tillarda sɵzligili turdi.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
U qaƣda, asman astidiki barliⱪ ǝllǝrdin kǝlgǝn nurƣun ihlasmǝn Yǝⱨudiy ǝrlǝrmu Yerusalemda turuwatⱪanidi.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
Əmdi [etiⱪadqilarning] bu awazi anglinip, top-top adǝmlǝr xu yǝrgǝ jǝm boluxti ⱨǝmdǝ [etiⱪadqilarning] ɵzliri turuxluⱪ jaydiki tillarda sɵzlixiwatⱪanliⱪini anglap, tengirⱪap ⱪelixti.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
Ular ⱨǝyran bolup tǝǝjjüplinip: — Ⱪaranglar, sɵzlixiwatⱪanlarning ⱨǝmmisi Galiliyǝliklǝrƣu?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
Ⱪandaⱪlarqǝ ularning bizning ana yurtimizdiki tillirimizda sɵzlixiwatⱪanliⱪini anglawatⱪandimiz?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Arimizda Partiyalar, Medialar, Elamlar, xundaⱪla Mesopotamiyǝ, Yǝⱨudiyǝ, Kapadokiya, Pontus, Asiya,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
Frigiyǝ ⱨǝm Pamfiliyǝ, Misir, Liwiyǝning Kurinigǝ yeⱪin jayliridin kǝlgǝnlǝr, xuningdǝk muxu yǝrdǝ musapir bolup turuwatⱪan Rim xǝⱨiridin kǝlgǝnlǝr — Yǝⱨudiylar bolsun, Tǝwrat etiⱪadiƣa kirgǝnlǝr bolsun, Kretlar wǝ Ərǝblǝr bolsun, ⱨǝmmimiz ularning Hudaning ⱪilƣan uluƣ ǝmǝllirini bizning ana tillirimizda sɵzlǝwatⱪanliⱪini anglawatimiz! — deyixti.
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
Ular ⱨang-tang ⱪelip alaⱪzadilik bilǝn bir-birigǝ: — Bu zadi ⱪandaⱪ ixtu? — deyixti.
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
Əmma bǝzilǝr: — Bular yengi xarab bilǝn obdanla mǝst bolup ⱪaptu! — dǝp mǝshirǝ ⱪilixti.
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
Əmma Petrus ⱪalƣan on birǝylǝn bilǝn ornidin turup, awazini kɵtürüp kɵpqilikkǝ mundaⱪ dedi: — Əy Yǝⱨudiyǝdikilǝr wǝ Yerusalemda barliⱪ turuwatⱪanlar! Bu ix silǝrgǝ mǝlum bolƣayki, sɵzlirimgǝ ⱪulaⱪ selinglar!
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
Bular silǝr oyliƣandǝk mǝst ǝmǝs, qünki ⱨazir pǝⱪǝt ǝtigǝn saǝt toⱪⱪuz boldi.
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
Əmǝliyǝttǝ bu dǝl Yoel pǝyƣǝmbǝr arⱪiliⱪ aldin eytilƣan xu ixtur:
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
— «Huda mundaⱪ dedi: «Mǝn ahirⱪi künlǝrdǝ Ɵz Roⱨimni barliⱪ ǝt igiliri üstigǝ ⱪuyimǝn; Silǝrning oƣul-ⱪizliringlar wǝⱨiylik bexarǝt yǝtküzidu, Silǝrning yigitliringlar ƣayibanǝ alamǝt kɵrünüxlǝrni kɵridu; Silǝrning ⱪeriliringlar alamǝt qüxlǝrni kɵridu;
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
Bǝrⱨǝⱪ, xu künlǝrdǝ ⱪullirim üstigimu, dedǝklirim üstigimu Roⱨimni ⱪuyimǝn, ular bexarǝt yǝtküzidu.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
Mǝn yuⱪirida asmanlarda karamǝt ixlar, tɵwǝndǝ, zeminda mɵjizilik alamǝtlǝrni, Ⱪan, ot, is-tütǝk tüwrüklirini kɵrsitimǝn.
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
Rǝbning uluƣ ⱨǝm karamǝt-xǝrǝplik küni bolmiƣuqǝ, Ⱪuyax ⱪarangƣuluⱪⱪa, Ay ⱪanƣa aylandurulidu.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
Ⱨǝm xu qaƣda xundaⱪ ǝmǝlgǝ axuruliduki, Rǝbning namini qaⱪirip nida ⱪilƣanlarning ⱨǝmmisi ⱪutⱪuzulidu».
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
Əy Israillar, muxu sɵzlǝrni anglanglar. Nasarǝtlik Əysa bolsa, Huda aranglarda u arⱪiliⱪ kɵrsǝtkǝn ⱪudrǝtlik ǝmǝllǝr, karamǝtlǝr wǝ mɵjizilik alamǝtlǝr bilǝn silǝrgǝ tǝstiⱪliƣan bir zat — bu ixlar ⱨǝmminglarƣa mǝlum —
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
u kixi Hudaning bekitkǝn mǝⱪsiti wǝ aldin’ala bilixi boyiqǝ satⱪunluⱪⱪa uqrap tutup berilgǝndin keyin, silǝr uni Tǝwrat ⱪanunisiz yürgǝn adǝmlǝrning ⱪoli arⱪiliⱪ krestlǝp ɵltürgüzdünglar.
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
Lekin Huda uni ɵlümning azablarning ilkidin azad ⱪilip ⱪayta tirildürdi. Qünki ɵlümning uni tutⱪun ⱪilixi ⱨǝrgiz mumkin ǝmǝs.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
Dawut [Zǝburda] u toƣruluⱪ mundaⱪ aldin eytⱪan: «Mǝn Pǝrwǝrdigarni ⱨǝrdaim kɵz aldimda kɵrüp keliwatimǝn; U ong yenimda bolƣaqⱪa, Mǝn ⱨǝrgiz tǝwrǝnmǝymǝn.
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
Xunga mening ⱪǝlbim huxallandi, Mening tilim xadlinip yayridi; Mening tenim ümid-arzu iqidǝ turidu;
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
Qünki Sǝn jenimni tǝⱨtisarada ⱪaldurmaysǝn, Xundaⱪla Sening Muⱪǝddǝs Bolƣuqungƣa qirixlǝrni kɵrgüzmǝysǝn. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
Sǝn manga ⱨayat yollirini kɵrsǝtkǝnsǝn; Ⱨuzurung bilǝn meni xad-huramliⱪⱪa tolup taxⱪuzisǝn».
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
Ⱪerindaxlar, mǝn atimiz [padixaⱨ] Dawut toƣruluⱪ ⱨeq ikkilǝnmǝy xuni eytimǝnki, u ɵldi wǝ uning ⱪǝbrisi bügünki küngiqǝ arimizda bar.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
Əmdi u pǝyƣǝmbǝr bolup, Hudaning uning tǝhtigǝ olturuxⱪa ɵz puxtidin birǝylǝnni turƣuzuxⱪa ⱪǝsǝm bilǝn wǝdǝ bǝrgǝnlikini bilǝtti.
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
U Mǝsiⱨning [ɵlgǝndin keyin] tirildürülidiƣinini aldin’ala kɵrüp yǝtkǝn wǝ bu munasiwǝt bilǝn Mǝsiⱨning tǝⱨtisarada ⱪaldurulmaydiƣinini wǝ tenining qirimǝydiƣinini tilƣa alƣan. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
Huda dǝl bu Əysani ɵlümdin tirildürdi, wǝ ⱨǝmmimiz bu ixning guwaⱨqilirimiz.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
U Hudaning ong yenida xan-xǝrǝp iqidǝ olturƣuzulup, xundaⱪla Ata wǝdǝ ⱪilƣan Muⱪǝddǝs Roⱨni ⱪobul ⱪilip, ⱨazir kɵrüwatⱪan ⱨǝm anglawatⱪanliringlarni tɵküp [bizlǝrgǝ] qüxürdi.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
Qünki Dawut ɵzi ǝrxkǝ qiⱪⱪan ǝmǝs; lekin u munu sǝzlǝrni [Zǝburda] eytⱪan: — «Pǝrwǝrdigar mening Rǝbbimgǝ eyttiki: — «Mǝn sening düxmǝnliringni tǝhtipǝring ⱪilmiƣuqǝ, Mening ong yenimda olturƣin!»».
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
Xuning üqün, pütkül Israil jǝmǝtidikilǝr xuni ⱪǝt’iy bilsunki, Huda silǝr krestligǝn dǝl uxbu Əysani ⱨǝm Rǝb ⱨǝm Mǝsiⱨ ⱪilip tiklidi!».
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
Bu sɵzlǝr angliƣanlarning yürikigǝ sanjilƣandǝk ⱪattiⱪ tǝgkǝn bolup ular Petrus wǝ baxⱪa rosullardin: — I ⱪerindaxlar, undaⱪta biz nemǝ ⱪiliximiz kerǝk? — dǝp soraxti.
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
Petrus ularƣa: — Towa ⱪilinglar, ⱨǝrbiringlar Əysa Mǝsiⱨning namida gunaⱨliringlarning kǝqürüm ⱪilinixi üqün qɵmüldürüxni ⱪobul ⱪilinglar wǝ xundaⱪ ⱪilsanglar Hudaning iltipati bolƣan Muⱪǝddǝs Roⱨ silǝrgǝ ata ⱪilinidu.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
Qünki bu wǝdǝ silǝrgǝ wǝ silǝrning baliliringlarƣa, yiraⱪta turuwatⱪanlarning ⱨǝmmisigǝ, yǝni Pǝrwǝrdigar Hudayimiz ɵzigǝ qaⱪirƣanlarning ⱨǝmmisigǝ ata ⱪilinidu.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
Petrus yǝnǝ nurƣun baxⱪa sɵzlǝr bilǝn ularni agaⱨlandurup ularƣa: — Silǝr ɵzünglarni bu iplas dǝwrdin ⱪutⱪuzunglar! — dǝp jekilidi.
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
Xuning bilǝn uning sɵzini ⱪobul ⱪilƣanlar qɵmüldürülüxti. Xu küni [jamaǝtkǝ] ⱪoxulƣanlar üq mingqǝ kixi idi.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
Ular ɵzlirini izqil ⱨalda rosullarning tǝlimigǝ, [etiⱪadqilarning] birlik-ⱨǝmdǝmlikigǝ, nanni oxtuxⱪa wǝ dualarƣa beƣixlidi.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
Wǝ ⱪorⱪunq ularning ⱨǝrbirining üstigǝ qüxti wǝ rosullarning wasitisi bilǝn nurƣun karamǝtlǝr wǝ mɵjizilik alamǝtlǝr yüz bǝrdi.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
Pütün etiⱪadqilar dawamliⱪ jǝm bolup billǝ yaxap, barliⱪini ortaⱪ tutuxti.
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
Ular mal-mülüklirini setip, pulini ⱨǝrkimning eⱨtiyajiƣa ⱪarap ⱨǝmmisigǝ tǝⱪsim ⱪilixatti.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
Ular ⱨǝr küni ibadǝthana ⱨoylisiƣa bir niyǝttǝ jǝm boluxatti, ɵy-ɵylǝrdǝ huxal-huramliⱪ wǝ aⱪ kɵngüllük bilǝn ortaⱪ ƣizalinixip, nanni oxtup yeyixip,
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
Hudaƣa mǝdⱨiyǝ oⱪuxatti; ular pütkül halayiⱪning izzitigǝ sazawǝr boldi. Rǝb ⱨǝr küni ⱪutⱪuzuluwatⱪanlarni jamaǝtkǝ ⱪoxatti.
