< Apostlenes-gjerninge 2 >
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
Nai ikapika luhiku nula Pentekoste, ihi ai akoli palung'wi kipango king'wi.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
Kupumpugiilya ukapumila mulilo kupuma kilunde anga ng'wega utaki. ukizulya ito lihi nai amoli ikiie.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
Papo ikapumila nimi, anga nia moto, igalanukile, ikatula migulya ao kila ung'wi ao.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
Ni enso ihi akizuligwa nu Ng'wau Ng'welu nu kandya kuligitya ku ntambu ingiiza, anga uu uNg'wau Ng'welu nai ua kendepile kuligitya.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
Itungili ai akoli Ayahudi nai atulaa ikiie ku Yerusalemu, akulya Itunda, kupuma kila ingu pihi ilunde.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
iMililo iyi nai igigwe, idale nila antu likapemya palung'wi hangi ikaze akete u witumbi ku nsoko kila u muntu ai uigulye akuligitya ku ntambu akwe mukola.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
Akalangula nu ku kuilwa, enso ai aligitilye, “Tai, awa ihi nia kuligitya shanga Agalilaya?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
Ku niki usese ku uija, kila u ng'wi ku ntambu ni ku tugeeigwe ni nyenso?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Aparthia ni Amedi ni Aelamu, ni awo ni ikiie ku Mesopotamia, Uyahudi, ni Kapadokia, nu mu Ponto ni Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
mu Frigia, Pamfilia, mu Misri, ni nkika a Libya ga ni Kirene, ni aziila kupuma ku Rumi,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
Ayahudi ni alokole, Akrete ni Arabu, ku uija akuligitya mu ntambu ni yitu kutula mulimo nua uhumi nuang'wa Itunda.”
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
Ihi ai atulaa alangula nu ku limangiiligwa; ai itambuuie enso ku enso, “Iki kikete ndogoelyo kii?”
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
Kuiti i auya ai akunile azeligitya, “Awa izuigwe ku magai mageni.”
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
Kuiti uPetro akimika palung'wi ni awo ni ikumi na ung'wi, akitunta, aka atambuila, “Antu a Yudea ni ihi ni ikiie apa mu Yerusalemu, ili likumukile kitalanyu, tegeelyi ku ukendegeeli i makani ane.
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
Antu awa shanga agaile anga ni musigile, ku nsoko isaa izi ingi kidaudau saa tatu,
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
Kuiti ili ai latulaa latambulwaa kukiila munyakidagu uYoeli.
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
Yikatula mu mahiku a mpelo; Itunda uligitilye, nikahunula u Ng'wau Ng'welu nu ane ku antu uhi, Ana anyu ni ananso anyu akupumya unyakidagu, ahumba anyu akihenga muloto, ni anyampala anyu akulota ndoti.
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
Uu uu migulya a anyamilimo ane ni anyamilimo ane nia kisungu mu mahiku nanso, nikahunula u Ng'wau Ng'welu nuane, nienso akulota.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
Nikalagiila ukuilwa migulya milunde ni kilingasiilyo pihi mihi, sakami, moto, nu utunki nua lyuki.
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
Ni lyoa likukailwa kutula kiti nu ng'weli kutula sakami, ze ikili kupembya i siku kuu hangi naukuilwa nua Mukulu.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
yikatula nia kina kila ung'wi niiza wilitanga i lina nila Mukulu ukugunika,'
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
Antu a Israeli, tegeelyi imakani aya; uYesu nua ku Nazareti, ng'wana adamu nai ukaminkiigwe nu Itunda kitalanyu ku ntendo nia uhumi nu ukuilwa, ni ilingasiilyo naza Itunda kukiila ng'wenso pa kati anyu, anga unyenye akoli ni mulingile.
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
Kunsoko a masigo nai asigiiwe puma ng'wandyo, nu uhugu nuang'wa Itunda, ai upumigwe, nu nyenye, ku mikono a antu niabipya, ai mimagilye nu kumubulaga,
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
naiza Itunda ai umunyansue, akauheja u uwai nua nsha kitalakwe, ku nsoko shanga ai ihumikile kitalakwe kuhumiiligwa nu wenso
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
Iti gwa uDaudi ukuligitya kutula u ng'wenso, 'Ai numihengile nu Mukulu mahiku ihi ntogeela a usu nuane, ung'wenso ukoli mukono nuane nua kigoha iti gwa shanga kuhumbeeligwa.
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
Ku lulo i nkolo nane ai atulaa nu ulowa nu lulimi nulane lukuloeeligwa. Ga nu muili nuane ukikie mu ukamatiku.
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs )
Shanga ukuleka u umi nuane ulongole ku ulungu, ang'wi shanga ukulekela u Ng'welu nuako kihenga i kiolu. (Hadēs )
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
Uewe uikile kihenga kitalane i nzila a upanga; uku ntendeela nizule ulowa ntongeela a usu nuako,'
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
Anyandugu, nihumile kuligitya kitalanyu ku ukamatiku kutula Tata nuitu uDaudi; nuanso ai ukule nu kuikwa, ni kibiila kakwe kikoli palung'wi nu sese ga ni iti lelo.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
Iti gwa, aiwatuile munyakidagu hangi ai ulingile kina Itunda ai walapaa ku ilapo ni lakwe, kina ukuika ung'wi mu utuugwa nuakwe mi ituntu nila ukulu.
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs )
Ai wakayaa kihenga, hangi akaligitya kutula wiukigwa nuang'wa Kristo, 'ang'wi aiwatulaa shanga ulekilwe ku ulungu, ang'wi muili nuakwe shanga ai uoile.' (Hadēs )
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
Uyu uYesu - Itunda ai umiukilye, naiza usese kihi ingi akuiili.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
Ku lulo, anga watule unyansuwe mu mukono nua kigoha nuang'wa Itunda, hangi angaitule wasingiilya ilago nila Ng'wau Ng'welu kupuma kung'wa Tata, nuanso ai udubunkilye ilago ili, naiza unyenye mukihenga nu kija.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
Kuiti uDaudi shanga ai ulumile kulongola ki lunde, kuiti ukuligitya, 'MUKULU ai uligitilye ku Mukulu nuane,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
“ikie mukono nuane nua kigoha, kupikiila ni nika azipya i alugu ako kutula ituntu kusoko a mugulu ako.
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
Ku lulo ito lihi nila Israeli ni lilinge ku kulu kuulu kina Itunda umuzipilye Nuanso kutula Mukulu hangi Kristo, uyu uYesu naiza mu magilye.”
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
Itungili nai akija nianso, akasonswa munkolo niao, akamuila uPetro ni itumi i auya, Aluna, kitume ntuni?”
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
Nu Petro aka atambuila, “Ili itunu hangi Mogigwe, kila ung'wi nuanyu, mu lina nilang'wa Yesu Kristo ku nsoko a ulekelwa nua milandu anyu, hangi mukusingiilya ikipegwa nika Ng'wau Ng'welu.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
Kuiti kitalanyu ingi wigombya, nu ku ana anyu nu ku awo ihi niakoli kuli, antu idu ku ngele Mukulu Itunda nuitu nuikaitanga.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
Ku makani idu ai ukuiie nu kua sinja; ai uligitilye, “Iguni mupume mu ulelwa uwu nu ubibi.”
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
Uugwa akamasingiiltya i makani akwe hangi akogigwa, papo akongeeleka mu luhiku nulanso anga umi magana a nzogu ataatu.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
Akalongoleka mu umanyisigwa nua itumi numu muhangu, mu ku uega u mukate nu mu malompi
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
Woa ukapembya mu kila umi, nu ukuilwa widu ni ilingasiilyo yikitung'wa kukiila itumi.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
Ihi nai ahuiie ai akoli palung'wi nu kutula ni intu niao ku palung'wi,
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
hangi ai aguiye i intu nu usali nuao nu komolania ku ihi kimpyana nu u ula nua kila ung'wi.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
Iti gwa mahiku ze yakilaa mahiku ai alongolekile azeatulaa ni isigo ling'wi mi itekeelo, hangi ai auegile u mukate mu ito, hangi ai ihanguie indya ku ulowa nu uliuki nua nkolo.
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
ai amulumbiiye Itunda hangi aze akete u ugombigwa ni antu ihi. uMukulu ai uongeeye mahiku ku mahiku naza atulaa akugunwa.