Apostlenes-gjerninge 2
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
In the course of the Festival at the close of the Harvest the disciples had all met together,
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
when suddenly there came from the heavens a noise like that of a strong wind rushing by; it filled the whole house in which they were sitting.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
Then there appeared tongues of what seemed to be flame, separating, so that one settled on each of them;
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
and they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak with strange ‘tongues’ as the Spirit prompted their utterances.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
Now there were then staying in Jerusalem religious Jews from every country in the world;
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
and, when this sound was heard, numbers of people collected, in the greatest excitement, because each of them heard the disciples speaking in his own language.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
They were utterly amazed, and kept asking in astonishment: “What! Are not all these men who are speaking Galileans?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
Then how is it that we each of us hear them in our own native language?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Some of us are Parthians, some Medes, some Elamites; and some of us live in Mesopotamia, in Judea and Cappadocia, in Pontus and Roman Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
in Phrygia and Pamphylia, in Egypt and the districts of Libya adjoining Cyrene; some of us are visitors from Rome,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
either Jews by birth or converts, and some are Cretans and Arabians — yet we all alike hear them speaking in our own tongues of the great things that God has done.”
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
They were all utterly amazed and bewildered. “What does it mean?” they asked one another.
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
But there were some who said with a sneer: “They have had too much new wine.”
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
Then Peter, surrounded by the eleven other Apostles, stood up, and, raising his voice, addressed the crowd. “Men of Judea,” he began, “and all you who are staying in Jerusalem, let me tell you what this means. Mark well my words.
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
These men are not drunk, as you suppose; for it is only now nine in the morning! No!
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
This is what is spoken of in the prophet Joel —
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
‘It shall come about in the last days,’ God says, ‘That I will pour out my Spirit on all mankind; Your sons and your daughters shall become Prophets, Your young men shall see visions, And your old men dream dreams;
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
Yes, even on the slaves — for they are mine — both men and women, I will in those days pour out my Spirit, And they shall become Prophets;
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
And I will show wonders in the heavens above, And signs on the earth below — Blood and fire and mist of smoke;
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
The sun shall become darkness, And the moon blood-red, Before the Day of the Lord comes — that great and awful day.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
Then shall every one who invokes the Name of the Lord be saved.’
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
Men of Israel, listen to what I am saying. Jesus of Nazareth, a man whose mission from God to you was proved by miracles, wonders, and signs, which God showed among you through him, as you know full well —
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
He, I say, in accordance with God’s definite plan and with his previous knowledge, was betrayed, and you, by the hands of lawless men, nailed him to a cross and put him to death.
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
But God released him from the pangs of death and raised him to life, it being impossible for death to retain its hold upon him.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
Indeed it was to him that David was referring when he said — ‘I have had the Lord ever before my eyes, For he stands at my right hand, that I should not be disquieted.
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
Therefore my heart was cheered, and my tongue told its delight; Yes, even my body, too, will rest in hope;
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
For thou wilt not abandon my soul to the Place of Death, Nor surrender me, your holy one, to undergo corruption. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
Thou have shown me the path to life, Thou wilt fill me with gladness in your presence.’
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
Brothers, I can speak to you the more confidently about the Patriarch David, because he is dead and buried, and his tomb is here among us to this very day.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
David, then, Prophet as he was, knowing that God ‘had solemnly sworn to him to set one of his descendants upon his throne,’ looked into the future,
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
and referred to the resurrection of the Christ when he said that ‘he had not been abandoned to the Place of Death, nor had his body undergone corruption.’ (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
It was this Jesus, whom God raised to life; and of that we are ourselves all witnesses.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
And now that he has been exalted to the right hand of God, and has received from the Father the promised gift of the Holy Spirit, he has begun to pour out that gift, as you yourselves now see and hear.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
It was not David who went up into Heaven; for he himself says — ‘The Lord said to my master: “Sit on my right hand,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Till I put your enemies as a footstool under thy feet.”’
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
So let the whole nation of Israel know beyond all doubt, that God has made him both Lord and Christ — this very Jesus whom you crucified.”
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
When the people heard this, they were conscience-smitten, and said to Peter and the rest of the Apostles: “Brothers, what can we do?”
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
“Repent,” answered Peter, “and be baptized every one of you in the Faith of Jesus Christ for the forgiveness of your sins; and then you will receive the gift of the Holy Spirit.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
For the promise is for you and for your children, and also for all those now far away, who may be called by the Lord our God.”
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
With many other words Peter enforced his teaching, while the burden of his exhortations was — “Save yourselves from the perverse spirit of this age.”
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
So those who accepted his teaching were baptized, and about three thousand people joined the disciples on that day alone.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
They devoted themselves to the teaching of the Apostles and to the Common Life of the Church, to the Breaking of the Bread and to the Prayers.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
A deep impression was made upon every one, and many wonders and signs were done at the hands of the Apostles.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
All who became believers in Christ held everything for the common use;
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
they sold their property and their goods, and shared the proceeds among them all, according to their individual needs.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
Every day they devoted themselves to meeting together in the Temple Courts, and to the Breaking of Bread at their homes, while they partook of their food in simple-hearted gladness, praising God, and winning the good-will of all the people.
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
And the Lord daily added to their company those who were in the path of Salvation.
