Apostlenes-gjerninge 2
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
And when the days of pentecost were fully come, while they were all assembled together,
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
suddenly there was a sound from heaven, as of a violent wind; and the whole house where they were sitting was filled with it.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
And there appeared to them tongues, which were divided like flame; and they rested upon each of them.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
And they were all filled with the Holy Spirit, and began to speak in diverse languages, as the Spirit gave them to speak.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
Now there were resident at Jerusalem persons who feared God, Jews from all the nations under heaven.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
And when that sound occurred, all the people collected together; and they were agitated, because they every one heard them speaking in their own languages.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
And they were all astonished, and wondered, saying one to another: All these who speak behold, are they not Galileans?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
And how do we hear, each his own language, in which we were born?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, and Medes, and Elamites, and those dwelling between the rivers, Jews and Cappadocians, and those from the region of Pontus and of Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
and those from the region of Phrygia, and of Pamphylia, and of Egypt, and of the parts of Lybia near Cyrene, and those who have come from Rome, Jews and proselytes;
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
and those from Crete, and Arabians. Lo, we hear them speak in our own languages the wonders of God.
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
And they all wondered and were astonished, saying one to another: From whom is this thing?
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
Others however ridiculed them, saying: They have drunken new wine, and are intoxicated.
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
And afterwards Simon Cephas rose up, with the eleven legates, and elevated his voice, and said to them: Men, Jews, and all ye that reside at Jerusalem; be this known to you, and hearken ye to my words.
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
For these are not intoxicated, as ye suppose: for lo, it is yet but the third hour.
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
But this is what was spoken by Joel the prophet:
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
It shall be in the last days, saith God, that I will pour my Spirit upon all flesh: and your sons shall prophesy, and your daughters and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams.
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
And upon: my servants and my handmaids will I pour my Spirit, in those days, and they shall prophesy.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
And I will give signs in heaven, and prodigies on earth, blood, and fire, and vapor of smoke.
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
And the sun shall be turned into darkness, and the moon into blood, before that great and fearful day of the Lord come.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
And it shall be, that whoever will call on the name of the Lord, shall live.
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
Men, sons of Israel, hear ye these words: Jesus the Nazarean, a man made manifest among you by God, by those deeds of power and prodigies which God wrought among you by his hand, as ye yourselves know;
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
him, being hereto appointed by the prescience and the good pleasure of God, ye have delivered into the hands of the wicked; and have crucified and slain.
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
But God hath resuscitated him, and hath loosed the cords of the grave; because it could not be, that he should be held in the grave.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
For David said of him: I foresaw my Lord at all times; for he is on my right hand, so that I shall not be moved.
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
Therefore my heart doth rejoice, and my glory exult, and also my body shall abide in hope.
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
For thou wilt not leave my soul in the grave, nor wilt thou give thy pious one to see corruption. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
Thou hast revealed to me the path of life; thou wilt fill me with joy with thy presence.
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
Men, brethren, I may speak to you explicitly of the patriarch David, that he died, and also was buried; and his sepulchre is with us to this day.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
For he was a prophet, and he knew, that God had sworn to him by an oath: Of the fruit of thy bowels, I will seat one on thy throne.
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
And he foresaw, and spoke of the resurrection of Messiah, that he was not left in the grave, neither did his body see corruption. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
This Jesus hath God resuscitated; and we all are his witnesses.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
And he it is, who is exalted by the right hand of God, and hath received from the Father a promise respecting the Holy Spirit, and hath sent this gift which, lo, ye see and hear.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
For David hath not ascended into heaven; because he himself said: The Lord said to my Lord, seat thyself at my right hand,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
until I shall place thy enemies a footstool to thy feet.
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
Therefore, let all the house of Israel know, assuredly, that God hath made that Jesus whom ye crucified, to be Lord and Messiah.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
And when they heard these things, they were agitated in their heart; and they said to Simon and to the rest of the legates: Brethren, what shall we do?
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
Simon said to them: Repent, and be baptized every one of you, in the name of the Lord Jesus, for the remission of sins; so that ye may receive the gift of the Holy Spirit.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
For the promise is to you, and to your children, and to all those afar off whom God will call.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
And in many other words he testified to them, and entreated of them, saying: Live ye from this perverse generation.
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
And some of them readily received his discourse, and believed, and were baptized. And there were added, on that day, about three thousand souls.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
And they persevered in the doctrine of the legates; and were associated together in prayer, and in breaking the eucharist.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
And fear was on every mind: and many signs and prodigies were wrought by the hand of the legates in Jerusalem.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
And all they who believed, were together; and whatever belonged to them, was of the community.
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
And they who had a possession, sold it, and divided to each one as he had need.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
And they continued daily in the temple, with one soul: and at home, they broke bread and took food rejoicing, and in the simplicity of their heart.
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
And they praised God, and had favor with all the people. And our Lord added daily to the assembly those who became alive.
