Apostlenes-gjerninge 2
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
And when the day of Pentecost was fully come, they were all with one accord in one place.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
And suddenly there came a sound from heaven as of a rushing mighty wind, and it filled all the house where they were sitting.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
And they were all filled with the Holy Ghost, and began to speak with other tongues, as the Spirit gave them utterance.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
And there were dwelling at Jerusalem Jews, devout men, out of every nation under heaven.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
Now when this was noised abroad, the multitude came together, and were confounded, because that every man heard them speak in his own language.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilæans?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
And how hear we every man in our own tongue, wherein we were born?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, and Medes, and Elamites, and the dwellers in Mesopotamia, and in Judæa, and Cappadocia, in Pontus, and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
Phrygia, and Pamphylia, in Egypt, and in the parts of Libya about Cyrene, and strangers of Rome, Jews and proselytes,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
Cretes and Arabians, we do hear them speak in our tongues the wonderful works of God.
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
And they were all amazed, and were in doubt, saying one to another, What meaneth this?
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
Others mocking said, These men are full of new wine.
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judæa, and all [ye] that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
For these are not drunken, as ye suppose, seeing it is [but] the third hour of the day.
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
But this is that which was spoken by the prophet Joel;
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
And it shall come to pass in the last days, saith God, I will pour out of my Spirit upon all flesh: and your sons and your daughters shall prophesy, and your young men shall see visions, and your old men shall dream dreams:
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
And on my servants and on my handmaidens I will pour out in those days of my Spirit; and they shall prophesy:
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
And I will shew wonders in heaven above, and signs in the earth beneath; blood, and fire, and vapour of smoke:
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
The sun shall be turned into darkness, and the moon into blood, before that great and notable day of the Lord come:
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
And it shall come to pass, [that] whosoever shall call on the name of the Lord shall be saved.
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
Ye men of Israel, hear these words; Jesus of Nazareth, a man approved of God among you by miracles and wonders and signs, which God did by him in the midst of you, as ye yourselves also know:
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
Him, being delivered by the determinate counsel and foreknowledge of God, ye have taken, and by wicked hands have crucified and slain:
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
Whom God hath raised up, having loosed the pains of death: because it was not possible that he should be holden of it.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
For David speaketh concerning him, I foresaw the Lord always before my face, for he is on my right hand, that I should not be moved:
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
Therefore did my heart rejoice, and my tongue was glad; moreover also my flesh shall rest in hope:
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
Because thou wilt not leave my soul in hell, neither wilt thou suffer thine Holy One to see corruption. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
Thou hast made known to me the ways of life; thou shalt make me full of joy with thy countenance.
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
Men [and] brethren, let me freely speak unto you of the patriarch David, that he is both dead and buried, and his sepulchre is with us unto this day.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
Therefore being a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him, that of the fruit of his loins, according to the flesh, he would raise up Christ to sit on his throne;
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
He seeing this before spake of the resurrection of Christ, that his soul was not left in hell, neither his flesh did see corruption. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
This Jesus hath God raised up, whereof we all are witnesses.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
Therefore being by the right hand of God exalted, and having received of the Father the promise of the Holy Ghost, he hath shed forth this, which ye now see and hear.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
For David is not ascended into the heavens: but he saith himself, The LORD said unto my Lord, Sit thou on my right hand,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
Until I make thy foes thy footstool.
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
Therefore let all the house of Israel know assuredly, that God hath made that same Jesus, whom ye have crucified, both Lord and Christ.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
Now when they heard [this], they were pricked in their heart, and said unto Peter and to the rest of the apostles, Men [and] brethren, what shall we do?
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
Then Peter said unto them, Repent, and be baptized every one of you in the name of Jesus Christ for the remission of sins, and ye shall receive the gift of the Holy Ghost.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
For the promise is unto you, and to your children, and to all that are afar off, [even] as many as the Lord our God shall call.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
And with many other words did he testify and exhort, saying, Save yourselves from this untoward generation.
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
Then they that gladly received his word were baptized: and the same day there were added [unto them] about three thousand souls.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
And they continued stedfastly in the apostles’ doctrine and fellowship, and in breaking of bread, and in prayers.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
And fear came upon every soul: and many wonders and signs were done by the apostles.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
And all that believed were together, and had all things common;
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
And sold their possessions and goods, and parted them to all [men], as every man had need.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
And they, continuing daily with one accord in the temple, and breaking bread from house to house, did eat their meat with gladness and singleness of heart,
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
Praising God, and having favour with all the people. And the Lord added to the church daily such as should be saved.
