Apostlenes-gjerninge 2
1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
When the day of Pentecost came, they were all meeting together in one place.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
Suddenly a noise came from heaven like a roaring wind that filled the whole house where they were staying.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
They saw what looked like separate tongue-shaped flames that settled on each of them.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
All of them were filled with the Holy Spirit and began to speak in different languages as the Spirit gave them the ability to do so.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
At that time there were devout Jews from every nation on earth living in Jerusalem.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
When they heard this noise, a large crowd of them gathered. They were puzzled because everyone heard their own language being spoken.
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
They were totally amazed, saying, “Look, these people who are speaking—aren't they all Galileans?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
So how is it that we can all hear them speaking in our own mother tongue?
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, Medes and Elamites; people from Mesopotamia, Judaea and Cappadocia, Pontus and Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
Phrygia and Pamphylia; from Egypt and the area of Libya around Cyrene; visitors from Rome, both Jews and converts,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
Cretans and Arabians—we hear them speaking in our own languages about all the great things God has done.”
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
They were all amazed and confused. “What does this mean?” they asked each other.
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
But others jeered and said, “They've been drinking too much wine!”
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
Then Peter stood up with the eleven disciples and spoke in a loud voice: “Fellow Jews and everyone living here in Jerusalem: pay attention to me and I'll explain all this to you!
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
These men aren't drunk as you presume. It's only nine in the morning!
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
What's happening is what was predicted by the prophet Joel:
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
God says, ‘In the last days I will pour out my Spirit on everyone. Your sons and daughters will prophesy. Your young men will see visions. Your old men will dream dreams.
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
I will pour out my Spirit on my servants, both male and female, and they will prophesy.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
I will also give you miraculous signs in the heavens above and on the earth below—blood, fire, and swirling smoke!
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
The sun will become dark, and the moon will become red like blood before the great and glorious day of the Lord.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
But whoever calls on the name of the Lord will be saved.’
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
People of Israel, listen to this: Jesus of Nazareth was a man confirmed by God to you by the powerful miracles and signs that God performed through him, right here among you—as you well know.
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
God, knowing beforehand what would happen, followed his plan and resolved to hand him over to you. By means of the hands of wicked men, you killed him by nailing him to a cross.
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
But God raised him back to life, freeing him from the burden of death, because death did not have the power to keep him a prisoner.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
David says of him, ‘I saw the Lord always in front of me. I will not be shaken, for he is right beside me.
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
That's why I'm so happy! That's why my words are full of joy! That's why my body lives in hope!
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
For you will not abandon me in the grave, nor will you allow your Holy One to experience decay. (Hadēs g86)
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
You have revealed to me the ways of life. You will fill me with joy with your presence.’
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
My brothers and sisters, let me tell you plainly that our ancestor David died and was buried, and his tomb is here with us to this day.
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
But he was a prophet, and knew that God had promised on oath to place one of his descendants on his throne.
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
David saw what would happen and spoke about the resurrection of Christ—for Christ was not abandoned to the grave nor did he experience decay. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
God has raised this Jesus from the dead, and we're all witnesses of that.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
Now he's been exalted to God's right hand, and has received from the Father the Holy Spirit whom he promised, and has poured out what you're seeing and hearing.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
For David didn't ascend into heaven, but he did say: the Lord told my Lord, ‘Sit down here at my right hand
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
until I have made your enemies a stool to put your feet on.’
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
Now let everyone in Israel be totally convinced of this: God has made this Jesus, who you killed on a cross, both Lord and Messiah!”
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
When the people heard this they were conscience-stricken. They asked Peter and the other apostles, “Brothers, what should we do?”
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
“Repent!” Peter told them. “All of you must be baptized in the name of Jesus Christ for the forgiveness of your sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
This promise is given to you, to your children, and to all who are far away—everyone the Lord our God calls.”
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
Peter went on speaking, giving them much more evidence. He warned them, “Save yourselves from this perverted generation.”
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
Those who accepted what he'd said were baptized, adding about three thousand people to the group of believers that day.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
They committed themselves to what the apostles had taught them, and to the fellowship of the believers, “breaking bread” and praying together.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
Everyone was in awe, and many miracles and signs were done through the apostles.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
All the believers were together and shared everything they had.
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
They sold their property and belongings, sharing the proceeds with everyone as they needed.
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
Day after day they continued to meet together in the Temple, and ate together in their homes. They enjoyed their meals humbly and happily. They praised God, and everyone thought favorably of them.
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
Every day the Lord added to their number those who were being saved.
