Apostlenes-gjerninge 19
1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.
Hagi apolosi'ma Korintima mani'negeno, Poli'a agu'afinka kumatamimpi ufreno vuno Efesasi kumate uhanatino, mago'a disaipol naga anantega ome zamageno erifore nehuno,
2 Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.
zamagrikura anage hu'ne, tamagrama tamentintima hu'nazana, hago Ruotge Avamura erinafi? Higeno Agrikura anage hu'naze. A'o Ruotge Avamura mani'ne huta tagra ontahitfa hu'none.
3 Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.
Hazageno Poli'a zamantahige'ne, Nazamofonte mono tina fre'naze? Zamagra ke'nona hu'za, Joni'ma ti fre'zama huraveri'nea zantere.
4 Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.
Poli'a huno, Joni'ma tima frezmante'neana, zamasunku hu'za zamagu'a rukarehe hanaza tine huno frezmantene. Vahera zamasmino, agri amage'ma ne'emofonte Jisasimpi tamentinti hiho hu'ne.
5 Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,
Anankema antahite'za, Jisasi Ramofo agifi mono ti fre'naze.
6 og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.
Hagi Poli'ma zamagrite azama antegeno'a, Ruotge Avamu'mo'a zamagrite ege'za, agafa hu'za ruzamageru ruzmageru neru'za, henkama esiazamofo kasnampa kea huama hu'naze.
7 Disse menn var i alt omkring tolv.
Ana mika vene'nea 12fu'a naza eritru hu'naze.
8 Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.
Hagi 3'a ikamofo agu'afina, Poli'a osi mono nompi ufreno korera osuno, antahintahizamia eriama huno agrarega zamatreku Anumzamofo avu'ava zankura huankereno zamasmi'ne.
9 Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.
Hu'neanagi mago'amo'za antahi'za zami'mo'a hampo'na atige'za, zamentinti hu'zankura zamagena hunente'za, ana vahe'mokizmi zamufi Ramofo avariri kankura huhaviza hunentageno, zamagrira nezamatreno, Jisasi amage' nentaza disaipol naga nezamavareno, mago nera Tairanusi'e nehaza ne'mofo rempi huzami nonte via'zamo, mika zupa vahe'ene keaga hu'ne.
10 Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
Amanahu'zana tare kafufi fore huno vu'ne, tarega Jiu vahe'ene Griki vahe'ma Esia provinsifi nemani'za vahe'mo'za Ramofo naneke antahisazegu anahura hu'ne.
11 Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,
Anumzamo'a Poli azampi huvazino rama'a ruzahu ruzahu avame'za mago'ane erifore hu'ne.
12 så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.
Ana hinogu asime nehamia tavravene (ankasip), tavaravenaza eri'za Poli avufare eme avako hute'za, eri'za kri vahe zamufare ome antageno, krizmimo'a vaganeregeno, havi avamumo'a zamagripintira atirami'ne.
13 Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.
Mago kevu Jiu vahe'mo'za retro hu'za mago mago kumate vano vano nehu'za, Jisasi agifi huvame hu'za havi avamura huntenaku nehu'za, ana huvava hu'za nevu'za anage hu'naze. Poli'ma huama nehia Jisasi agifi atiramio huta tagra hunegantone.
14 Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.
Mago Jiu vahe'mokizmi rankva nera Skeva'e nehaza ne'mofona, 7ni'a mofavre zaga'amo'za anahu'zana hu'naze.
15 Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?
Hianagi ana havi avamu'mo'a ke'nona zamire huno zamasmi'ne, Jisasina nagra ke'na antahi'na hu'na, Polina ke'noe, hagi tamagra izagate?
16 Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.
Higeno agu'afima havi avamu'ma fre'nea ne'mo'a zamagumpi takaureno, himamutino zamaheno rehapatige'za, korankno eneri'za ana nompinti atiramiza zamufa zamapake fre'naze.
17 Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,
Efesasi kumate nemaniza Jiu vahe'ene Griki vahe'mo'zane ana ke nentahizageno, tusiza huno zamagogo nefege'za Anumza Jisasi agi'a erisaga hu'naze.
18 og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
Rama'a zamentinti vahe'mo'za eama hu'za zamasunku hu'za, havi zamu'zma'zana eriama hu'naze.
19 Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.
Huama nehu'za zamene vahe'mo'zane avuatga vahe'mo'zane kre'naza avontafe tamina eri'za amate hakare vahe zamure tevefi kre hana hu'naze. Ana avontafe miza se'naza zagoa 50 tauseni'a zago atre'naze.
20 Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.
Ramofo hanavere, e'inahu'zana fore nehigeno, Ramofo nanekemo vuno eno huno hankavetino me'ne.
21 Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.
Anazana fore hutegeno Poli'a Masedonia kaziga vute'na Griki kaziga nevu'na Jerusalemi kumate vute'na, henka'a Romu kuma enena ome kegahue huno agesa antahine.
22 Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.
Tare azahu netrema, Timotine Erastusine huzanantegeke Masedonia kaziga vakeno, osi'agna Poli'a Esia mani'ne.
23 Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.
Ana knafina, Jisasi Kamofonkura tusi'a hazenke Efesasia fore hu'ne.
24 For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,
Na'ankure magora silvare tuzampaza tro nehia ne'mofo agi'a Demetriusikino, silvareti mago amema'a trohu'neana, Atemisi mono hunentea kna'za tro hu'ne. Anazama tro'ma nehaza naga'mo'za, tusi'a zagokrerafa anazantetira tro'nehaze.
25 sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,
Demetriusi'a anahu eri'zama antahi'naza eri'za vahera kehutru huno anage hu'ne. Ama vahe'motagi, amanahu eri'zantetira zagogrerafa erifore nehune hu'ne.
26 og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.
Hanki tamagra ketma antahitama nehaze, Efesasige ana nosianki, Esia kokampina Poli'ma vahetamina kema zamasamino, vahe'mo'ma azanteti'ma trohu'nea anumzana, e'i tamage huno anumzana omanitfa hune huno tusi'a vahe krerafa zamazeri ruvahe nehie.
27 Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.
Hago menina hazenke fore hu'ne, tagri zago erizankera eri havizana osugahie. Hianagi so'e a' anumza Atemisi mono nomo'a amne zankna hanigeno, Esia kokampi vahe'mo'zane, ama mopa kagi'afi vahe'mo'zama, mono hunentaza vahe'mo'za atre'sageno, ana a'mofo hanave'amo'a haviza hugahie.
28 Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!
Anankema nentahi'za, zamarimpamo'a haviza nehige'za oti'za keza ati'za Efesasia so'e rantia, Atemisi'a agrake mani'ne!
29 Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.
Higeno rankumapina rama'a kereso nehu'za, vahe'mo'za magoka zamagare'za krina nehazage'za mani'neza negaza kumapi (stetium) ufre'za, Mesadoniati Poli'enema e'na'a netre Gaiusine Aristakusikiznia zanavazu hu'za vu'naze.
30 Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;
Poli'ma ana vahe'zagamo'ma atru hu'nefima ufreku'ma nehige'za, Jisasi amage nentaza disaipol naga'mo'za otre'naze.
31 også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.
Higeno mago'ene mago'a Esia kumate kva vahera, Polina knampa'agi'za anama atru hu'nafina keke huntonanki uofreno hu'za hampo'nati'za kea atrente'naze.
32 Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.
Higeno mago'amo'za magoke zanku kezati'zageno, mago'amo'za otage zanku kezatizageno, anama atru hu'za negaza vahe'mo'za tusi savari nehazageno, rama'amo'za nahige'za atru hu'nazo amara osu'naze.
33 Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.
Vahepintira Aleksandana Jiu vahe'mo'za atufe'za zamuga eme nente'za, ama ana zamofo keaga eriama hunka zamasmio hu'za huhanaveti'naze. Aleksanda'a ama ana vahe'mo'zama hazankere nona huzmanteku azana antesga hu'ne.
34 Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!
Hu'neanagi kazama Aleksanda'a Jiu ne'ma mani'nege'za nege'za, ana mika vahe'mo'za magoke kere zamagerura erinte'za, 2'a auamofo agu'afina kezati'za, Efesasitira knare huno agatererfa rantia, Atemisi agrake mani'ne!
35 Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?
Rankumapima avoma negrea (kuskus) ne'mo ana vahe kevua zamazeri rava huteno anage hu'ne. Efesasi vahe'motma antahiho, ina vahe'mo antahino keno osu'ne? Efesasia ranku'mamo'a Atemesi agetererfa ra anumzamofo mono nona kegava nehie. Ana a'mofo amema'a monafinti asga hurami'ne.
36 Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.
Ana hu'negu ama ana zankura ke hakare osugahaze. Taganetma mani'netma ame'amara osutma tamagesa antahitetma anazana hugahaze.
37 For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.
Na'ankure tamagrama, ama ana vene'nema zamaretma e'nazana, ra mono nompintira kumazafa ose'na'e, tagrama anteneta mono hunentona a' anumzankura (goddess) huhavizana huonte'na'e.
38 Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!
E'ina'ma Demetriusi'o agrane eri'za eneriza naga'mo'zama rumokizmima huzmante'nesigetma ke refakohu nonte zamaretma vinke'za, kva vahe'mofo zamure keaga hugantu hugama hugahaze.
39 Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.
Hu'neanagi mago'anema keagama hunaku hanutma, vahe'ma atruhu'za keagama azerirva nehaza knazupa kanisol vahete mareritma azerirava hugahaze.
40 For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.
Na'ankure menima kehakarema nehuna zankuma, Romu rankva vahe'mo'za tantahigesageta hazenkefi manigahune. Na'ankure eriama huta zamasmisuna knare agafa'a omane'ne.
41 Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.
E'inahu kema huno nezmasmino'a, ana atrua eritrege'za vuza e'za hu'naze.
