< Apostlenes-gjerninge 19 >
1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.
Or, pendant qu’Apollos était à Corinthe, Paul, après avoir parcouru les hautes régions, arriva à Éphèse. Ayant rencontré quelques disciples,
2 Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.
il leur dit: « Avez-vous reçu le Saint-Esprit quand vous avez cru? » Ils lui répondirent: « Nous n’avons pas même entendu dire qu’il y ait un Saint-Esprit. » —
3 Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.
« Quel baptême avez-vous donc reçu? » demanda Paul. Ils dirent: « Le baptême de Jean. »
4 Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.
Paul dit alors: « Jean a baptisé du baptême de pénitence, en disant au peuple de croire en celui qui venait après lui, c’est-à-dire en Jésus. »
5 Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,
Ayant entendu ces paroles, ils se firent baptiser au nom du Seigneur Jésus.
6 og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.
Lorsque Paul leur eut imposé les mains, le Saint-Esprit vint sur eux, et ils se mirent à parler des langues et à prophétiser.
7 Disse menn var i alt omkring tolv.
Ils étaient environ douze en tout.
8 Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.
Ensuite Paul entra dans la synagogue, et pendant trois mois, il y parla avec beaucoup d’assurance, discourant d’une manière persuasive sur les choses qui concernent le royaume de Dieu.
9 Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.
Mais, comme quelques-uns restaient endurcis et incrédules, décriant devant le peuple la voie du Seigneur, il se sépara d’eux, prit à part les disciples et discourut chaque jour dans l’école d’un nommé Tyrannus.
10 Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
Ce qu’il fit durant deux ans, de sorte que tous ceux qui habitaient l’Asie, Juifs et Grecs, entendirent la parole du Seigneur.
11 Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,
Et Dieu faisait des miracles extraordinaires par les mains de Paul,
12 så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.
au point qu’on appliquait sur les malades des mouchoirs et des ceintures qui avaient touché son corps, et les maladies les quittaient, et les esprits mauvais étaient chassés.
13 Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.
Quelques-uns des exorcistes Juifs qui couraient le pays essayèrent aussi d’invoquer le nom du Seigneur Jésus sur ceux qui avaient des esprits malins, en disant: « Je vous adjure par Jésus que Paul prêche. »
14 Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.
Or ils étaient sept fils de Scéva, grand prêtre juif, qui se livraient à cette pratique.
15 Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?
L’esprit malin leur répondit: « Je connais Jésus et je sais qui est Paul; mais vous, qui êtes-vous? »
16 Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.
Et l’homme qui était possédé de l’esprit malin se jeta sur eux, s’en rendit maître et les maltraita si fort, qu’ils s’enfuirent de cette maison nus et blessés.
17 Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,
Ce fait étant venu à la connaissance de tous les Juifs et de tous les Grecs qui demeuraient à Éphèse, la crainte tomba sur eux tous, et le nom du Seigneur Jésus fut glorifié.
18 og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
Un grand nombre de ceux qui avaient cru venaient confesser et déclarer leurs actions.
19 Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.
Et parmi ceux qui s’étaient adonnés aux pratiques superstitieuses, beaucoup apportèrent leurs livres et les brûlèrent devant tout le peuple: en estimant la valeur de ces livres on trouva cinquante mille pièces d’argent:
20 Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.
tant la parole du Seigneur s’étendait avec force et se montrait puissante!
21 Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.
Après cela, Paul résolut d’aller à Jérusalem, en traversant la Macédoine et l’Achaïe. « Après que j’aurai été là, se disait-il, il faut aussi que je voie Rome. »
22 Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.
Il envoya en Macédoine deux de ses auxiliaires, Timothée et Eraste, et lui-même resta encore quelque temps en Asie.
23 Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.
Il survint en ce temps-là un grand tumulte au sujet de la voie du Seigneur.
24 For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,
Un orfèvre, nommé Démétrius, fabriquait en argent de petits temples de Diane, et procurait à ses ouvriers un gain considérable.
25 sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,
Les ayant rassemblés, avec ceux du même métier, il leur dit: « Mes amis, vous savez que notre bien-être dépend de cette industrie;
26 og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.
et vous voyez et entendez dire que, non seulement à Éphèse, mais encore dans presque toute l’Asie, ce Paul a persuadé et détourné une foule de gens, en disant que les dieux faits de main d’homme ne sont pas des dieux.
27 Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.
Il est donc à craindre, non seulement que notre industrie ne tombe dans le discrédit, mais encore que le temple de la grande déesse Diane ne soit tenu pour rien, et même que la majesté de celle que révèrent l’Asie et le monde entier ne soit réduite à néant. »
28 Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!
À ces mots, transportés de colère, ils se mirent à crier: « Grande est la Diane des Éphésiens! »
29 Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.
Bientôt la ville fut remplie de confusion. Ils se portèrent tous ensemble au théâtre, entraînant Gaïus et Aristarque, Macédoniens qui avaient accompagné Paul dans son voyage.
30 Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;
Paul voulait pénétrer au milieu de la foule, mais les disciples l’en empêchèrent.
31 også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.
Quelques-uns même des Asiarques, qui étaient de ses amis, envoyèrent vers lui, pour l’engager à ne pas se présenter au théâtre.
32 Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.
Mille cris divers s’y faisaient entendre; car le désordre régnait dans l’assemblée, et la plupart ne savaient pourquoi ils s’étaient réunis.
33 Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.
Alors on dégagea de la foule Alexandre que les Juifs poussaient en avant. Il fit signe de la main qu’il voulait parler au peuple.
34 Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!
Mais, lorsqu’ils eurent reconnu qu’il était juif, ils crièrent tous d’une seule voix durant près de deux heures: « Grande est la Diane des Éphésiens! »
35 Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?
Le grammate ayant enfin apaisé la foule, dit: « Éphésiens, quel est l’homme qui ne sache que la ville d’Éphèse est vouée au culte de la grande Diane et de sa statue tombée du ciel?
36 Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.
Cela étant incontestable, vous devez être calme et ne rien faire inconsidérément;
37 For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.
car ces hommes que vous avez amenés ici ne sont ni des sacrilèges, ni des blasphémateurs de votre déesse.
38 Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!
Que si Démétrius et ceux de son industrie ont à se plaindre de quelqu’un, il y a des jours d’audience et des proconsuls: que chacun fasse valoir ses griefs.
39 Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.
Si vous avez quelque autre affaire à régler, on en décidera dans l’assemblée légale.
40 For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.
Nous risquons, en effet, d’être accusés de sédition pour ce qui s’est passé aujourd’hui, car il n’existe aucun motif qui nous permette de justifier cet attroupement. »
41 Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.
Ayant parlé ainsi, il congédia l’assemblée.