Apostlenes-gjerninge 19
1 Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.
And it came to pass, while Apollos was at Corinth, that Paul, after passing through the upper districts, came to Ephesus, and finding certain disciples,
2 Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.
said to them: Have you received the Holy Spirit since you believed? They said to him: We have not only not received it, but we have not even heard whether the Holy Spirit is given.
3 Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.
And he said to them: Into what, then, were you immersed? They replied: Into John’s immersion.
4 Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.
And Paul said: John immersed with the immersion of repentance, saying to the people, that they must believe on him who should come after him, that is, on the Christ, Jesus.
5 Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,
And when they heard this, they were immersed into the name of the Lord Jesus.
6 og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.
And when Paul laid his hands on them, the Holy Spirit came upon them, and they spoke with tongues, and prophesied.
7 Disse menn var i alt omkring tolv.
And all the men were about twelve.
8 Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.
And he entered the synagogue, and spoke boldly, reasoning, and persuading them for three months, with respect to the things of the kingdom of God.
9 Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.
But as some were hardened, and did not believe, and spoke evil of that way before the multitude, he withdrew from them, and separated the disciples, and discoursed daily in the school of one Tyrannus.
10 Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
This continued for two years; so that all that dwelt in Asia heard the word of the Lord, both Jews and Greeks.
11 Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,
Mighty deeds, also, that were unusual, did God perform by the hands of Paul;
12 så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.
so that handkerchiefs or aprons were carried from his body to the sick, and diseases departed from them, and the evil spirits came out of them.
13 Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.
And some of the roving Jews, who were exorcists, undertook to pronounce the name of the Lord Jesus over those who had evil spirits, saying: I adjure you by the Jesus whom Paul preaches.
14 Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.
And there were seven sons of Sceva, a Jewish chief priest, who did this.
15 Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?
But the evil spirit answered and said: Jesus I acknowledge, and Paul I know; but who are you?
16 Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.
And the man in whom the evil spirit was, leaped on them, and overpowered them, and prevailed against them, so that they fled from that house, naked and wounded.
17 Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,
And this became known to all the Greeks and Jews that dwelt in Ephesus; and fear fell upon them all, and the name of the Lord Jesus was magnified.
18 og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
And many of those who believed came and confessed, and made known their practices.
19 Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.
And many of those who practiced magic, brought together their books, and burned them, in the presence of all. And they computed their value, and found it fifty thousand pieces of silver.
20 Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.
So mightily did the word of the Lord grow and prevail.
21 Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.
When these things had been accomplished, Paul purposed in spirit to go to Jerusalem, after he should pass through Macedonia and Achaia, saying: After I have been there, I must see Rome also.
22 Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.
So, having sent into Macedonia two of those who ministered to him, Timothy and Erastus, he remained for a time in Asia.
23 Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.
And at that time there was no little excitement about that way.
24 For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,
For a certain man, named Demetrius, a silversmith, by making silver shrines for Diana, furnished no little trade to the artists.
25 sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,
These he called together, with the workmen employed about such things, and said: Men, you know that our wealth arises from this trade:
26 og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.
and you see and hear, that not only at Ephesus, but throughout almost the whole of Asia, this Paul, by his persuasions, has drawn away a great multitude, saying, that they which are made with hands are not gods.
27 Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.
Now there is danger, not only that this our calling will come into disgrace, but that the temple of the great goddess Diana will be despised, and that the majesty of her whom all Asia and the world worships, will be destroyed.
28 Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!
When they heard this, they were full of anger, and cried out, saying: Great is Diana of the Ephesians!
29 Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.
And the whole city was filled with confusion. And they seized Gains and Aristarchus, who were Macedonians, Paul’s fellow-travelers, and, with one consent, rushed into the theater.
30 Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;
And when Paul wished to go in among the people, the disciples did not permit him.
31 også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.
Some of the Asiarchs also, who were friendly to him, sent to him, and besought him not to trust himself into the theater.
32 Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.
Some, therefore, were crying one thing, and some another: for the assembly was confused, and the greater part knew not for what they had come together.
33 Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.
And some of the multitude put Alexander forward, the Jews urging him on. And Alexander waved his hand, and wished to make a defense to the people.
34 Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!
But perceiving that he was a Jew, they all cried out, with one voice, for about two hours: Great is Diana of the Ephesians.
35 Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?
But the town-clerk quieted the multitude, and said: Men of Ephesus, what man is there who does not know that the city of the Ephesians is a worshiper of the great Diana, and of the image that fell down from Jupiter?
36 Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.
As these things, then, can not be contradicted, you ought to be quiet, and do nothing rashly.
37 For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.
For you have brought these men here, who are neither robbers of temples, nor revilers of your goddess.
38 Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!
Therefore, if Demetrius, and the artists who are with him, have a charge against any one, the courts are in session, and the proconsuls are there; let them accuse each other.
39 Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.
But if you have any inquiries to make about other matters, it shall be determined in a lawful assembly.
40 For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.
For we are in danger of being called to answer for this day’s tumult, since there is no cause by which we shall be able to account for this concourse.
41 Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.
And when he had said these things, he dismissed the assembly.
