Apostlenes-gjerninge 17
1 Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
Bhejile bhalabha mu misi ja Amfipoli na Apollonia, nibhaja bhakinga mu musi gwa Thesalonike anu lyaliga lili elikofyanyisho lya Abayaudi.
2 Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,
Lwa kutyo aliga analile Paulo, agendele kubhene, ku mwanya gwa naku esatu eja Isabhato bhabhushanya ingulu ya maandiko.
3 og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.
Aliga nabhegulila amaandiko no kubhelesha ati, jimwiile Kristo anyasibhwe no kumala nasuluka lindi okusoka mubhafuye. Abhabhwiliye,” Yesu unu enibhabhwila emisango jae niwe Kristo”
4 Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.
Abayaudi abhandi bhekilisishe no kugwatana na Paulo na Sila, amwi na bhagiliki na bhanu baliga bhamulamya Nyamuanga, bha mai bhafu na liijo enene lwa bhanu bhafu bhakisibhwa.
5 Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;
Mbe nawe Abayaudi abhandi abho bhekilishe, nibhejula libhubha, nibhagenda mwigulilo no kubhagega abhanu abhandi abhajabhi, nibhakumanya liijo lwa bhanu amwi, no kuletelela ijogele mumusi, okumala nibhengila kwamanaga mu nyumbha ya Jason, nibhwenda ukubhagwata Paulo na Sila koleleki bhalete imbhele ya abhanu.
6 men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,
Mbe nawe bhejile bhabhatasha, nibhamugwata Yasoni na bhandi abhasu abhadi ni nibhabhasila imbele ya bhakulu bho musi nibhayogana abhalume bhanu bhaindue echalo bhakigile enu one,
7 og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.
Abhalume bhanu bhanu bhakabhisibhwe na jasoni abhanyamula echilagilo cha kaisali, abhaika alio omkama oudi oyo kabhilikilwa Yesu”
8 Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,
Liijo na bhakulu bho musi Bhejile bhakongwa emisango jinu, nibhengilwa no bhubha
9 og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.
BHejile bhakamala okugega jipilya je chibhalo Cho mulisi okusoka ku Jason na bhandi, bhabhatatie bhagede.
10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.
Mugeta ilya abhasu bhamtumile Paulo Sila Beroya. bhejile bhakakinga elia bhagedele mu mulikofyanyosho lya bhaudi.
11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
Abhanu bhalia baliga no bhegeso bunene okukila abhanu balya Abha Thesalonike, kwa insoga baliga bhali bhagu bho kulamila omusango kwo bhwege bhwebhwe, no kuigilisha amaandiko bhuli lunaku koleleki bhalole emisango kutyo jaikilwe labha nikwo kutyo jili.
12 Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.
Kulwejo ku bhwafu bhwebhwe bhekilisishe bhalimo Abagasi abhokukongya Abhakulu bhe chigiriki abhalume bhafu.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.
Mbe nawe Abayaudi abha Thesalonike Bhejile bhamenya ati Paulo kalasha omusango gwa Nyamuwanga eyo Beroya, bhagendeleyo no kusoyelesha no kumala mbhabisha injogele ku bhanu.
14 Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.
kwo bhwangu, abhasu nibhamusila Paulo kwa injila ya inyanja, nawe Sila na Timotheo nibhasigala alia.
15 De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.
Abhasu bhalya bhanu bhamusilile Paulo bhagendele nage nibhakinga Athene, eyo bhamsigile Paulo, bhalamie amalagililo kusoka ku mwene ati, Sila na Timotheo bhagende ku mwene bhwangu kutyo ejitulikana.
16 Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.
O mwanya ogwo nabhatendesha eyo Athene, omwoyo gwae gwabhiiliywe munda yae lwa kutyo agulolele omusi gwijue ebhisusano bhafu.
17 Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.
kwibyo nabhusilishanya ne likofyanyisho lya abhayaudi bhanu bhaliga nibhamulamya Nyamuanga na ku bhalia Bona abho abhonene nabho bhuli lunaku mwigulilo.
18 Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.
Mbe nawe abhasomi abhandi abha Waepikureo na Wastoiko bhamulubha. Abhandi nibhaika,”nichinuki chinu kaika omwaiki unu mulela? Abhandi mbhaika,” ejibhonekana kalasha emisango ja Nyamuanga mgenyi” kwa insonga kalasha emisango jo bhusuluko bha Yesu.
19 Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?
Mbhamugega Paulo no kumleta Areopago, mbhaika,”echitula gamenya ameigisho mayaya ganu owaika?
20 for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.
Kwa insonga uleta misango miyaya mu matwi geswe. Kulwejo echenda okumenya emisango jinu jili na nsonga ki?”
21 Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.
(Abhanu Bhona abha Athene amwi na abhagenyi abho bhalio kubhene, abhakolela omwanya gwebhe amwi mu kwaika no kutegelesha ingulu ye misango miyaya.)
22 Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.
Kulwejo Paulo nemelegulu agati-gati ya bhanu bha Areopago no kwaika,”emwe abhanu bha Athene, enilola ati emwe muli bhanu bha idini kwa bhuli nyami,
23 For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.
mukulabha kwani no kulola ebhinu bhyemwe ebyo kulamya, enilola emisango jandikilwe ku bhimwi bhye bhishengelo bhemwe, nijaika “KU NYAMUANGA UNU ATAKUMENYEKANA”. kwibyo woli, unu omulamya mtamenya, oyo niwe enibhamenyesha emwe.
24 Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;
Nyamuanga unu amogele echalo na bhuli chinu chinu chili munda, kulwo kubha niwe Latabugenyi wo lwile ne Chalo, atakutula kwiyanja mu mayekalu ganu gakolelwe na mabhoko.
25 heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;
Ona atakolelwa na mabhoko ga bhana bhanu kuti kenda chinu ku bhene, kulwo kubha omwenene niwe kabhayana abhanu obhuwanga no mwika ne bhinu ebhindi Bhona.
26 og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,
Okutulila munu umwi, akolele Amaanga gona ganu abhanu bhekaemo ingulu yo bhusu bhe Chalo, na bhatelao omwanya na jimbibi mu mabala ganu bhekaemo.
27 forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.
Kulwejo, abhendibhwa okumuinga Nyamuanga koleleki bhamukingeko no kumubhona, na kulwe chimali atali kula na bhuli umwi weswe.
28 For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.
KU mwene chilamile, echilibhata no kubha no bhuanga bhweswe, lwa kutyo omwimbi umwi owa lishaili kutyo aikile “chili bhebhulwa bae.”
29 Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.
Kulwejo, alabha Eswe chili bhebhulwa bha Nyamuanga, kuteile okwiganilisha ati Nyamuanga ni uti jaabhu amwi uti mpilya amwi uti mabhui amwi bhisusano bhinu ebhibhajwa kwo buryo na meganilisho ga bhanu.
30 Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,
Kulwejo, Nyamuwanga ajibhie omwanya gulya ogwo bhumumu nawe woli kalagilila abhanu bhona bha bhuli ebhala bhate.
31 eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.
Inu niyo insonga ateeyo Olunaku lunu alija okulamula echalo muchimali KU munu unu asolele. Nyamuanga asosishe echimali ku bhuli munu anu amusuluye okusoka mubhafue alya.
32 Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.
Abhanu bha Athene Bhejile bongwa emisango jo kusululwa kwa bhafue, abhandi mbamjimya Paulo, Mbe nawe abhandi bhaika “echija okukutegelesha lindi KU misango ja gunu”
33 Dermed gikk da Paulus bort fra dem.
Jejile jawa ejo, Paulo nabhasiga.
34 Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.
Mbe nawe abhanu abhandi mbagwatana nage mu kwilisha, alimo Dionisio unu aliga Ali mureopago, no mugasi unu kabhwilikilwa Damari na bhandi amwi nabho.
