Apostlenes-gjerninge 17
1 Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
Phawuloosaranne Sillaasera Amfiphoolisaranne Apholoniyara aadhdhidi Teselonqe bidosona. Yan Ayhude Woosa Keethi de7ees.
2 Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,
Phawuloosi kaseyssada yaa gelis. Hessan heedzu saamintta Xoossaa qaalappe asaas odis.
3 og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.
Kiristtoosi waaye ekkanawunne hayqoppe denddanaw besseyssa enttaw qonccisidi odishe, “Yesuusi ha taani hinttew odeyssi Kiristtoosa” yaagis.
4 Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.
Enttafe issoti issoti oday tuma gideyssa ma77idi Phawuloosaranne Sillaasera issifidosona. Hessadakka, Xoossaa goynniya daro Girike asaynne daro bonchchettida maccasatikka enttara issifidosona.
5 Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;
Shin Ayhudeti qanaattidi issi issi oosoy baynna iita asata ogeppe shiishidosona. Kataman buqethi kessidosona; Phawuloosanne Sillaase asaas aathi immanaw koyidi Yaasona keethaa teqqidosona.
6 men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,
Phawuloosinne Sillaasi enttaw benttonna ixxin, Yaasonanne issi issi ammaneyssata katamaa halaqatakko goochchi efidi, “Hayssati biitta ubbaa buqeyssati ha77i nuukko yidosona.
7 og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.
Yaasoni entta ba son wothis. Hayssati, ‘Yesuusa giya hara kawoy de7ees’ gidi Qeesara kiitaa menthosona” yaagidi dhoqqu gida qaalan odidosona.
8 Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,
Shiiqida asaynne katamaa halaqati hessa si7idi hananabaa dhayidosona.
9 og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.
Halaqati Yaasonanne harata waasen birshshidosona.
10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.
Ammaneysati Phawuloosanne Sillaase qammara Beeriya yeddidosona. Beeriya gakkidi, Ayhude Woosa Keethi gelidosona.
11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
Beeriya asati Teselonqe asatappe aadhdhida suureta. Entti qaala kumetha wozanaappe ekkidosona; Phawuloosi gidayssi tuma gideyssa shaakki eranaw gallas gallas Geeshsha Gaxaafata xanna7oosona.
12 Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.
Hessa gisho, enttafe daroti, Giriketappeka bonchchettida daro maccasatinne daro addeti ammanidosona.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.
Shin Teselonqen de7iya Ayhudeti Phawuloosi Xoossaa qaala Beeriyankka odidayssa si7ida wode Beeriya yidi asaa buqidosona.
14 Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.
Hessafe guye, ammaneyssati ellesidi Phawuloosa abbaa mati yeddidosona. Shin Sillaaseynne Ximotiyoosi Beeriyan attidosona.
15 De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.
Phawuloosa moyzida asati Ateena gathidosona. He asati Sillaaseynne Ximotiyoosi banttaw dandda7ettida mela ellesidi baakko yaana mela Phawuloosi kiittida kiitaa ekkidi Beeriya simmidosona.
16 Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.
Phawuloosi Ateenan Sillaasenne Ximotiyoosa naagishe, kataman eeqi kumidayssa be7idi yilotis.
17 Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.
Hessa gisho, Ayhude Woosa Keethan Ayhudetaranne Xoossaa goynniya Ayhude gidonna asatara qassi baara gayttiya asatara ubba gallas palamees.
18 Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.
Eppiqoroosanne Istoyke geetettiya cugetappe issi issi eranchchoti Phawuloosara palamidosona. Enttafe issoti issoti, “Ha yooyamay ay odanaw koyii?” yaagidosona. Harati Phawuloosi Yesuusabaanne hayqoppe I denddidayssa banttaw odida gisho, “Ooratha xoossatabaa odiya daanees” yaagidosona.
19 Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?
Phawuloosa oykkidi Aryoospaagosa giya shiiqo bessaa efidi, “Ha neeni tamaarssiya oorathabay aybeekko nuna erisikkii?
20 for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.
Ays giikko, neeni nuus oorathabaa odaasa; hiza hessi aybeekko nuuni eranaw koyoos” yaagidosona.
21 Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.
Ateena asay ubbaynne hessan de7iya imathati oorathabaa odettonnanne si7onna pee7okkona.
22 Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.
Phawuloosi Aryoospaagosa sinthan eqqidi, “Ateena asato, xoossatas ubbaban hintte daro yayyeyssa taani be7ays.
23 For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.
Taani hintte katamaara yuuyashe hintte goynniya bessata be7iya wode, ‘Erettonna Xoossaas’ geetetti xaafettida yarshsho bessaa demmas. Ha hintte eronnashin goynneyssa taani hinttew odays.
24 Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;
Sa7aanne sa7an de7iya ubbabaa medhdhida Xoossay, saluwanne sa7aa Goday, asi keexida keethan deenna.
25 heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;
I de7o, shempponne ubbabaa asa ubbaas immiya gisho paci de7iya asada asa maade koyenna.
26 og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,
Xoossay asa zerethi ubbaa issi addiyafe medhdhidi biitta ubban wothis. Yaatidi entti de7ana wodiyasinne bessaas zawa immis.
27 forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.
I hessa oothiday asi iya koyana melanne pilggidi demmana melassa. Hanikkoka I nuuppe geemmibeenna.
28 For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.
Hinttefe issi issi yexxeyssati, ‘Nuuni iya nayta’ gidayssada, ‘Nuuni iyan paxa de7oos, qaaxoos.’
29 Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.
Hiza, nuuni Xoossaa nayta gidiya gisho, ‘Xoossay asa hiillatethaninne qofan worqqafe woykko birappe woykko shuchchafe oosettidabaa daanees’ yaagidi qoppanaw bessenna.
30 Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,
Hessa gisho, Xoossay kase wode asay eronna oothidayssa aggidi aadhdhis, shin ha77i ubbason de7iya asi ubbay nagaraappe simmana mela kiittees.
31 eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.
Ays giikko, Xoossay ba doorida addiyan sa7an de7iya asa ubbaa bolla xillo pirdda pirddanaw qamma giigisi wothis. Iya hayqoppe denthidi hessa asa ubbaas tumayis” yaagis.
32 Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.
Enttafe issi issi asati hayqoppe denddobaa Phawuloosappe si7idi, iya bolla qelqisidosona. Shin harati, “Nuuni hessa neeppe gujjidi si7anaw koyoos” yaagidosona.
33 Dermed gikk da Paulus bort fra dem.
Hessa gisho, Phawuloosi entta giddofe keyis.
34 Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.
Shin issi issi addeti Phawuloosara gaakettidi ammanidosona. Entta giddofe Aryoospaagosan shiiquwan de7iya Diyonasyoos giya addey, Damarsso giya issi maccasiyanne harati de7oosona.
