Apostlenes-gjerninge 17
1 Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
Now when they had passed through Amphipolis and Apollonia, they came to Thessalonica, where there was a synagogue of the Jews.
2 Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,
And according to his custom Paul went in among them, and for three sabbath-days discoursed to them from the scriptures;
3 og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.
opening them and shewing, that the Messiah was to suffer and rise again from the dead: and that this is the Christ even, Jesus, whom, said he, I preach unto you.
4 Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.
And some of them believed and joined themselves to Paul and Silas, and a great number of the devout Greeks, and of the women of distinction not a few.
5 Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;
But the unbelieving Jews being filled with envy, collected some loose profligate fellows, and making a tumult set all the city in an uproar: and assaulting Jason's house, they sought for them in order to bring them out to the populace.
6 men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,
But not finding them, they dragged Jason and some of the brethren to the rulers of the city, crying out, these men that have turned the world upside down,
7 og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.
are come hither also, and Jason has privately received them. And they all act contrary to the decrees of Cesar, saying, there is another king, one Jesus.
8 Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,
And they alarmed the people, and the rulers of the city upon hearing these things:
9 og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.
but they taking security of Jason and the rest, let them go.
10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.
And the brethren immediately sent away Paul and Silas by night to Berea: who, when they were come thither, went into the synagogue of the Jews.
11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
These were more ingenuous than those at Thessalonica; for they received the word with all readiness of mind, searching the scriptures daily, whether these things were so.
12 Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.
And therefore many of them believed: and of the Grecian women of quality, and of men likewise not a few.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.
But when the Jews of Thessalonica knew that the word of God was preached by Paul at Berea, they came thither also, to stir up the people.
14 Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.
Then the brethren immediately sent away Paul towards the sea: but Silas and Timothy remained there.
15 De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.
And they that conducted Paul attended him to Athens: and receiving an order to Silas and Timothy, to come to him as soon as possible, they departed.
16 Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.
Now while Paul was waiting for them at Athens, his Spirit was greatly moved, when he saw the city wholly given up to idolatry.
17 Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.
He therefore disputed in the synagogue with the Jews and other devout persons on the sabbath-day, and with whomsoever he met in public every day.
18 Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.
But some of the Epicurean and Stoic philosophers encountered him; and some said, What would this babler say? and others, He seemeth to be a proclaimer of foreign deities: because he preached to them Jesus and the resurrection.
19 Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?
And they took and brought him to the Areopagus, and said, May we know what this new doctrine is, of which thou speakest?
20 for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.
For thou bringest strange things to our ears; we would therefore know what these things mean.
21 Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.
(Now all the Athenians, and strangers sojourning among them, spent their time in nothing else, but to tell or to hear something new.)
22 Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.
Then Paul stood up in the midst of the Areopagus and said, Ye men of Athens, I perceive that you are indeed over-much religious:
23 For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.
for as I was passing along, and looking at what ye worshipped, I found an altar on which there was inscribed, "To the unknown God." Whom therefore ye worship unknown, Him do I declare unto you.
24 Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;
The God that made the world and all things therein, being lord of heaven and earth dwelleth not in temples made with hands:
25 heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;
nor is He served by the hands of men, as needing any thing: for He giveth to all life, and breath, and all things;
26 og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,
and hath made of one blood every nation of men to dwell upon all the face of the earth, having determined the seasons before-appointed them, and the bounds of their habitation;
27 forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.
that they might seek the Lord, if possibly they might trace Him, and find Him: though indeed He is not far from every one of us.
28 For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.
For in Him we live and move, and exist; as some also of your own poets have said, "For we his offspring are."
29 Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.
Being then the offspring of God, we ought not to imagine that the Deity is like to gold, or silver, or stone, carved by the art and device of man.
30 Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,
Wherefore though God overlooked the times of this ignorance, He now requireth all men every where to repent.
31 eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.
Because He hath fixed a day, in which He will judge the world in righteousness, by that man whom He hath appointed thereto; having given assurance of it to all men, by raising Him from the dead.
32 Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.
And when they heard of the resurrection of the dead, some laughed at it: and others said, We will hear thee again concerning this matter.
33 Dermed gikk da Paulus bort fra dem.
So Paul went out of the assembly.
34 Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.
Some however adhered to him, and believed: among whom was Dionysius the Areopagite, and a woman named Damaris, and others with them.
