Apostlenes-gjerninge 17
1 Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge.
Chuin Paul le Silas chun Amphipolis le Apollonia khopi ajot peh lhon in Thessalonica ahung lhung lhon tan ahi. Hichea chun Judah te kikhop na in aum in ahi.
2 Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene,
Chuin abolngai bang in Paul chu Judah te kikhopna in'ah cholngah nikho thum kijom in achen Pathen lekhabu a pansan miho chu akihoulim pijin,
3 og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder.
Miho koma chun themgao hon asei banga Messiah chun genthei athoh'a chule thina a kona kaithouva aumding thudol ahil chen jin ahi. Chule “Hiche Yeshua athudol kaseipa hi Messiah chu ahi,” atin ahi.
4 Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner.
Athusei ngaiho lah a Judah mi phabep le Pathen ging Greek mi chule numei mithupi phabep jaonan Paul le Silas thusei chu ajop uvin amani toh'a pang khom tauvin ahi.
5 Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket;
Ahivang in Judah mi loikhat chu athangthip uvin hijeh chun kailhang dunga boina sem ho chu akoukhomun mipi atilseuvin, Jason in chu abulhu un, Paul le Silas chu mipi lah a kaidoh ing in ahol uvin ahi.
6 men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit,
Chuin amani amu lou phat uvin, Jason le seijui dang phabep chu khopi vaihom ho mansanga akaidoh un, chule mipi chun asamun, “Paul le Silas hin vannoi pumpia boina asosah lhon ahin tun eiho khopi sunga jong boina aso hon tai,” atiuvin ahi.
7 og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge.
“Hiche thilsoh hi Jason in a-in'a alhunsah jeh ahin, chule amahon Caesar dounan achonun Yeshua kiti leng dang khat aume,” atiuvin ahi.
8 Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet,
Hiche thudol hin Khopi mite le vaihom ho nasatah in alungboi sah tan ahi.
9 og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare.
Chuin vaihom ho chun Jason le seijui dangho chu hunam'in akilhadoh theina dingun man apeh sah un chuin alhadoh tauvin ahi.
10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge.
Hiche ni jan ma ma chun seijui hon Paul le Silas chu Berea a dingin asoldoh tauvin, chuin amani Berea alhun lhon phat in Judah te kikhopna in'ah alutkit lhon in ahi.
11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem.
Berea mite chu Thessalonica mite sangin alungthim kot-u akihong jon, Paul thusei chu lunglut tah in angaiyun ahi. Niseh in Pathen Lekhabu asim jingun Paul le Silas chun thudih asei lhon hinam tin akhol chil un ahi.
12 Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn.
Hiche toh kilhon chun Judah mi tampi leh Greek mithupi numei le pasal tampin atahsan tauvin ahi.
13 Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også.
Ahin Thessalonica a um Judah mi phabep in Paul le Silas in Berea a Pathen thu asei lhon'e ti ahetdoh phat un ahung un mipi atildoh un boina asosah un ahi.
14 Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der.
Chuin seijui ho chun thakhat tah in Paul chu twipi gal langkhat ah asoldoh un, Silas le Timothy vang chu aumden lhon in ahi.
15 De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig.
Paul thah doh a che ho chun Athens kho chanin alhon piuvin, chuin Silas le Timothy jong gangtah a Paul kom alhun lhon nading thu ahinpouvin Berea a ahung kile kit tauvin ahi.
16 Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder.
Chuin Paul in Athens khopi a Silas le Timothy anga sung chun khopi muntina milim ho chu amun alungthim ana lheh jeng in ahi.
17 Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på.
Chuin ama kikhopna in'a alut in, Judah miho le Pathen ging chidang namdang hotoh Pathen thun akihoulim khomuvin, chule niseh in jalhanga jong amuho jouse koma asei jin ahi.
18 Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen.
Hitichun Epicurean le Stoic chihgilna nei miho toh akinel'un, chuin Yeshua le athodoh chung chang thudol aseiyin ahile, amahon, “Hiche kamtam pa hin ipi hetkhah lou thukhat asei ham?” atiuvin, amaho lah a konkhat chun, “Hetphah lou pathen thu asei hile akilome,” atiuvin ahi.
19 Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner?
Chuin amahon Paul chu khopi vaihom ho anga apuilut un, “Hiche thuhil thah hi keiho koma hung sei kit in,” atiuvin ahi.
20 for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety.
“Nang man thil chombeh thukhat naseiyin, hichu keihon kicheh tah in kahet nomuve,” atiuvin ahi.
21 Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt.
(Hiche thuhil thah thudol a hin Athens mite le gamchoma kona hungkhom miho chun aphatseh in kihoulim nan anei tauvin ahi).
22 Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt.
Chuin Paul chu mipi kikhopna a chun ading doh in, hitin aseiyin ahi. “Athens mite ho, nangho hi imalam jousea hougut tah nahiuhi kamudoh in ahi;
23 For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder.
Ajeh chu kavah len ahile pathen kihouna muntheng tampi kamun, hiche maicham phung holah-a chun ‘hetphah lou pathen'a ding’ tia kisun khat kamudoh in ahi.” Keiman kasei hi hiche nahet phah lou u Pathen thu chu ahi.
24 Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender;
Hiche Pathen chu vannoi leiset le asunga thil umjouse sempa ahin, hijeh chun Ama chu khut a kisa houin'a acheng pon,
25 heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting;
Chule mihem khut in angaichat ho apethei pon ahi ajeh chu aman ngaichat anei poi. Ama chun ahingthei jouse hinna apeh ahin, angai cha jouse ngaichat asuh bulhit peh ji ahi.
26 og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder,
Aman mihem khat a kona leiset pumpia namtin asemdoh ahin, namkhat hung kitundoh le lhahsuh ding jong aman ahet masah sa ahi, chule agamgi geiya aman adatkhen sa ahi.
27 forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss.
Athilsem lona jeh chu namtin in ama ahol'uva amu theina dingu ahi ajeh chu ama eihoa kona gamla tah a umlou ahi.
28 For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt.
Ajeh chu eiho ama a ihin uva ama'a ichale theiyuva chule ama'a ihiu ahi. Nangho zaila cheng khat'a jong, “Eiho ama chilhah ihiuve” tin akisun in ahi.
29 Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke.
Hiti ahijeh chun eihon Pathen chu khutthem hon sana dangka ahiloule songa asemu milim hotoh ite loudiu ahi.
30 Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig,
“Hetlouva nabol laiyuva chu Pathen kimumosah ahin, ahin tua hi hoilai hijong le mijousen chonset lungheiya ama lam ahin bel nadinga thu apeh ahitai.
31 eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde.
Ajeh chu aman vannoi thu atan ding nikho atepsa ahin, thudih'a thutan ding mikhat apansah in, ama chu mijouse mudin thina a konin akai thouvin ahi,” ati.
32 Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette.
Chuin Paul in thokit thudol asei chu ajauvin ahileh mi konkhat chun anuisat un, ahin adangho chun “Hiche thudol hi olleh kangai nom kit-ui,” atiuvin ahi.
33 Dermed gikk da Paulus bort fra dem.
Hiti chun Paul in akihoulim nau achaiyin ahi.
34 Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem.
Ahivang in amaho lah a mi phabep chun atahsan un anung ajui tauvin ahi. Amaho chu, vaipo loiho lah a mi Dionysius, Damaris kiti numeinu chule adang mi phabep ahiuve.
