Apostlenes-gjerninge 16

1 Han kom da til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far;

Then he came to Derbe and Lystra: and behold there was a certain disciple there, named Timothy, the son of a believing Jewess, but of a Grecian father.

2 han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium.

Who was well spoken of by the brethren at Lystra and Iconium:

3 Ham vilde Paulus ha med sig på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker.

wherefore Paul was desirous that he should go forth with him, and took and circumcised him because of the Jews that were in those parts; for they all knew that his father was a Greek.

4 Efter som de nu drog fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.

And as they passed through the cities, they delivered to them the decrees that had been made by the apostles and elders at Jerusalem.

5 Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.

And so the churches were established in the faith, and increased in number daily.

6 De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia;

And when they had passed through Phrygia and Galatia, being forbidden by the holy Spirit to preach the word in Asia, they came to Mysia, and endeavoured to go to Bithynia:

7 og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov;

but the Spirit suffered them not.

8 så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas.

So they passed by Mysia, and came down to Troas.

9 Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!

And Paul saw a vision in the night, There stood a certain man of Macedonia, intreating him and saying, Come over into Macedonia and help us.

10 Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.

And as soon as he had seen the vision, immediately we endeavoured to depart into Macedonia, concluding that the Lord called us to preach the gospel to them.

11 Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis,

Therefore we set sail from Troas, and came in a direct course to Samothracia, and the day following to Neapolis;

12 og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid.

and from thence to Philippi, which is the chief city of that part of Macedonia, and a Roman colony. And we staid some time in this city.

13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen.

And on the sabbath-day we went out of the city to a river-side, where there used to be prayer: and we sat down and preached to the women that resorted thither.

14 Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus.

And a certain woman named Lydia, a purple-seller of the city of Thyatira, who worshipped God, heard us: whose heart the Lord opened to attend to the things that were spoken by Paul.

15 Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss.

And when she was baptized and her family, she requested us, saying, If ye have judged me to be faithful to the Lord, come into my house, and lodge there. And she constrained us.

16 Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå.

Now as we were going to the place of prayer, there met us a young woman that had a spirit of divination, who brought her masters much gain by soothsaying.

17 Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei.

She following Paul and us, cried out, saying, These men are the servants of the most high God, who shew us the way of salvation.

18 Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.

And this she did for many days. But Paul being grieved, turned and said to the spirit, I command thee in the name of Jesus Christ to come out of her.

19 Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten,

And he came out that instant. And when her masters saw, that the hope of their gain was gone, they seized on Paul and Silas, and dragged them into the court to the magistrates.

20 og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder,

And when they brought them to the governors, they said, These men cause great disturbance in our city, for they are Jews, and teach customs,

21 og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere.

which it is not lawful for us to receive, nor practise, who are Romans.

22 Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke,

And the populace rose up together against them: and the officers stripped off their clothes, and ordered them to be scourged.

23 og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem.

And when they had given them many stripes, they cast them into prison, charging the jailor to keep them safely.

24 Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken.

Who having received such a charge, thrust them into the inner prison and fastened their feet in the stocks.

25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.

Now in the middle of the night Paul and Silas were praying and singing praises to God, and the prisoners heard them.

26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes.

And on a sudden there was a great earthquake, so that the foundations of the prison were shaken; and immediately all the doors were opened, and every one's bonds were loosed.

27 Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt.

The jailor waking, and seeing the prison-doors open, drew his sword and was going to kill himself, thinking that the prisoners were fled.

28 Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.

But Paul cried with a loud voice, saying, Do thyself no harm: for we are all here.

29 Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas.

Then he called for lights, and sprang in, and being in a tremor fell down before Paul and Silas:

30 Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?

and bringing them out, he said, Sirs, what must I do to be saved?

31 De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!

And they said, Believe on the Lord Jesus Christ, and thou shalt be saved, and thine house.

32 Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus

And they spake unto him the word of the Lord, and to all in his family.

33 Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine,

And he took them at that very time of the night, and bathed their stripes: and was baptized, he and all his immediately after.

34 og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.

And he brought them into his house, and spread a table for them, and rejoiced, believing in God with all his household.

35 Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!

And when it was the day the governors sent the serjeants, saying, Let those men go.

36 Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!

And the jailor told these words to Paul, saying, the governors have sent orders, that you should be discharged; now therefore depart, and go in peace.

37 Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!

But Paul said unto them, They have publicly beaten us, uncondemned, and Romans, and cast us into prison, and do they now turn us out privately? No verily, let them come themselves and fetch us out.

38 Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,

And the serjeants reported these words to the governors: and they were afraid when they heard that they were Romans.

39 og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.

And they came and intreated them, and when they had brought them out, they desired them to leave the city.

40 Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.

And when they were come out of the prison, they went into the house of Lydia: and seeing the brethren, they comforted them, and departed.