Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.
ଯିହୂଦାଦେଶାତ୍ କିଯନ୍ତୋ ଜନା ଆଗତ୍ୟ ଭ୍ରାତୃଗଣମିତ୍ଥଂ ଶିକ୍ଷିତୱନ୍ତୋ ମୂସାୱ୍ୟୱସ୍ଥଯା ଯଦି ଯୁଷ୍ମାକଂ ତ୍ୱକ୍ଛେଦୋ ନ ଭୱତି ତର୍ହି ଯୂଯଂ ପରିତ୍ରାଣଂ ପ୍ରାପ୍ତୁଂ ନ ଶକ୍ଷ୍ୟଥ|
2 Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.
ପୌଲବର୍ଣବ୍ବୌ ତୈଃ ସହ ବହୂନ୍ ୱିଚାରାନ୍ ୱିୱାଦାଂଶ୍ଚ କୃତୱନ୍ତୌ, ତତୋ ମଣ୍ଡଲୀଯନୋକା ଏତସ୍ୟାଃ କଥାଯାସ୍ତତ୍ତ୍ୱଂ ଜ୍ଞାତୁଂ ଯିରୂଶାଲମ୍ନଗରସ୍ଥାନ୍ ପ୍ରେରିତାନ୍ ପ୍ରାଚୀନାଂଶ୍ଚ ପ୍ରତି ପୌଲବର୍ଣବ୍ବାପ୍ରଭୃତୀନ୍ କତିପଯଜନାନ୍ ପ୍ରେଷଯିତୁଂ ନିଶ୍ଚଯଂ କୃତୱନ୍ତଃ|
3 Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
ତେ ମଣ୍ଡଲ୍ୟା ପ୍ରେରିତାଃ ସନ୍ତଃ ଫୈଣୀକୀଶୋମିରୋନ୍ଦେଶାଭ୍ୟାଂ ଗତ୍ୱା ଭିନ୍ନଦେଶୀଯାନାଂ ମନଃପରିୱର୍ତ୍ତନସ୍ୟ ୱାର୍ତ୍ତଯା ଭ୍ରାତୃଣାଂ ପରମାହ୍ଲାଦମ୍ ଅଜନଯନ୍|
4 Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.
ଯିରୂଶାଲମ୍ୟୁପସ୍ଥାଯ ପ୍ରେରିତଗଣେନ ଲୋକପ୍ରାଚୀନଗଣେନ ସମାଜେନ ଚ ସମୁପଗୃହୀତାଃ ସନ୍ତଃ ସ୍ୱୈରୀଶ୍ୱରୋ ଯାନି କର୍ମ୍ମାଣି କୃତୱାନ୍ ତେଷାଂ ସର୍ୱ୍ୱୱୃତ୍ତାନ୍ତାନ୍ ତେଷାଂ ସମକ୍ଷମ୍ ଅକଥଯନ୍|
5 Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.
କିନ୍ତୁ ୱିଶ୍ୱାସିନଃ କିଯନ୍ତଃ ଫିରୂଶିମତଗ୍ରାହିଣୋ ଲୋକା ଉତ୍ଥାଯ କଥାମେତାଂ କଥିତୱନ୍ତୋ ଭିନ୍ନଦେଶୀଯାନାଂ ତ୍ୱକ୍ଛେଦଂ କର୍ତ୍ତୁଂ ମୂସାୱ୍ୟୱସ୍ଥାଂ ପାଲଯିତୁଞ୍ଚ ସମାଦେଷ୍ଟୱ୍ୟମ୍|
6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
ତତଃ ପ୍ରେରିତା ଲୋକପ୍ରାଚୀନାଶ୍ଚ ତସ୍ୟ ୱିୱେଚନାଂ କର୍ତ୍ତୁଂ ସଭାଯାଂ ସ୍ଥିତୱନ୍ତଃ|
7 Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.
ବହୁୱିଚାରେଷୁ ଜାତଷୁ ପିତର ଉତ୍ଥାଯ କଥିତୱାନ୍, ହେ ଭ୍ରାତରୋ ଯଥା ଭିନ୍ନଦେଶୀଯଲୋକା ମମ ମୁଖାତ୍ ସୁସଂୱାଦଂ ଶ୍ରୁତ୍ୱା ୱିଶ୍ୱସନ୍ତି ତଦର୍ଥଂ ବହୁଦିନାତ୍ ପୂର୍ୱ୍ୱମ୍ ଈଶ୍ୱରୋସ୍ମାକଂ ମଧ୍ୟେ ମାଂ ୱୃତ୍ୱା ନିଯୁକ୍ତୱାନ୍|
8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,
ଅନ୍ତର୍ୟ୍ୟାମୀଶ୍ୱରୋ ଯଥାସ୍ମଭ୍ୟଂ ତଥା ଭିନ୍ନଦେଶୀଯେଭ୍ୟଃ ପୱିତ୍ରମାତ୍ମାନଂ ପ୍ରଦାଯ ୱିଶ୍ୱାସେନ ତେଷାମ୍ ଅନ୍ତଃକରଣାନି ପୱିତ୍ରାଣି କୃତ୍ୱା
9 og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
ତେଷାମ୍ ଅସ୍ମାକଞ୍ଚ ମଧ୍ୟେ କିମପି ୱିଶେଷଂ ନ ସ୍ଥାପଯିତ୍ୱା ତାନଧି ସ୍ୱଯଂ ପ୍ରମାଣଂ ଦତ୍ତୱାନ୍ ଇତି ଯୂଯଂ ଜାନୀଥ|
10 Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
ଅତଏୱାସ୍ମାକଂ ପୂର୍ୱ୍ୱପୁରୁଷା ୱଯଞ୍ଚ ସ୍ୱଯଂ ଯଦ୍ୟୁଗସ୍ୟ ଭାରଂ ସୋଢୁଂ ନ ଶକ୍ତାଃ ସମ୍ପ୍ରତି ତଂ ଶିଷ୍ୟଗଣସ୍ୟ ସ୍କନ୍ଧେଷୁ ନ୍ୟସିତୁଂ କୁତ ଈଶ୍ୱରସ୍ୟ ପରୀକ୍ଷାଂ କରିଷ୍ୟଥ?
11 Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.
ପ୍ରଭୋ ର୍ୟୀଶୁଖ୍ରୀଷ୍ଟସ୍ୟାନୁଗ୍ରହେଣ ତେ ଯଥା ୱଯମପି ତଥା ପରିତ୍ରାଣଂ ପ୍ରାପ୍ତୁମ୍ ଆଶାଂ କୁର୍ମ୍ମଃ|
12 Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.
ଅନନ୍ତରଂ ବର୍ଣବ୍ବାପୌଲାଭ୍ୟାମ୍ ଈଶ୍ୱରୋ ଭିନ୍ନଦେଶୀଯାନାଂ ମଧ୍ୟେ ଯଦ୍ୟଦ୍ ଆଶ୍ଚର୍ୟ୍ୟମ୍ ଅଦ୍ଭୁତଞ୍ଚ କର୍ମ୍ମ କୃତୱାନ୍ ତଦ୍ୱୃତ୍ତାନ୍ତଂ ତୌ ସ୍ୱମୁଖାଭ୍ୟାମ୍ ଅୱର୍ଣଯତାଂ ସଭାସ୍ଥାଃ ସର୍ୱ୍ୱେ ନୀରୱାଃ ସନ୍ତଃ ଶ୍ରୁତୱନ୍ତଃ|
13 Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:
ତଯୋଃ କଥାଯାଂ ସମାପ୍ତାଯାଂ ସତ୍ୟାଂ ଯାକୂବ୍ କଥଯିତୁମ୍ ଆରବ୍ଧୱାନ୍
14 Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.
ହେ ଭ୍ରାତରୋ ମମ କଥାଯାମ୍ ମନୋ ନିଧତ୍ତ| ଈଶ୍ୱରଃ ସ୍ୱନାମାର୍ଥଂ ଭିନ୍ନଦେଶୀଯଲୋକାନାମ୍ ମଧ୍ୟାଦ୍ ଏକଂ ଲୋକସଂଘଂ ଗ୍ରହୀତୁଂ ମତିଂ କୃତ୍ୱା ଯେନ ପ୍ରକାରେଣ ପ୍ରଥମଂ ତାନ୍ ପ୍ରତି କୃପାୱଲେକନଂ କୃତୱାନ୍ ତଂ ଶିମୋନ୍ ୱର୍ଣିତୱାନ୍|
15 Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:
ଭୱିଷ୍ୟଦ୍ୱାଦିଭିରୁକ୍ତାନି ଯାନି ୱାକ୍ୟାନି ତୈଃ ସାର୍ଦ୍ଧମ୍ ଏତସ୍ୟୈକ୍ୟଂ ଭୱତି ଯଥା ଲିଖିତମାସ୍ତେ|
16 Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,
ସର୍ୱ୍ୱେଷାଂ କର୍ମ୍ମଣାଂ ଯସ୍ତୁ ସାଧକଃ ପରମେଶ୍ୱରଃ| ସ ଏୱେଦଂ ୱଦେଦ୍ୱାକ୍ୟଂ ଶେଷାଃ ସକଲମାନୱାଃ| ଭିନ୍ନଦେଶୀଯଲୋକାଶ୍ଚ ଯାୱନ୍ତୋ ମମ ନାମତଃ| ଭୱନ୍ତି ହି ସୁୱିଖ୍ୟାତାସ୍ତେ ଯଥା ପରମେଶିତୁଃ|
17 forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette
ତତ୍ୱଂ ସମ୍ୟକ୍ ସମୀହନ୍ତେ ତନ୍ନିମିତ୍ତମହଂ କିଲ| ପରାୱୃତ୍ୟ ସମାଗତ୍ୟ ଦାଯୂଦଃ ପତିତଂ ପୁନଃ| ଦୂଷ୍ୟମୁତ୍ଥାପଯିଷ୍ୟାମି ତଦୀଯଂ ସର୍ୱ୍ୱୱସ୍ତୁ ଚ| ପତିତଂ ପୁନରୁଥାପ୍ୟ ସଜ୍ଜଯିଷ୍ୟାମି ସର୍ୱ୍ୱଥା||
ଆ ପ୍ରଥମାଦ୍ ଈଶ୍ୱରଃ ସ୍ୱୀଯାନି ସର୍ୱ୍ୱକର୍ମ୍ମାଣି ଜାନାତି| (aiōn g165)
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
ଅତଏୱ ମମ ନିୱେଦନମିଦଂ ଭିନ୍ନଦେଶୀଯଲୋକାନାଂ ମଧ୍ୟେ ଯେ ଜନା ଈଶ୍ୱରଂ ପ୍ରତି ପରାୱର୍ତ୍ତନ୍ତ ତେଷାମୁପରି ଅନ୍ୟଂ କମପି ଭାରଂ ନ ନ୍ୟସ୍ୟ
20 men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
ଦେୱତାପ୍ରସାଦାଶୁଚିଭକ୍ଷ୍ୟଂ ୱ୍ୟଭିଚାରକର୍ମ୍ମ କଣ୍ଠସମ୍ପୀଡନମାରିତପ୍ରାଣିଭକ୍ଷ୍ୟଂ ରକ୍ତଭକ୍ଷ୍ୟଞ୍ଚ ଏତାନି ପରିତ୍ୟକ୍ତୁଂ ଲିଖାମଃ|
21 For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
ଯତଃ ପୂର୍ୱ୍ୱକାଲତୋ ମୂସାୱ୍ୟୱସ୍ଥାପ୍ରଚାରିଣୋ ଲୋକା ନଗରେ ନଗରେ ସନ୍ତି ପ୍ରତିୱିଶ୍ରାମୱାରଞ୍ଚ ଭଜନଭୱନେ ତସ୍ୟାଃ ପାଠୋ ଭୱତି|
22 Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,
ତତଃ ପରଂ ପ୍ରେରିତଗଣୋ ଲୋକପ୍ରାଚୀନଗଣଃ ସର୍ୱ୍ୱା ମଣ୍ଡଲୀ ଚ ସ୍ୱେଷାଂ ମଧ୍ୟେ ବର୍ଶବ୍ବା ନାମ୍ନା ୱିଖ୍ୟାତୋ ମନୋନୀତୌ କୃତ୍ୱା ପୌଲବର୍ଣବ୍ବାଭ୍ୟାଂ ସାର୍ଦ୍ଧମ୍ ଆନ୍ତିଯଖିଯାନଗରଂ ପ୍ରତି ପ୍ରେଷଣମ୍ ଉଚିତଂ ବୁଦ୍ଧ୍ୱା ତାଭ୍ୟାଂ ପତ୍ରଂ ପ୍ରୈଷଯନ୍|
23 og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
ତସ୍ମିନ୍ ପତ୍ରେ ଲିଖିତମିଂଦ, ଆନ୍ତିଯଖିଯା-ସୁରିଯା-କିଲିକିଯାଦେଶସ୍ଥଭିନ୍ନଦେଶୀଯଭ୍ରାତୃଗଣାଯ ପ୍ରେରିତଗଣସ୍ୟ ଲୋକପ୍ରାଚୀନଗଣସ୍ୟ ଭ୍ରାତୃଗଣସ୍ୟ ଚ ନମସ୍କାରଃ|
24 Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg
ୱିଶେଷତୋଽସ୍ମାକମ୍ ଆଜ୍ଞାମ୍ ଅପ୍ରାପ୍ୟାପି କିଯନ୍ତୋ ଜନା ଅସ୍ମାକଂ ମଧ୍ୟାଦ୍ ଗତ୍ୱା ତ୍ୱକ୍ଛେଦୋ ମୂସାୱ୍ୟୱସ୍ଥା ଚ ପାଲଯିତୱ୍ୟାୱିତି ଯୁଷ୍ମାନ୍ ଶିକ୍ଷଯିତ୍ୱା ଯୁଷ୍ମାକଂ ମନସାମସ୍ଥୈର୍ୟ୍ୟଂ କୃତ୍ୱା ଯୁଷ୍ମାନ୍ ସସନ୍ଦେହାନ୍ ଅକୁର୍ୱ୍ୱନ୍ ଏତାଂ କଥାଂ ୱଯମ୍ ଅଶୃନ୍ମ|
25 så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,
ତତ୍କାରଣାଦ୍ ୱଯମ୍ ଏକମନ୍ତ୍ରଣାଃ ସନ୍ତଃ ସଭାଯାଂ ସ୍ଥିତ୍ୱା ପ୍ରଭୋ ର୍ୟୀଶୁଖ୍ରୀଷ୍ଟସ୍ୟ ନାମନିମିତ୍ତଂ ମୃତ୍ୟୁମୁଖଗତାଭ୍ୟାମସ୍ମାକଂ
26 menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
ପ୍ରିଯବର୍ଣବ୍ବାପୌଲାଭ୍ୟାଂ ସାର୍ଦ୍ଧଂ ମନୋନୀତଲୋକାନାଂ କେଷାଞ୍ଚିଦ୍ ଯୁଷ୍ମାକଂ ସନ୍ନିଧୌ ପ୍ରେଷଣମ୍ ଉଚିତଂ ବୁଦ୍ଧୱନ୍ତଃ|
27 Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.
ଅତୋ ଯିହୂଦାସୀଲୌ ଯୁଷ୍ମାନ୍ ପ୍ରତି ପ୍ରେଷିତୱନ୍ତଃ, ଏତଯୋ ର୍ମୁଖାଭ୍ୟାଂ ସର୍ୱ୍ୱାଂ କଥାଂ ଜ୍ଞାସ୍ୟଥ|
28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:
ଦେୱତାପ୍ରସାଦଭକ୍ଷ୍ୟଂ ରକ୍ତଭକ୍ଷ୍ୟଂ ଗଲପୀଡନମାରିତପ୍ରାଣିଭକ୍ଷ୍ୟଂ ୱ୍ୟଭିଚାରକର୍ମ୍ମ ଚେମାନି ସର୍ୱ୍ୱାଣି ଯୁଷ୍ମାଭିସ୍ତ୍ୟାଜ୍ୟାନି; ଏତତ୍ପ୍ରଯୋଜନୀଯାଜ୍ଞାୱ୍ୟତିରେକେନ ଯୁଷ୍ମାକମ୍ ଉପରି ଭାରମନ୍ୟଂ ନ ନ୍ୟସିତୁଂ ପୱିତ୍ରସ୍ୟାତ୍ମନୋଽସ୍ମାକଞ୍ଚ ଉଚିତଜ୍ଞାନମ୍ ଅଭୱତ୍|
29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
ଅତଏୱ ତେଭ୍ୟଃ ସର୍ୱ୍ୱେଭ୍ୟଃ ସ୍ୱେଷୁ ରକ୍ଷିତେଷୁ ଯୂଯଂ ଭଦ୍ରଂ କର୍ମ୍ମ କରିଷ୍ୟଥ| ଯୁଷ୍ମାକଂ ମଙ୍ଗଲଂ ଭୂଯାତ୍|
30 Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.
ତେ ୱିସୃଷ୍ଟାଃ ସନ୍ତ ଆନ୍ତିଯଖିଯାନଗର ଉପସ୍ଥାଯ ଲୋକନିୱହଂ ସଂଗୃହ୍ୟ ପତ୍ରମ୍ ଅଦଦନ୍|
31 Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.
ତତସ୍ତେ ତତ୍ପତ୍ରଂ ପଠିତ୍ୱା ସାନ୍ତ୍ୱନାଂ ପ୍ରାପ୍ୟ ସାନନ୍ଦା ଅଭୱନ୍|
32 Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,
ଯିହୂଦାସୀଲୌ ଚ ସ୍ୱଯଂ ପ୍ରଚାରକୌ ଭୂତ୍ୱା ଭ୍ରାତୃଗଣଂ ନାନୋପଦିଶ୍ୟ ତାନ୍ ସୁସ୍ଥିରାନ୍ ଅକୁରୁତାମ୍|
33 og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.
ଇତ୍ଥଂ ତୌ ତତ୍ର ତୈଃ ସାକଂ କତିପଯଦିନାନି ଯାପଯିତ୍ୱା ପଶ୍ଚାତ୍ ପ୍ରେରିତାନାଂ ସମୀପେ ପ୍ରତ୍ୟାଗମନାର୍ଥଂ ତେଷାଂ ସନ୍ନିଧେଃ କଲ୍ୟାଣେନ ୱିସୃଷ୍ଟାୱଭୱତାଂ|
34 Silas fant det best å bli der.
କିନ୍ତୁ ସୀଲସ୍ତତ୍ର ସ୍ଥାତୁଂ ୱାଞ୍ଛିତୱାନ୍|
35 Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.
ଅପରଂ ପୌଲବର୍ଣବ୍ବୌ ବହୱଃ ଶିଷ୍ୟାଶ୍ଚ ଲୋକାନ୍ ଉପଦିଶ୍ୟ ପ୍ରଭୋଃ ସୁସଂୱାଦଂ ପ୍ରଚାରଯନ୍ତ ଆନ୍ତିଯଖିଯାଯାଂ କାଲଂ ଯାପିତୱନ୍ତଃ|
36 Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!
କତିପଯଦିନେଷୁ ଗତେଷୁ ପୌଲୋ ବର୍ଣବ୍ବାମ୍ ଅୱଦତ୍ ଆଗଚ୍ଛାୱାଂ ଯେଷୁ ନଗରେଷ୍ୱୀଶ୍ୱରସ୍ୟ ସୁସଂୱାଦଂ ପ୍ରଚାରିତୱନ୍ତୌ ତାନି ସର୍ୱ୍ୱନଗରାଣି ପୁନର୍ଗତ୍ୱା ଭ୍ରାତରଃ କୀଦୃଶାଃ ସନ୍ତୀତି ଦ୍ରଷ୍ଟୁଂ ତାନ୍ ସାକ୍ଷାତ୍ କୁର୍ୱ୍ୱଃ|
37 Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;
ତେନ ମାର୍କନାମ୍ନା ୱିଖ୍ୟାତଂ ଯୋହନଂ ସଙ୍ଗିନଂ କର୍ତ୍ତୁଂ ବର୍ଣବ୍ବା ମତିମକରୋତ୍,
38 men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.
କିନ୍ତୁ ସ ପୂର୍ୱ୍ୱଂ ତାଭ୍ୟାଂ ସହ କାର୍ୟ୍ୟାର୍ଥଂ ନ ଗତ୍ୱା ପାମ୍ଫୂଲିଯାଦେଶେ ତୌ ତ୍ୟକ୍ତୱାନ୍ ତତ୍କାରଣାତ୍ ପୌଲସ୍ତଂ ସଙ୍ଗିନଂ କର୍ତ୍ତୁମ୍ ଅନୁଚିତଂ ଜ୍ଞାତୱାନ୍|
39 Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;
ଇତ୍ଥଂ ତଯୋରତିଶଯୱିରୋଧସ୍ୟୋପସ୍ଥିତତ୍ୱାତ୍ ତୌ ପରସ୍ପରଂ ପୃଥଗଭୱତାଂ ତତୋ ବର୍ଣବ୍ବା ମାର୍କଂ ଗୃହୀତ୍ୱା ପୋତେନ କୁପ୍ରୋପଦ୍ୱୀପଂ ଗତୱାନ୍;
40 men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
କିନ୍ତୁ ପୌଲଃ ସୀଲଂ ମନୋନୀତଂ କୃତ୍ୱା ଭ୍ରାତୃଭିରୀଶ୍ୱରାନୁଗ୍ରହେ ସମର୍ପିତଃ ସନ୍ ପ୍ରସ୍ଥାଯ
41 Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.
ସୁରିଯାକିଲିକିଯାଦେଶାଭ୍ୟାଂ ମଣ୍ଡଲୀଃ ସ୍ଥିରୀକୁର୍ୱ୍ୱନ୍ ଅଗଚ୍ଛତ୍|
