Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.
Su, wantu wamu wasokiti Antiokiya kulawa Yudeya wanjiti kuwafunda walongu walii pawatakula, “Handa pamwingiziwa ndiri jandu kulawirana na Malagaliru Mlungu gakamupananiti Musa, hapeni mlopoziwi.”
2 Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.
Shitwatira ashi shijegiti ukakatala mkulu, pa Paulu na Barinaba kulitakuziyana nawomberi, su womberi waamuwiti kuwera Paulu na Barinaba pamuhera na walongu wamu mushipinga sha wantu yawamjimira Yesu aku Antiokiya, wagendi Yerusalemu kuwawona wantumintumi na wazewi kuusu shitwatira ashi.
3 Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
Shipinga sha wantu yawamjimira Yesu shilongiti kwahere, nawomberi pawaweriti wankupitira Foiniki na Samariya wawagambiriti wantu yawawera Wayawudi ndiri ntambu yawamgalambukiriti Mlungu. Shisoweru ashi shiwaherepeziya nentu walongu woseri awa.
4 Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.
Pawasokiti Yerusalemu wawankwa na shipinga sha wantu yawamjimira Yesu pamuhera na wantumintumi na wazewi yawatakuliti kila shintu Mlungu shakatenditi pamuhera nawomberi.
5 Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.
Kumbiti wajimira wamonga wawaweriti wa shipinga sha mafalisayu wagolokiti, pawatakula, “Ndo mpaka wantu wa maisi gamonga wayigiziwi jandu na kufundwa kugafata malagaliru ga Musa.”
6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
Su wantumintumi na wazewi waliwoniti pamuhera kushilola weri shitwatira ashi.
7 Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.
Pawalitakuziyiti kwa shipindi shitali, Peteru kagolokiti kalonga, “Mwalongu wangu, mwenga muvimana handa tangu kwanja Mlungu kafiriti kuzyagula neni muwamu mwamwenga nuwabweleri Shisoweru Shiwagira, wantu yawawera ndiri Wayawudi wapati kupikinira na kujimira.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,
Na Mlungu yakavimana moyu gwa wantu, kalanguziya handa kawajimira kwa kuwayupa nawomberi Rohu Mnanagala handa yakatuyupiti twenga.
9 og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
Katubaguliti ndiri pakati petu na womberi, kayipungiti myoyu kwa njimiru.
10 Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Vinu su, kwa shishi kumjera Mlungu kwa kuwapapiziya wafundwa awa visanka vyeni pota wambuyi wetu, pota twenga tuweza ndiri kulitwika?
11 Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.
Ndala! Tujimiriti na tulopoziwitwi kwa njira ya manemu ga Mtuwa Yesu.” Twengapa handa womberi.
12 Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.
Shikundi shoseri shitamiti jii pawampikinira Barinaba na Paulu wankutakulira mauzauza na makangashu geni Mlungu kagatenditi pakati pawu wantu wawawera ndiri Wayawudi.
13 Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:
Pawamaliriti kuyowera, Yakobu kanjiti kulonga, “Mwalongu wangu, mumpikaniri!
14 Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.
Simoni katakuliriti Mlungu kwanjira kwanja ntambu yakalitendiriti na wantu yawawera ndiri Wayawudi, kasyagula wamonga wawu waweri wantu wakuwi.
15 Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:
Visoweru vya Wambuyi wa Mlungu vyateratera nakamu handa Malembu Mananagala ntambu yagalonga,
16 Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,
Mtuwa katakula, ‘Pa aga hambuyi Na kuuwuziya Ufalumi wa Dawudi Hanyawi pahala pakuwi Na kupagangamaziya kayi.
17 forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette
Na wantu woseri, wantu yawawera ndiri Wayawudi nuwashemiti waweri waneni hawizi kwaneni.
Ndo ntambu yakatakula Mtuwa, yakatenditi shitwatira ashi kamanika kwanjira makashu.’ (aiōn g165)
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
“Hangu neni amuwa ntambu ayi, aga nuwalagalirani kotukuyumbisiya wantu wawawera ndiri Wayawudi wawamgalambukira Mlungu.
20 men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
Su tuwajegerani luhamba kuwagambira nawaliya viboga vyawayingiziyiti mnumba kwa kutambikira vinyagu vya wamlungu, walituli gweka na uhumba, nawaliya shigongolu yoseri yawammindula sungu, nawalanda mwazi.
21 For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
Malagaliru ga Musa gaweriti gabetulwa shipindi shitali munumba ya Mlungu kila lishaka lya kwoyera, na visoweru vyakuwi wavibwera mukila lushi.”
22 Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,
Shakapanu wantumintumi na Wazewi, pamuhera na shipinga shoseri sha wantu yawamjimira Yesu, waamuwiti kuwasyagula wantu wamu pakati pawu na kuwatuma wagendi Antiokiya pamuhera na Paulu na Barisaba. Wawasyaguliti Yuda yawamshemiti viraa Barinaba na yumonga yakashemitwi Sila, wantu wawili yawaweriti walongoziya pakati pa walongu.
23 og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
Wawapananiti luhamba alu, “Twenga wantumintumi na wazewi, walongu wenu, twankuwalamsiya mwenga wantu wa maisi gamonga wa aku Antiokiya na Siriya na Kilikiya.
24 Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg
Tupikanira kuwera wantu wamonga kulawa aku wawagaziya kwa visoweru vyawu, wayitula myoyu ya mwenga mulyoga. Kumbiti watenda hangu pota ya luusa yoseri kulawa kwatwenga.
25 så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,
Hangu, tuamuwa kuliwona pamwera kuwasyagula wantu wamu na kuwatuma kwamwenga pamwera na waganja wetu Barinaba na Paulu,
26 menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
weni wafiriti wagamizii ukomu wawu kwa ntambu ya lihengu lya Mtuwa gwetu Yesu Kristu.
27 Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.
Shakapanu tuwatuma Yuda na Sila kwamwenga, awa hawawagambirani weni aga gatugalembiti,
28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:
Rohu munanagala na twenga tujimira kotukuwatwika visanka nentu ya vitwatira avi vya mana.
29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
Namliya viboga vyawatambikiriti shinyagu, namlanda mwazi, namliya vinofu vya shigongolu yawamuminduliti na mlikali weri na uhumba. Muwera mtenda viheri handa pamshapira kutenda vitwatira avi. Mwakashina.”
30 Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.
Wajumbi awa wawatumiti wasoka Antiokiya kweni wawashemiti wawumini waliwoni, wawayupa luhamba alu.
31 Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.
Pawasomiti Luhamba alu, visoweru vyakuwi viwayupiti moyu, wanemeleriti nentu.
32 Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,
Yuda na Sila weni nawomberi waweriti wambuyi, wayoweriti na walongu awa kwa shipindi shitali wankuwayupa moyu na kuwagagamaziya.
33 og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.
Pawatamiti aku kwa shipindi tunga, walongu wa Antiokiya walonga kwaheri na kuwafilira ponga, shakapanu wawuya kwa wawatumiti walii. Malembu gamu gana shipandi ashi
34 Silas fant det best å bli der.
kumbiti Sila kaamuwiti kusigala.
35 Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.
Paulu na Barinaba wasigala Antiokiya kwa katepu, pawafunda na kubwera visoweru vya Mtuwa, pamwera na wantu wamonga watangala.
36 Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!
Pa mashaka gamu, Paulu kamgambiriti Barinaba, “Tuwuyi tukawatyangiri walongu walii mukila lushi patubweriti visoweru vya Mtuwa, tukaloli ntambu yawendereyiti.”
37 Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;
Barinaba kafiriti wamtoli viraa Yohani yawamshema Mariku.
38 men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.
Kumbiti Paulu kafiriti ndiri kumtola mariku, mweni pamberi kawalekiti Pamfiliya kulii na kulema kuwera pamwera mulihengu lyawu.
39 Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;
Su, kulawira likakatala likulu pakati pawu, na walekana Barinaba kamtola Mariku, wakwena meli kugenda kupiru.
40 men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
Nayomberi Paulu kamsyagula Sila, na pa walongu wa pahala panu kumtula pasi pa ulolera wa maheri ga Mtuwa.
41 Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.
Mumwanja agu kapitiriti Siriya na Kilikiya, pakavigangamaziya vipinga vya wantu yawamjimira Kristu,
