Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.
Issi issi asati Yihudappe Anxookiya bidi, “Muse wogaatho hintte qaxxarettonna ixxiko attanaw dandda7ekketa” gidi ammaneyssata tamaarsso doomidosona.
2 Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.
Hessi Phawuloosanne Barnnabaasa enttara daro palamanaadanne kaccanaada oothis. Hessa gisho, Anxookiyan de7iya issi issi asati Phawuloosaranne Barnnabaasara Yerusalaame bidi Hawaaretaranne cimatara gayttidi he odaa billanaw qofay qashettis.
3 Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
Woosa keethay entta kiittin bidosona. Entti Finqeranne Samaarera aadhdhishe Ayhude gidonnayssati Xoossako waanidi simmidaakko odidosona. Hessi ammaneyssata ubbaa daro ufayssis.
4 Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.
Entti Yerusalaame gakkida wode woosa keethay, Hawaaretinne cimati entta mokkidosona. Xoossay banttara oothidabaa ubbaa odidosona.
5 Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.
Shin Farisaaweta baggafe ammanida issi issi asati denddi eqqidi, “Ayhude gidonnashin ammanida asati qaxxaretanawunne Muse higgiya naaganaw bessees” yaagidosona.
6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
Hawaaretinne cimati hessa zorettanaw shiiqidosona.
7 Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.
Keehi haasayidayssafe guye, Phexiroosi denddi eqqidi, “Ta ishato, Ayhude gidonnayssati Wonggelaa qaala ta doonappe si7idi ammanana mela kasetidi tana Xoossay hintte giddofe dooridayssa hintte ereeta.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,
Asa wozana eriya Xoossay Geeshsha Ayyaana nuus immidayssada enttawuka immidi tumays.
9 og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
Ammanon entta wozanaa geeshshida gisho nu giddoninne entta giddon dummatethi wothibeenna.
10 Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Hessa gisho, nu aawatinne nuuni tookkanaw dandda7iboonna qambbara ammaneyssata morggen wothidi ha77i ays hintte Xoossaa paacetii?
11 Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.
Godaa Yesuus Kiristtoosa aadho keehatethan entti attidayssada nukka attidayssa ammanoos” yaagis.
12 Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.
Asay si7i gidi, Barnnabaasinne Phawuloosi Ayhude gidonna asaa giddon bantta baggara Xoossay oothida malaatatanne oorathabaa ubbaa odishin si7oosona.
13 Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:
Entti haasaya onggidaappe guye Yayqoobi, “Ishato, ta geyssa si7ite.
14 Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.
Xoossay Ayhude gidonnayssata giddofe ba ase dooranaw koyidi enttana koyro waattidi qoppidaakko Simooni odis.
15 Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:
Nabeta qaalay hayssara ginees. Geeshsha Maxaafan,
16 Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,
‘Hayssafe guye taani simmana, kunddida Dawite kawotethaa denthana. Laattida keethaka zaara essana.
17 forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette
Attida asay ubbay taakko yaana, taani xeegida Ayhude gidonna asay ubbay tana koyana.
Benippe doomada hessi erettana mela oothida Xoossay, taani yaagays’ yaages. (aiōn g165)
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
“Hessa gisho, ta qofay Xoossako simmiya Ayhude gidonnayssata nuuni waaysonnaako lo77o.
20 men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
Shin entti eeqas yarshshettidi tunidabaa moonna mela, laymatonna mela, bawuta moonna melanne suuthi uyonna mela enttaw nuuni dabddaabbiya xaafanaw koshshees.
21 For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
Muse higgey benippe doomidi Sambbaatan Sambbaatan Ayhude Woosa Keethatan nabbabettishe katama ubban sabbakettees” yaagis.
22 Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,
Hessafe guye, hawaaretinne cimati woosa keethaa asa ubbaara issife bantta giddofe guutha asata dooridi Phawuloosaranne Barnnabaasara Anxookiya yeddanaw qofa qachchidosona. Entti daro bonchchettida nam77u asata Barssaaba geetettiya Yihudanne Sillaase dooridosona.
23 og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
Hayssada geetetti xaafettida dabddaabbiya entta bolla yeddidosona: “Nuuni hawaaretinne cimati hintte ishati, Anxookiyan, Sooriyaninne Kilqiyan de7iya Ayhude gidonna ishatas nu sarothuwa kiittoos.
24 Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg
“Nuuni kiittonna asati nu giddofe bidi, ‘Hintte qaxxarettanawunne higgiya naaganaw bessees’ gidi, hinttena waaysidayssanne yiloyidayssa si7ida.
25 så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,
Nuuni dosiya Barnnabaasanne Phawuloosa doorettida asatara issife hintteko kiittanaw issi wozanan nu qofaa qachchida.
26 menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
Entti nu Godaa Yesuus Kiristtoosa gisho bantta de7uwa aathi immidosona.
27 Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.
Hessa gisho, nuuni xaafidayssa entti bantta doonan gujjidi hinttew odana mela Yihudanne Sillaase kiittida.
28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:
“Ha koshsheyssatappe attin hara tooho hinttena toossonna mela nunne Geeshsha Ayyaanay oda qachchida.
29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
Eeqas yarshshettidi tunidabaa mooppite, suuthu uyoppite, bawuta mooppite, laymatoppite. Ha ubbaafe hintte huu7iya naagikko hintte lo77obaa ootheeta. Hiza, saro de7ite” yaagidosona.
30 Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.
Hessa gisho, kiitettidayssati moyzettidi Anxookiya bidi ammaniyaa asaa shiishidi, dabddaabbiya immidosona.
31 Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.
Entti he minthethiya dabddaabbiya nabbabida wode ufayttidosona.
32 Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,
Qassi Yihudinne Sillaasey bantta huu7en nabe gidiya gisho ammaneyssata loythi zoridi minthethidosona.
33 og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.
Entti Anxookiyan guutha gallas uttidaappe guye ishati lo77ora moyzin banttana kiittidayssatakko simmidosona.
34 Silas fant det best å bli der.
[Shin Sillaasey yan attanaw koyis.]
35 Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.
Qassi Phawuloosinne Barnnabaasi hara daro asatara issife Godaa qaalaa tamaarssishenne Wonggelaa odishe Anxookiyan gam77idosona.
36 Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!
Guutha gallasappe guye Phawuloosi Barnnabaasako, “Nuuni Godaa qaala odida katama ubban nu ammaneysati waanidi de7iyakko guye simmishe xomoosi be7oos” yaagis.
37 Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;
Barnnabaasi Marqqoosa geetettiya Yohaannisa banttara efanaw koyis.
38 men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.
Shin Phawuloosi Marqqoosa banttara efanaw koyibeenna. Gaasoykka, I Phinfiliyan shaakettidi enttara oothanaw bibeenna.
39 Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;
Entta giddon iita ooshshi keyin issoy issuwafe shaakettidosona. Barnnabaasi Marqqoosa ekkidi markkabera Qoophirosa bis.
40 men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
Shin Phawuloosi Sillaase dooris; ammaneysati Phawuloosa Xoossaa aadho keehatethaas hadara immidaappe guye i keyidi bis.
41 Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.
Yaatidi, woosa keethata minthethishe Sooriyaranne Kilqiyara aadhdhis.
