Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.
Bamwi balumi bakakunuka kuzwa ku Judiya kabaya ku Antiyokki kabayiisya basyomi kabaamba kuti, “Na temwapalulwa mbuli mbuuwamba mulawu wa Mozesi tamukonzyi pe kufutulwa.”
2 Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.
Echi chakachita kuti Pawulu a Bbanabbasi abalumi aaba bakazyanie kapati akubonesyania. Nkabela Pawulu a Bbanabbasi, antoomwe abamwi akati kabo, bakatumwa ku Jelusalema kuti bakaswanane aba Tumwa abaalu bambungano akubuzya atala ankani eeyi.
3 Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
Nobakatumwa ambungano bakayinda ku Foyenisiya amu Samaliya kabaya bulungulula kusanduka kwabamaasi bakeeta lukoondo lupati.
4 Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.
Nibakasika mu Jelusalemu, bakatambulwa ambunga abatumwa antomwe abaalu bembungano, mpawo bakalungulula zintu zyoonse Leza nzyaakachita kwinda mulimbabo.
5 Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.
Pesi bamwi bakasyoma, kabali bankamu yaba Falisi, bakanyampuka bati, “Nchintu chipati loko kuti: tubapalule akubalayilila kuti babambe mulawu wa Mozesi,”
6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
Nkinkaako batumwa aabalu bembungano bakabungana antomwe akuzilikila kuti ngakulachitwa biyeni ankani eeyi.
7 Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.
Nikwakayinda kayinda chindi chilamfuchakubonesyania atala enkani eeyi, Pita wakanyampuka wasikuti kulimbaabo, “Nobenzuma, mulizi kuti kuchiindi chainda Leza wakandisala akati kenu kuti akukambawuka kwangu bamaasi balimvwe ijwi lyamakani mabotu mpawo basyome
8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,
Leza uuzi moyo, wakapa bukamboni kulimbabo mukubapa Muuya Uusalala, mbuli mbwakachita kulindiswe.
9 og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
Tachitide musiyano pe akati kesu ambabo, mukusalazya myoyo yabo kwiinda mulusyomo.
10 Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Nkambonzi nimusunka Leza, akubika jokwe munsingo zyabasikwiiya eelyo bamatata nikuba ndiswe nditutakonzyi kulibweza.
11 Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.
Pesi tulasyoma kuti tuyofutulwa mukwinda muluzyalo lwa Mwami Jesu, mbuli mbubakafutulwa,”
12 Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.
Bantu boonse bakawumuna akuswilizya ba Bbanabbasi a Pawulu kabalokulungununa zitondezyo azigambyo Leza nzyakabeleka akati kabamaasi kwinda mulimbabo.
13 Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:
Nibakamaninsya kwambuula, Jemusi wakasandula kuti, “Nobenzuma, ngamundiswilizye.
14 Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.
Sayimoni walungulula Leza mbwakagwasya muluzyalo lwakwe bamaasi kuti alichitile bantu bakwe kuzina lyakwe;
15 Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:
Majwi abasinsimi alazuminana anzizyo eezi, mbuuli mbukulembedwe,
16 Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,
'Kwainda zintu eezi Ndiyoobola, alimwi ndiyoyakulula chikombelo cha Devidi, eecho chakamwayika; ndiyoyakulula akubusya lubo matongo acho,
17 forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette
kuchitila kuti balobosi babantu bakonzye kulanguula Mwami, antoomwe abamaasi boonse bayitwa kuzina lyangu.”
Mbuboobu Mwami mbwaamba, ooyo wakachita zintu ezi zyakazibinkana kuzwa muzyiindi zyakale. ( kuli magwalo aba Giliki achiindi alabupanduluzi busiyen, mubunini, mbubobu Mwami mbwaamba, aabo bazi zyoonse nzyakachita kuzwa kuchiindi chakale. (aiōn g165)
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
Nkiinkako, muyeyo wangu ngwakuti, tutabakatazyi pe bamaasi aba basandukila kuli Leza;
20 men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
Pesi tuyobalembela kuti beelede kusosoloka kuzwa kukulininania amituni, kuzwa kubusofwazi kulizyamalalane, akukulyanyama yabanyama bafwa akulidinwa, akuzwa bulowa.
21 For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
Nkambo Mozesi wakakambawukwa mumadolopo mapati oonse: kuzwa kumazyalane akale nkabela uchikambawukwa amuzikombelo mazuba oonse ategwa Sabata.
22 Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,
Aboobo batumwa, abalu bambungano, antomwe ambungano yoonse, bakabona kuti nchibotu kuti basale Judasi uutegwa Bbasabbasi a Sayilasi, abo bakali bazulwidi baabamwi, kuti babatume ku Antiyokki antomwe a Pawulu a Bbanabbasi,
23 og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
Bakalemba eezi: “Ibatumwa, bazuluzi ababunyiina, kulibamaasi abalimu Antiyokki, Siliya akuSilisiya, Twamujuzya.
24 Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg
Nkambo twakamvwa kuti bamwi baalumi bakazwa akati kesu, kabatakwe malayilile kuzwa kuli ndiswe, aboobo bamunyongania amabala aayo atyola myuuya yanu,
25 så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,
Zyakatubotela iswe, nitwakalanzyania akuzuminana, kusala balumi akubatuma kulindinywe antoomwe abayandwi kulindiswe ba Bbanabbasi a Pawulu,
26 menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
Baalumi bakaaba buumi bwabo kuntenda nkambo kazina lya-Mwami Jesu Kkilisito.
27 Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.
Nkinkko twatuma Judasi a Sayilasi, abo batamwambile zintu nzizyo eezyo amajwi abo.
28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:
Nkaambo kwakabotela Muuya Uusalala andiswe, Kuti tutamulemezyi mukuli atala azintu zitakwe lugwasyo,
29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
Kuti mulikasye kuzintu zipayilwa kumituni, bulowa, akuzintu zitanoli zyakafwa akusinwa akubusofwazi bwamalalano na mwalibamba kuzwa kuli zeezi zilamubotela muchale kabotu.”
30 Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.
Lino nibakasungulwa, bakakunukila ku Antiyokki; nibakabunganisya makamu abantu boonse, bakasisya lugwalo.
31 Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.
Nibakamana kubala lugwalo bakabotelwa nkambo kakusungwazigwa.
32 Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,
Judasi a Sayilasi, alimwi abasinsiimi bakabasungwazya babunyina amajwi akubasimya.
33 og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.
Eelyo nibakakkala chiindi chinini nkuko oko, baka bwedezegwa kuzwa kulibakwabo abo bakabatumide muluumuno.
34 Silas fant det best å bli der.
Magwalo mabotu achiindi takwe minchali pe awa 34. ( langa Nchito 15: 40) Pesi kwakaboneka kuti nchibotu kuti Sayilasi achaale nkuko.
35 Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.
Pesi Pawulu a Bbanabbasi bakakkala ku Antiyokki, kabalikuyiisya akukambawuka ( antomwe abamwi biingi) Ijwi lya Mwami.
36 Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!
Nikwakayinda mazuba Pawulu wakati kuli Bbanabbasi, “Ngatubweede lino tukaswaye bakwesu mumadolopo woonse omo mutwaakambilizya ijwi lya Mwami, akubona kuti balibiyeni.
37 Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;
Bbanabbasi wakalikuyanda kuti beende amwi a Joni wakalikutegwa ngu Makki.
38 men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.
Pesi Pawulu wakayeeya kuti takuli kubotu kuti babweze Makki, ooyo wakabalobokede mu Pamfuliya akuleka kwendelela kunembo ambabo amulimu.
39 Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;
Lino mpawawo kwakaba kukazyania kupati, kwakachitika kutibapambukane kuzwa kuli umwi awumwi, mpawo Bbanabbasi wakabweza Makki, bayamba binkamwi mubwaato bayaku Sayipulasi.
40 men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
Pesi Pawulu wakasala kupedekezegwa kuluzyalo lwaMwami ababunyiina.
41 Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.
Mpawo wakeenda akwiinda mu Siliya aku Silisiya kabali kusimya mambungaano.
