Apostlenes-gjerninge 15
1 Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst.
Ash ik ikuwots Yhuditsere Ans'oki maants amt «Musesh imets nemok'on gofo it amala bako kasho falratste» ett amantsuwotsi daniyo dek'botuwi.
2 Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem.
P'awlosnat Bernabasn manjangosh ash ashuwotsnton wed'eyat moosho bomooshi, Maniyere okoon P'awlosnat Bernabasn Ans'okitse fa'e k'osh muk' eshuwotsnton wotde'er Iyerusalemits amr b́jango woshetswotsnat eenashuwotsnsh bot'intsituwok'o woshi.
3 Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
Mansh bo Ik'i moon wosheyat boami, Fink'enat Semaritse bobesheferowere Ik'i ashwoterawwots Ik'o maants boaano bokeewi, keewetsanuwere krstiyani jametsuwotsi b́geneúshi.
4 Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem.
Iyerusalemits bobodtsok'on Ik'i moowunat woshetswotsn, eenashuwotswere boon bodek'i, wosheetsuwotswere Ik'o bonton wotdek't b́ fintso boosh bokeewi.
5 Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov.
Ernmó Ferisawino eteefuwots jirwotsits wotts ik ik amantsuwots tuut «Ik'i ash woterawwots gofo amr Muse nemo bokotetuwok'o k'alo geyife» boeti.
6 Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak.
Woshetswotsnat eenashuwotsn keewan shuu'ar s'ilosh kakuwebodek'i,
7 Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen.
Ay moosho mosheyakonowere P'et'ros tuut boosh hank'o bíeti, «Eshuwwotso, Ik'i ash woterawwots taan Doo shishiyo k'ewur boamanituwok'o taan ititse galb́dek'tsok'o danfte.
8 Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd,
Ash nib dantso Izar Izewer, S'ayin shayiro noosh b́imtsok'o booshowere imtni b́ gawi.
9 og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
Bonibo amanon b́ s'ayntstsosh noonat bodagotse eegoru k'osh k'osho woshratse.
10 Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære?
Eshe, nonihotsi wotowa noo kuro nofalrawu k'ambariyo amantsuwots bimbats kuriyon and Ik'o eegishe itfadiri?
11 Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de.
Noo nokashit bokok'o doonzo Iyesus s'aaton b́ woto amaniruwone.»
12 Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem.
Manoor kakuwets ash jamo s'ik ett Bernabasnat P'awlosn boweeron Ik'o Ik' ash woterawwots dagotse b́ fints milikitonat adits keewu jamo bokeewure adt k'ebeyi.
13 Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig:
Bo keewut boishiyak, Yak'ob hank'o ett bíaniyi «Ti eshuwotso! aab taan k'ewere!
14 Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn.
Ik'o b́ shútson s'eeget ik ikashuwotsi bo dagotse galdek'osh shinshino awuk'o k'alt Ik' ash woterawwotsi waa b́s'iiltsok'o Sim'on keewure.
15 Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet:
Hasabiyantonuwerfe nebiywots keewuts keewo manee, hank'o ett guut'etsok'one,
16 Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den,
‹Haniyehak aani weetuwe, Gahtso Dawit moo agetuwe, B́ gahts tiish tishonowere tizde'er aaniy need'ituwe.
17 forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette
Hanowere t k'alit oorts ashuwotsnat T shútson s'eegets Ik'i ash Woteraw jamwots Ik'o bogeytuwok'owee,
Yootstson jaman danitso Ik'o taa hank'o etiruwe, › (aiōn g165)
19 Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud,
«Mansh tiaasabiyo Ik'omaants aanits Ik'i ash woterawwotsi nokic'irawok'owee.
20 men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod.
Maniyere ‹Woterawu ik'uwotssh t'iintsotse kiimts woshi misho máák'ayere, widatse wokoore, shukeerawonat b́ s'atso b́kud'erawo guuk'at k'irts gizi meetso máák'ayere, s'atsonowere máák'ayere› err boosh guud'one.
21 For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene.
Yootstson b́ tuutson Muse nemó sanbati aawu jamon ayhudiwots Ik' k'oni mootse nababefe b́teshi, Ik'i keewuts keewonowere kitt kitotse nabefee.»
22 Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene,
Maniyere hakon woshetswotsnat eenashuwotsn Ik'i maa ash jamonton wotdek't kakuweetsmanotsitse k'ats ashuwotsi marat'dek't P'awlosnat Bernabasnton Ans'okimaants daamiwosh k'ut'bok'ri, Mansh eshuwotsitse jiishon shútsi sheengo detstswotsi Bersabasi eteetso Yhudnat Silasn marat'bodek'i.
23 og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
Guut'ets woshi work'ato bokishon bo damiy, Wosh detsts work'atmanuwere hank'o etka b́tesh, «Noo woshetswotsnat eenash eenashuwots it eshuwots, Ans'okinat Soryon, Kilk'iyitsnowere beyiruwots Ik'i ashwoterawwots jirwotsi wottsuwotssh no eshuwotssh jamo itsh t'intsiruwone.
24 Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg
Noyitse ik ik ashuwots noo boon noazazerawon it maants waat itsh bokeewts keewon iti bokic'itsok'onat itn bodanditsok'o shishrone.
25 så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus,
Mansh ikok ko'enowutsiyakon woshetuwotsi marat'de'er shuneets no eshuu eshuwwots Barenabasnat P'awlosn ton itmaants woshosh no shiyeyi.
26 menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld.
Barnabasnat P'awlosn doonzo Iyesus Krstos jangosh bo kasho beshidek't imknee.
27 Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig.
No guut'tsonowere noonon dabr itsh bo keewituwok'o Yhudnat Silasn wosherone.
28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting:
Itsh not'intsts geyit keewanotsiyere okoon k'osh mang kuro itats nokurirawok'oyish noo S'ayin shayironton sheeng b́wotere daatsrone.
29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!
Woteraw ik'osh t'intsetsotse kiimts misho maak'ayere, gúúk'at k'irts gizi meetsono maak'ayere, s'atsono maak'ayere, widatsnowere wokoore, jamkeewanotsatse it atso it kotal sheenge itk'aliti, jamon beewere.»
30 Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet.
Wosheetswotswere deen bok'rere Ans'oki maants boami, amantsuwotsnowere kakudek't wosheets work'atman boosh imbok'ri.
31 Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk.
Amantswotswere wosheets work'ato bonababor bitsi kúp'its woshmann ayidek' boon b́ geneúshi.
32 Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem,
Yhudnat Silasn nebiyiwotsi boteshtsotse eshu eshuwotsi ay Ik'i keewon izt boon bokup'shi.
33 og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem.
Yhudnat Silasn muk' aawwotssh manoke boteshiyakon amants eeshuwwotsoke deneyat boon woshtsuwotsok aanat boami.
34 Silas fant det best å bli der.
35 Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre.
P'awlosnat Bernabasnowere eshu k'osh ayuwotsnton wotdek' Doonzo keewuts keewo danifets nabfetst muk' aawosh Ans'okitse boteshi.
36 Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det!
Muk' aawwotsiyere hakon P'awlos Bernabassh «Wowe anaanar haniyere shin doonzo keewts keewo boosh noshishits kit jamwotsitse fa'a eeshuwuwotsi s'iilone, awuk'o bowottsok'onowere danonee» bí eti.
37 Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus;
Bernabasuwere Mark'osi eteetso Yohans bonton towaar bíamo b́ geyi.
38 men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning.
P'awlosmó ashman bonton bíametuwok'o eekeratse, eek b́k'aztsonuwere bí P'nfiliyitse boatse k'aleyat b́ oortsonat fino maantsowere bonton amo b́ k'aztsoshe.
39 Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern;
Manatse tuutson P'awlosnat Bernabas dagotse mooshi eeno b́tuure k'ale bowutsi, mansh Bernabas Mark'osi detsdek't markabon K'op'ros maants k'azbíami.
40 men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde.
P'awlosmó Silasi marat'b́dek'i, eeshuwotswere P'awlosi doonzo s'aatosh adaro beshidek't boimiyakon k'azbími.
41 Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene.
Bíwere Ik'i moowuwotsi kup'ifere Soriyonat Kilk'iyi weeron b́beshi.
