< Apostlenes-gjerninge 14 >
1 I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
And it fortuned in Iconium that they went both to gether into the synagoge of ye Iewes and so spake that a gret multitude both of ye Iewes and also of the Grekes beleved.
2 Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
But the unbelevinge Iewes steryd vp and vnquyeted the myndes of the Gentyls agaynste the brethre.
3 De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
Longe tyme a bode they there and quyt them selves boldly with the helpe of the Lorde the which gave testimony vnto ye worde of his grace and caused signes and wondres to be done by their hondes.
4 Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
The people of the cyte were devided: and parte helde with the Iewes and parte with the Apostles.
5 Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
When ther was a saute made both of the gentyls and also of the Iewes with their rulers to put them to shame and to stone
6 og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
the they were ware of it and fled vnto Listra and Derba cities of Licaonia and vnto the region that lyeth round aboute
7 og forkynte evangeliet der.
and there preached the gospell.
8 Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
And ther sate a certayne man at Listra weake in his fete beinge creple from his mothers wombe and never walkyd.
9 Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
The same hearde Paul preache. Which behelde him and perceaved that he had fayth to be whole
10 Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
and sayd with a loude voyce: stond vp right on thy fete. And he stert vp and walked.
11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
And when the people sawe what Paul had done they lifte vp their voyces sayinge in the speache of Lycaonia: Goddes are come doune to vs in the lyknes of men.
12 Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
And they called Barnabas Iupiter and Paul Mercurius because he was the preacher.
13 Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
Then Iupiters Preste which dwelt before their cite brought oxe and garlondes vnto the churche porche and wolde have done sacrifise with the people.
14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
But when the Apostles Barnabas and Paul herde that they rent their clothes and ran in amonge the people cryinge
15 og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
and sayinge: syrs why do ye this? We are mortall men lyke vnto you and preache vnto you that ye shuld turne from these vanyties vnto ye lyvinge God which made heaven and erth and the see and all that in them is:
16 han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
the which in tymes past suffred all nacions to walke in their awne wayes.
17 enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
Neverthelesse he lefte not him selfe with outen witnes in that he shewed his benefites in gevinge vs rayne from heaven and frutefull ceasons fyllinge oure hertes with fode and gladnes.
18 Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
19 Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
Thither came certayne Iewes fro Antioche and Iconium and optayned the peoples consent and stoned Paul and drewe him oute of the cyte supposynge he had bene deed.
20 men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
How be it as the disciples stode rounde about him he arose vp and cam into the cyte. And the nexte daye he departed with Barnabas to Derba.
21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
After they had preached to that cite and had taught many they returned agayne to Lisira and to Iconium and Antioche
22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
and strengthed the disciples soules exhortinge them to continue in the faith affyrminge yt we must thorowe moche tribulacion entre into the kyngdome of God.
23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
And when they had ordened them elders by eleccion in every congregacio after they had yrayde and fasted they comended them to God on whom they beleved.
24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
And they went thorow out Pisidia and came into Paphilia
25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
and when they had preached the worde of God in Perga they descended in to Attalia
26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
and thence departed by shippe to Antioche fro whence they were delivered vnto the grace of God to the worke which they had fulfilled.
27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
When they were come and had gaddered the congregacion to gedder they rehersed all that God had done by them and how he had opened the dore of faith vnto the getyls.
28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.
And ther they abode longe tyme with the disciples.