Apostlenes-gjerninge 14

1 I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.

E Ikonio bende, Paulo gi Barnaba ne jodhi e sinagogi mar jo-Yahudi kaka negijatimo. Kanyo bende ne giyale gi teko, mi jo-Yahudi gi joma ok jo-Yahudi mathoth noyie kuom Yesu.

2 Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.

To jo-Yahudi moko ma notamore yie kuom Yesu noketho chuny joma ok jo-Yahudi, kendo negiketo kwiri marach e chunygi, mondo giked gi jowete.

3 De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

Paulo gi Barnaba nobedo kuno kuom ndalo mogwarore, ka giwuoyo gi chir kuom Ruoth Yesu, kendo Nyasaye nodoko janeno kuom wach ngʼwonone, komiyo joote timo honni gi ranyisi.

4 Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.

Jo-dalano nopogore nyadiriyo ka moko odok ni jo-Yahudi, to moko nodok ni joote.

5 Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,

Eka joma ok jo-Yahudi kod jo-Yahudi, kaachiel gi jotendgi nochano lingʼ-lingʼ mondo gisand joote kendo gichielgi gi kite.

6 og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,

To joote nofwenyo gima negichano timo, omiyo negiringo gidhi Lustra gi Derbe, mier mag Lukaonia, kendo e mier molworogi,

7 og forkynte evangeliet der.

mi kuno bende ne giyaloe Injili.

8 Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.

E dala mar Lustra, ne nitiere ngʼat moro ma tiendeni ongʼol. Ngʼatni nongʼol nyaka aa nywolne kendo ne pok owuotho nyaka nene.

9 Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:

Nochiko ite kowinjo kaka Paulo ne wuoyo. Paulo nongʼiye tir moneno ka en-gi yie mane nyalo miyo ochangi,

10 Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.

mi nowachone giduol maduongʼ niya, “Chungʼ gi tiendi!” Gikanyono ngʼatno nochikore malo mochako wuoth.

11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.

Kane oganda mane ni kanyo oneno gima Paulo otimo, ne gikok gi dho jo-Lukaonia niya, “Nyiseche osekawo kit dhano mi obiro irwa ka!”

12 Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

Negimiyo Barnaba nying ni Zeu, to Paulo negichako ni Hermes, nikech en ema ne en jayalo maduongʼ.

13 Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.

Jadolo mar Zeu, ma hekalune noger machiegni gi dalano, nokelo rwedhi kod maua mi giketo e dhoranga dalano mondo en, kaachiel gi oganda, gitim misango ni Paulo kod Barnaba.

14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen

To ka joote Paulo gi Barnaba nowinjo wachno, ne giyiecho lepgi mi giringo matek ka gichomo ogandano, ka gikok niya,

15 og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,

“Jowadwa, utimonwa kamano nikech angʼo? Wan mana ji kaka un. Wakelonu Injili manyisou mondo ua e gik manonogi mondo ungʼe Nyasaye Mangima, manochweyo polo gi piny gi nam kod gik moko duto manie igi.

16 han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,

Kinde mokalo Nyasaye noweyo ogendini duto mondo oluw yoregi giwegi.

17 enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.

To kata kamano, ok oseweyowa maonge yo ma dwangʼeyego. Osenyisou ngʼwonone komiyou koth moa e polo, kendo komiyo cham chieknu e kinde mowinjore; osebedo komiyou chiemo mathoth kendo opongʼo chunyu gi mor.”

18 Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

To kata negisewuoyo kamano, jogo ne pod dwaro mana timonegi misango.

19 Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;

Bangʼe jo-Yahudi moko nobiro koa Antiokia kod Ikonio mi gisemo ji odoknigi. Negigoyo Paulo gi kite mi giywaye e lowo nyaka oko mar dala, ka giparo ni osetho.

20 men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.

To ka jopuonjre nobiro molwore kama noninde, noa malo modok ei dalano. Kinyne ne giwuok gi Barnaba mi gidhi Derbe.

21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,

Paulo gi Barnaba ne joyalo Injili e dala mar Derbe mi giloko jopuonjre mangʼeny. Bangʼe negidok Lustra, gi Ikonio kod Antiokia,

22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

ka gitego chuny jopuonjre kendo gijiwogi mondo gisiki e yie. Negipuonjogi kagiwacho niya, “Wan duto nyaka wane sand mathoth eka wadonji e pinyruoth Nyasaye.”

23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.

Kane giseketo jodongo e kanisa ka kanisa, mi gilamonegi ka gitweyo chiemo, negiketogi e lwet Ruoth Yesu mane giseyie kuome.

24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,

Negiluwo piny Pisidia mi gichopo Pamfilia,

25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,

to bangʼ yalo Injili Perga, negidhi mwalo nyaka Atalia.

26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.

Kane gia Atalia, negikwangʼ mi gidok Antiokia, kuma ne giyudo e pwoch kuom tich maber mane gisetimo kuom ngʼwono mar Nyasaye.

27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

Kane gichopo kuno, negichoko kanisa kaachiel mi ginyisogi gik moko duto ma Nyasaye nosetimo ka otiyo kodgi, kendo kaka noseyawo dhoot mar yie mondo joma ok jo-Yahudi oyud warruok.

28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.

Negibet gi jopuonjre kuno kuom ndalo mangʼeny.