Apostlenes-gjerninge 13

1 I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og LUKius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.

Now in the church in Antioch, there were some prophets and teachers. They were Barnabas, Simeon (who is called Niger), Lucius of Cyrene, Manaen (the foster brother of Herod the tetrarch), and Saul.

2 Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til!

While they were worshiping the Lord and fasting, the Holy Spirit said, “Set apart for me Barnabas and Saul, to do the work to which I have called them.”

3 Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem.

After they had fasted, prayed, and laid their hands on these men, they sent them off.

4 Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern,

So Barnabas and Saul obeyed the Holy Spirit and went down to Seleucia; from there they sailed to the island of Cyprus.

5 og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger; de hadde også Johannes med, som skulde gå dem til hånde.

When they were in the city of Salamis, they proclaimed the word of God in the synagogues of the Jews. They also had John Mark as their assistant.

6 Efterat de nu hadde vandret gjennem hele øen like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus,

When they had gone through the whole island to Paphos, they found a certain magician, a Jewish false prophet, whose name was Bar Jesus.

7 som var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte Barnabas og Saulus til sig og bad om å få høre Guds ord.

This magician associated with the proconsul, Sergius Paulus, who was an intelligent man. This man summoned Barnabas and Saul, because he wanted to hear the word of God.

8 Men Elymas, trollmannen for således uttydes hans navn stod dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen.

But Elymas “the magician” (that is how his name is translated) opposed them; he tried to turn the proconsul away from the faith.

9 Da blev Saulus, som også kaltes Paulus, fylt av den Hellige Ånd, og han så skarpt på ham og sa:

But Saul, who is also called Paul, filled with the Holy Spirit, stared at him intensely.

10 Du som er full av all svik og all ondskap, du djevelens barn, all rettferdighets fiende! vil du ikke holde op med å forvende Herrens rette veier?

and said, “You son of the devil, you are full of all kinds of deceit and wickedness. You are an enemy of every kind of righteousness. You will never stop twisting the straight paths of the Lord, will you?

11 Og nu, se, Herrens hånd er over dig, og du skal bli blind og til en tid ikke se solen. Og straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte efter nogen som kunde lede ham ved hånden.

Now look, the hand of the Lord is upon you, and you will become blind. You will not see the sun for a while.” Immediately there fell on Elymas a mist and darkness; he started going around asking people to lead him by the hand.

12 Da kom landshøvdingen til troen, da han så det som var skjedd, og han undret sig storlig over Herrens lære.

After the proconsul saw what had happened, he believed, because he was astonished at the teaching about the Lord.

13 Paulus og de som var med ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia, men Johannes skilte sig fra dem og vendte tilbake til Jerusalem.

Now Paul and his friends set sail from Paphos and came to Perga in Pamphylia. But John left them and returned to Jerusalem.

14 Men de drog videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, og gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte sig der.

Paul and his friends traveled from Perga and came to Antioch of Pisidia. There they went into the synagogue on the Sabbath day and sat down.

15 Efter oplesningen av loven og profetene sendte da synagoge-forstanderne bud til dem og sa: Brødre! har I noget formaningsord til folket, så tal!

After the reading of the law and the prophets, the leaders of the synagogue sent them a message saying, “Brothers, if you have any message of encouragement for the people here, say it.”

16 Da stod Paulus op og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og I som frykter Gud! Hør:

So Paul stood up and motioned with his hand; he said, “Men of Israel and you who honor God, listen.

17 Dette folks, Israels, Gud utvalgte våre fedre, og han lot folket vokse sig stort under utlendigheten i Egypten, og med løftet arm førte han dem ut derfra,

The God of this people Israel chose our fathers and made the people numerous when they stayed in the land of Egypt, and with an uplifted arm he led them out of it.

18 og omkring firti år bar han dem på faderarm i ørkenen,

For about forty years he put up with them in the wilderness.

19 og han utryddet syv folkeslag i Kana'ans land og skiftet deres land ut til arv for dem, i omkring fire hundre og femti år.

After he had destroyed seven nations in the land of Canaan, he gave our people their land for an inheritance.

20 Siden gav han dem dommere inntil profeten Samuel.

All these events took place over four hundred and fifty years. After all these things, God gave them judges until Samuel the prophet.

21 Og derefter krevde de en konge, og Gud gav dem Saul, Kis' sønn, en mann av Benjamins stamme, i firti år,

Then the people asked for a king, and God gave them Saul son of Kish, a man from the tribe of Benjamin, to be king for forty years.

22 og efterat han hadde avsatt ham, opreiste han dem David til konge, som han også gav dette vidnesbyrd: Jeg fant David, Isais sønn, en mann efter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje.

After God removed him from the kingship, he raised up David to be their king. It was about David that God said, 'I have found David son of Jesse to be a man after my heart, who does all I want him to do.'

23 Av hans ætt førte han efter sitt løfte en frelser frem for Israel, Jesus,

From this man's descendants God has brought to Israel a savior, Jesus, as he promised to do.

24 efterat Johannes forut for hans fremtreden hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk.

This began to happen when, before Jesus came, John first announced the baptism of repentance to all the people of Israel.

25 Men da Johannes fullendte sitt løp, sa han: Den I holder mig for å være, er jeg ikke; men se, det kommer en efter mig, hvis sko jeg ikke er verdig til å løse av hans føtter.

As John was finishing his work, he said, 'Who do you think I am? I am not the one. But listen, one is coming after me, the shoes of whose feet I am not worthy to untie.'

26 Brødre, sønner av Abrahams ætt og de iblandt eder som frykter Gud! til eder blev ordet om denne frelse utsendt.

Brothers, children of the line of Abraham, and those among you who worship God, it is to us that the message about this salvation has been sent.

27 For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer kjente ham ikke, og ved å dømme ham opfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat,

For they who live in Jerusalem, and their rulers, did not recognize him, and they fulfilled sayings of the prophets that are read every Sabbath by condemning him.

28 og enda de ikke fant nogen dødsskyld hos ham, bad de Pilatus at han måtte bli slått ihjel.

Even though they found no good cause for death in him, they asked Pilate to kill him.

29 Og da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav.

When they had completed all the things that were written about him, they took him down from the tree and laid him in a tomb.

30 Men Gud opvakte ham fra de døde,

But God raised him from the dead.

31 og han åpenbarte sig i flere dager for dem som hadde draget op med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nu er hans vidner for folket.

He was seen for many days by those who had come up with him from Galilee to Jerusalem. These people are now his witnesses to the people.

32 Og vi forkynner eder evangeliet om det løfte som blev gitt til fedrene, at dette har Gud opfylt for oss, deres barn, idet han opreiste Jesus,

So we are telling you the good news that what God promised to our fathers

33 således som det også er skrevet i den annen salme: Du er min Sønn; jeg har født dig idag.

he has fulfilled for us, their children, by raising up Jesus. As it is written in the second Psalm: 'You are my Son, today I have become your Father.'

34 Men at han har opreist ham fra de døde, så han ikke mere skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter til David, de trofaste.

The fact that he raised him up from the dead so that his body would never decay, God has spoken in this way: 'I will give you the holy and sure blessings promised to David.'

35 Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.

This is why he also says in another Psalm, 'You will not allow your Holy One to see decay.'

36 For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse;

For when David had served the desires of God in his own generation, he fell asleep; he was laid with his fathers and his body experienced decay.

37 men den som Gud opvakte, han så ikke tilintetgjørelse.

But he whom God raised up experienced no decay.

38 Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse,

So let it be known to you, brothers, that through this man is proclaimed to you forgiveness of sins.

39 og fra alt det som I ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.

By him every one who believes is justified from all the things which the law of Moses could not justify you.

40 Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene:

So then be careful that the thing the prophets spoke about does not happen to you:

41 Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om nogen forteller eder det.

'Look, you despisers, and be astonished and then perish; For I am doing a work in your days, A work that you shall never believe, even if someone announces it to you.'”

42 Da de gikk ut, bad folk dem om at disse ord måtte bli talt til dem den følgende sabbat.

As Paul and Barnabas left, the people begged them that they might speak these same words again the next Sabbath.

43 Og da synagoge-tjenesten var til ende, fulgte mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, med Paulus og Barnabas; disse talte da med dem og formante dem til å holde fast ved Guds nåde.

When the synagogue meeting ended, many of the Jews and devout proselytes followed Paul and Barnabas, who spoke to them and urged them to continue in the grace of God.

44 På den næste sabbat samlet da næsten hele byen sig for å høre Herrens ord.

On the next Sabbath, almost the whole city was gathered together to hear the word of the Lord.

45 Men da jødene så folkehopen, blev de fulle av nidkjærhet og motsa det som blev sagt av Paulus, ja motsa og spottet.

When the Jews saw the crowds, they were filled with jealousy and spoke against the things that were said by Paul and insulted him.

46 Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa dem rent ut: Det var nødvendig at Guds ord blev talt først til eder; men siden I støter det fra eder og ikke akter eder verdige til det evige liv, så vender vi oss nu til hedningene. (aiōnios g166)

But Paul and Barnabas spoke out boldly and said, “It was necessary that the word of God should first be spoken to you. Seeing you push it away from yourselves and consider yourselves unworthy of eternal life, see, we will turn to the Gentiles. (aiōnios g166)

47 For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt dig til et lys for hedninger, forat du skal være til frelse inntil jordens ende.

For so has the Lord commanded us, saying, 'I have placed you as a light for the Gentiles, that you should bring salvation to the uttermost parts of the earth.'”

48 Da hedningene hørte det, blev de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til evig liv. (aiōnios g166)

As the Gentiles heard this, they were glad and praised the word of the Lord. As many as were appointed to eternal life believed. (aiōnios g166)

49 Og Herrens ord utbredte sig over hele landet.

The word of the Lord was spread out through the whole region.

50 Men jødene satte op de fornemme kvinner som var tilhengere av jødenes tro, og de første menn i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine landemerker.

But the Jews urged on the devout and important women, as well as the leading men of the city. These stirred up a persecution against Paul and Barnabas and threw them out beyond the border of their city.

51 De rystet da støvet av sine føtter mot dem, og kom til Ikonium.

But Paul and Barnabas shook off the dust from their feet against them. Then they went to the city of Iconium.

52 Men disiplene blev fylt av glede og den Hellige Ånd.

And the disciples were filled with joy and with the Holy Spirit.