Apostlenes-gjerninge 13

1 I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og LUKius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.

Lino muchikombelo mu Antiyokki, kwakali bamwi basinsimi abayiisi, Bakali Bbanabbasi, Simiyoni (utegwa Nayija), Lusiyasi waku Sayilini, Manayemi (mwananyina wa Helodi mu tetilaki) a Sawulo.

2 Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til!

Nibakali kukomba Mwami Mwami akulyiimya kulya, Muuya Uusalala wakati, “Mundibambile bwanzeene Bbanabbasi a Sawulo, bachite mulimo oko nkundabayita.”

3 Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem.

Nibakamana kulyiimya kulya, kukomba, akubika maboko aabalumi aaba, bakabatuma kuzwa.

4 Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern,

Nkinkako Bbanabbasi a Sawulo, kabali batumwa kunze a Muuya Uusalala, bayinka aansi ku Selusiya; kuzwa oko bakayamba kuya ku Seyipulasi.

5 og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger; de hadde også Johannes med, som skulde gå dem til hånde.

Nibakali mudolopo lya Salamasi, bakakambawuka ijwi Leza muzikombelo zyama Juuzi. Bakali a Joni Makki mbuli mugwasyi wabo.

6 Efterat de nu hadde vandret gjennem hele øen like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus,

Nibakamana kwenda kasuwa koonse kusikila ku Pafosi, bakajana umwi mwalumi simusamu, musinsimi mubeji wechi Juda, wakalezina lyakuti Bbaa Jizasi.

7 som var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte Barnabas og Saulus til sig og bad om å få høre Guds ord.

Oyu siminsamu wakalijisini amwendelezi wachisi, Sejiyasi Pawulasi, oyo wakali mwalumi musongo loko. Oyu mwalumi wakapa mulandu kuli Bbanabbasi a Sawulo, nkambo wakali kuyanda kumvwa ijwi lya Leza.

8 Men Elymas, trollmannen for således uttydes hans navn stod dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen.

Pesi Elimasi “simisamu” (obu mbombubo mbulyakali kutolelekelwa izina lyakwe) wakabakazya; wakeezya kusanduula nzila yabeendelezi bachisi kuzwa kululusyomo.

9 Da blev Saulus, som også kaltes Paulus, fylt av den Hellige Ånd, og han så skarpt på ham og sa:

Pesi Sawulo, uutegwa Pawulo alimwi, kazwide Muuya Uusalala, wakamulangisisya kapati

10 Du som er full av all svik og all ondskap, du djevelens barn, all rettferdighets fiende! vil du ikke holde op med å forvende Herrens rette veier?

akwamba kuti, “Iwee mwana satani, uzwide misyobo yoonse yalweno abulozi. Nduwe sinkondonyina wayoonse misyobo yabululami. Tokoyoleka pe kumonya inzila ziluleme zya Mwami, uyoleka na?

11 Og nu, se, Herrens hånd er over dig, og du skal bli blind og til en tid ikke se solen. Og straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte efter nogen som kunde lede ham ved hånden.

Kwaino boona, kuboko kwa Mwami kuli atala alinduwe, alimwi uyooba moofu. Tokoyobona izuba kwakayindi.” Mpawawo Elimasi wakawidwa sikunkwe amudima; nakatalika kwendeenda kuyanduula bantu kuti bamukwele kuboko.

12 Da kom landshøvdingen til troen, da han så det som var skjedd, og han undret sig storlig over Herrens lære.

Musule akubona zyakachitika mweendelezi wachisi, wakasyoma, nkaambo wakagamba kukuyiisigwa aatala a Mwami.

13 Paulus og de som var med ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia, men Johannes skilte sig fra dem og vendte tilbake til Jerusalem.

Lino Pawulo abeenzinyina bakatalika kuyamba kuzwa ku Pafosi akuza ku Pega mu Pamfuliya. Pesi Joni wakabasiya alimwi wabweeda ku Jelusalema.

14 Men de drog videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, og gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte sig der.

Pawulo abenzinyina bakeenda kuzwa ku Pega akusikila ku Antiyokki yaku Pisidiya. Oko bakanjila muchikombelo mubuzuba butegwa Sabata akukkala ansi.

15 Efter oplesningen av loven og profetene sendte da synagoge-forstanderne bud til dem og sa: Brødre! har I noget formaningsord til folket, så tal!

Musule akubalwa kwamulawu abasinsiimi, bazuluzi bechikombelo bakabatumina mulayizyo, kabati, “Nobakwesu, kuti kamujisi mulayiizyo wakusungwazya kubantu bali aano, amuwambe.”

16 Da stod Paulus op og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og I som frykter Gud! Hør:

Nkiinkako Pawulo wakimikila akuumuzya akuboko kwakwe; wakati, “Nobalumi bamu Izilayeli andinywe nimulemeka Leza, amumvwe.

17 Dette folks, Israels, Gud utvalgte våre fedre, og han lot folket vokse sig stort under utlendigheten i Egypten, og med løftet arm førte han dem ut derfra,

Leza wabantu aba ba Izilayeli wakasala bamataata akuchita bantu kuti bavule awo nibakakkede munyika ya Ijiputi, alimwi akuboko kunyampwidwe wakabazulwida kuzwa munyika njiyo.

18 og omkring firti år bar han dem på faderarm i ørkenen,

Kwaminyaka ilimbuli makumi oone wakakkala ambabo munkanda mulusaka. Amwi malembe aansiku awamba boobu, kwamyaaka ilimbuli makumi one wakabalela mulusaka na loonde.

19 og han utryddet syv folkeslag i Kana'ans land og skiftet deres land ut til arv for dem, i omkring fire hundre og femti år.

Musule akujaya izisi zili musanu azibili munyika ya Kkenani, wakapa bantu besu inyika yabo kuti bakkone.

20 Siden gav han dem dommere inntil profeten Samuel.

Zyonse inchito ezi zyakachitika mumyaaka myanda yone amakumi musanu. Musule azintu zyonse ezi, Leza wakabapa babetesi mane kwazoba Samiyele musinsimi.

21 Og derefter krevde de en konge, og Gud gav dem Saul, Kis' sønn, en mann av Benjamins stamme, i firti år,

Mpawo bantu bakakumbila Mwami, alimwi Leza wakabapa Sawulo mwana wa Kkishi mulombe, mwalumi uzwa kumusyobo wa Bbenjamini, kuti aabe mwami kwamyaaka makumi one.

22 og efterat han hadde avsatt ham, opreiste han dem David til konge, som han også gav dette vidnesbyrd: Jeg fant David, Isais sønn, en mann efter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje.

Musule akuti Leza wamugwisya mubwami, wakanyampula Deviti kuti abe ngomwami wabo. Kwakali atala a Deviti mwana wa Jese mulombe kali mwalumi utobela moyo wangu, kuchita zyoonse nzyendiyanda kuti achite.'

23 Av hans ætt førte han efter sitt løfte en frelser frem for Israel, Jesus,

Kuzwa kulunyungu lwayooyu mwalumi Leza weeta mufutuli, Jesu, mbuli mbwakasyomezya kuyochita.

24 efterat Johannes forut for hans fremtreden hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk.

Kakutana kuba kuboola kwa Jesu, oyo Joni ngwakakambawuka atala alubbabbatizyo lwakulilesya kubantu boonse ba Izilayeli.

25 Men da Johannes fullendte sitt løp, sa han: Den I holder mig for å være, er jeg ikke; men se, det kommer en efter mig, hvis sko jeg ikke er verdig til å løse av hans føtter.

Awo Joni nakali kumaninsya mulimo wakwe, wakati, 'Muyeeya kuti ndimeni? Teensi ndime oyo pe. Pesi muswilizye, nguumwi uza musule lyangu uuli aansapato zyakumawulu nzyesyeleli kumwangununa pe.'

26 Brødre, sønner av Abrahams ætt og de iblandt eder som frykter Gud! til eder blev ordet om denne frelse utsendt.

Nobakwesu, bana bamulongo wa Abbulahamu, abaabo bali mukati kenu balemeka Leza, zili kuli ndiswe kuti mulumbe walufutuko olu watumizigwa.

27 For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer kjente ham ikke, og ved å dømme ham opfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat,

Nkaambo aabo bakkala mu Jelusalemu abazuluzi abasinsimi tebakamuziba pe, alimwi bakazuzikizya ayo majwi abasinsimi ayo abalwa mumasabata woonse akumuniaka.

28 og enda de ikke fant nogen dødsskyld hos ham, bad de Pilatus at han måtte bli slått ihjel.

Nikuba kuti tebakajana kaambo kamwelo wakujiigwa bakayita Pilato kuti amujaye.

29 Og da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav.

Nibakamaninsya zyonse zintu zyakalembedwe atala anguwe, bakamuseluzya amunsamu akumulazika muchuumbwe.

30 Men Gud opvakte ham fra de døde,

Pesi Leza wakamubusya kuzwa kubafu.

31 og han åpenbarte sig i flere dager for dem som hadde draget op med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nu er hans vidner for folket.

Wakaboneka kwamazuba miingi ababo bakali baza awe kuzwa ku Galili kuya ku Jelusalemu. Aba bantu lino baba bakamboni bakwe kubantu.

32 Og vi forkynner eder evangeliet om det løfte som blev gitt til fedrene, at dette har Gud opfylt for oss, deres barn, idet han opreiste Jesus,

Nkiinkako tuli kumwambila makani mabotu, ichisyomezyo chakaza kumataata

33 således som det også er skrevet i den annen salme: Du er min Sønn; jeg har født dig idag.

watuzuzikizizya iswe, abana babo, mukubusya Jesu. Mbuli mbukulembedwe muli Ntembawuzyo: 'Uli mwana wangu mulombe, sunu ndaba Wuso.'

34 Men at han har opreist ham fra de døde, så han ikke mere skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter til David, de trofaste.

Mukuti wakamubusya kuzwa kubafu tachibwedeli pe, Leza wakambuula muli eyi inzila: 'Ndiyomupa izisalala alimwi zyanchoonzyo zilongezyo zyakasyomezegwa kuli Deviti.'

35 Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse.

Nkinkako nchawamba lubo muli imwi Intembawuzyo, 'Tokoyozumizya Musalalai wako pe kuti akabone kubola.'

36 For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse;

Nkambo awo Daviti nakali wabelekela ziyandisyo zya Leza muzyalane lyakwe mwini, wakoona ing'onzi; wakalazikwa amwi awisi alimwi mubili wakwe wakamvwa kubola.

37 men den som Gud opvakte, han så ikke tilintetgjørelse.

Pesi kuloyo ngwakabusya Leza takwepe nakamvwa kubola.

38 Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse,

Nkinkako leka chizibinkane kuli ndinywe, bakwesu, kuti kwinda muli oyu mwalumi kuli kambawukidwe kuli ndinywe ilu lekelelo lwa zibi.

39 og fra alt det som I ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror.

Kuli nguwe woonse muntu usyoma ulilulamikidwe kuzwa kuzintu zyonse ezyo mulawu wa Mozesi nziwakakachilwa kukululamika.

40 Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene:

Elyo nkinkaako mubone kuti chakaambwa abasinsimi tazichitiki pe kuli ndinywe.

41 Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om nogen forteller eder det.

'Amubone, nobadyamizi, alimwi mugambe alimwi mufwe mpawo: Nkambo ndili kweeta mulimo mumazuba eenu, imulimo ngomutakabule kusyoma pe, nikuba kuti umwi muntu wawambilizya kuli ndinywe.”

42 Da de gikk ut, bad folk dem om at disse ord måtte bli talt til dem den følgende sabbat.

Awo Pawulo a Bbanabbasi nibakeenda, bantu bakabakumbila kuti bazowambe lubo majwi nyayaayo musabata iitobela.

43 Og da synagoge-tjenesten var til ende, fulgte mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, med Paulus og Barnabas; disse talte da med dem og formante dem til å holde fast ved Guds nåde.

Niwakamana muswangano wachikombelo, bwingi bwaba Juda abasikulipeda bakatobela Pawulo a Bbanabbasi, aabo bakambuula abo akubasungwazya kuti bayinkilile anumbo muluzyalo lwa Leza.

44 På den næste sabbat samlet da næsten hele byen sig for å høre Herrens ord.

Mubuzuba ibutegwa Sabata yakatobela, kubanga idolopo lyonse lyakali bungene antoomwe kuti bamvwe ijwi lya Mwami.

45 Men da jødene så folkehopen, blev de fulle av nidkjærhet og motsa det som blev sagt av Paulus, ja motsa og spottet.

Awo ba Juda nibakabona lubunga lwabantu, bakazula bbivwe akwambuula kabakazya zintu zyakaambwa a Pawulo akumutukila.

46 Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa dem rent ut: Det var nødvendig at Guds ord blev talt først til eder; men siden I støter det fra eder og ikke akter eder verdige til det evige liv, så vender vi oss nu til hedningene. (aiōnios g166)

Pesi Pawulo a Bbanabbasi bakambuula chamanguzu kabti, “Kwakeelede kuti ijwi lya Leza kalyaambwa kusanguna kuli ndinywe. Mukubona kuti mula litabulula kuzwa kulindinywe akulibona kamuteeledwe buumi bulakujulu, amubone, tuyobweeda kuli basizibi. (aiōnios g166)

47 For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt dig til et lys for hedninger, forat du skal være til frelse inntil jordens ende.

Nkambo mbombubo mbatulayilila Mwami, wati, “Ndasala mbuli mumuni wabasizibi, kuti mweete lufutuko kumasena akunze anyika.”

48 Da hedningene hørte det, blev de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til evig liv. (aiōnios g166)

Awo basizibi nibakamvwa echi, bakabotelwa akusalazya ijwi lya Mwami. Mbuli biingi bakasalwa kubuumi bwakujulu bakasyoma. (aiōnios g166)

49 Og Herrens ord utbredte sig over hele landet.

Ijwi lya Mwami lyakendelezegwa muchengelelo choonse.

50 Men jødene satte op de fornemme kvinner som var tilhengere av jødenes tro, og de første menn i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine landemerker.

Pesi ba Juda bakeenena banakazi balipedelede kubwime bwajulu abalumi bazuluzi badolopo. Bakasungwaazya kusyonsegwa kwa Pawulo a Bbanabbasi akubagwisya muchenelelo chabo.

51 De rystet da støvet av sine føtter mot dem, og kom til Ikonium.

Pesi Pawulo a Bbanabbasi bakakunkumuna lusuko kuzwa kumawulu aabo mukukazyania ambabo. Mpawo bakaya kudolopo lyaku Ikkoniyamu.

52 Men disiplene blev fylt av glede og den Hellige Ånd.

Alimwi basikwiiya bakazuzigwa alukondo alimwi a Muuya Uusalala.