Apostlenes-gjerninge 11
1 Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
The Apostles and the Brethren throughout Judea heard that even the Gentiles had welcomed God’s Message.
2 Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:
But, when Peter went up to Jerusalem, those who were converts from Judaism began to attack him,
3 Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.
on the ground that he had visited people who were not circumcised, and had taken meals with them.
4 Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:
So Peter began to relate the facts to them as they had occurred.
5 Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;
“I was in the town of Jaffa,” he said, “and was praying; and, while in a trance, I saw a vision. There was something like a great sail descending, let down by its four corners out of the heavens; and it came right down to me.
6 da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.
Looking intently at it, I began to distinguish quadrupeds, wild beasts, reptiles, and birds;
7 Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!
and I also heard a voice saying to me — ‘Stand up, Peter, kill something and eat.’
8 Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.
‘No, Lord, I cannot,’ I answered, ‘for nothing ‘defiled’ or ‘unclean’ has ever passed my lips.’
9 En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
Then a second time there came a voice from the heavens. “What God has pronounced ‘clean’,” it said, “you must not call ‘defiled’.”
10 Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.
This happened three times, and then all was drawn up again into the heavens.
11 Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,
At that moment three men, who had been sent from Caesarea to see me, came up to the house in which we were.
12 Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.
The Spirit told me to go with them without hesitation. These six Brothers also went with me. And, when we came into the man’s house,
13 Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!
he told us how he had seen the angel standing in his house, and how the angel had said to him — ‘Send to Jaffa and fetch the Simon, who is also known as Peter;
14 han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
for he will tell you truths, which will prove the means of Salvation to you and all your household.’
15 Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
I had but just begun to speak,” continued Peter, “when the Holy Spirit fell on them, exactly as on us at the first;
16 Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.
and I recalled the saying of the Master — ‘John baptized with water, but you shall be baptized with the Holy Spirit.’
17 Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?
Since then, God had given them the very same gift as he gave us when we became believers in Jesus Christ the Master — who was I that I could thwart God?”
18 Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
On hearing this statement, they said no more, but broke out into praise of God. “So even to the Gentiles,” they exclaimed, “God has granted the repentance which leads to Life!”
19 De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.
Now those who had been scattered in different directions, in consequence of the persecution that followed upon the death of Stephen, went as far as Phoenicia, Cyprus, and Antioch, telling the Message — but only to Jews.
20 Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.
Some of them, however, who were men of Cyprus and Cyrene, on coming to Antioch, addressed themselves also to the Jews of foreign birth, telling them the Good News about that Lord Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.
The power of the Lord was with them, so that a great number who had learned to believe came over to the Lord’s side.
22 Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;
The news about them reached the ears of the Church at Jerusalem, and they sent Barnabas to Antioch.
23 da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;
On coming there he saw to his great joy these tokens of the loving-kindness of God, and encouraged them all to make up their minds to be faithful to the Lord —
24 for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.
For Barnabas was a good man and full of the Holy Spirit and of faith — and a large number of people took their stand on the Lord’s side.
25 Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.
Afterwards Barnabas left for Tarsus to look for Saul;
26 Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.
and, when he had found him, he brought him to Antioch. And so it came about that, for a whole year, they attended the meetings of the Church there, and taught a large number of people; and it was in Antioch that the disciples were first called ‘Christians.’
27 I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,
During this time, some Prophets came to Antioch from Jerusalem.
28 og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.
One of them, named Agabus, came forward and, under the influence of the Spirit, foretold a great famine that was to spread over all the world — a famine which occurred in the reign of Claudius.
29 Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.
So the disciples, without exception, determined, in proportion to their means, to send something to help the Brethren living in Judea.
30 Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
And this they did, sending it to the Officers of the Church by the hands of Barnabas and Saul.
