< Apostlenes-gjerninge 11 >

1 Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
Heard now the apostles and the brothers those being in Judea that also the Gentiles received the word of God.
2 Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:
(and *k*) When (also *no*) went up Peter to (Jerusalem, *N(k)O*) were contending with him those of [the] circumcision
3 Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.
saying that (You entered *NK(O)*) to men uncircumcision having and (you ate with *NK(O)*) them.
4 Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:
having begun now (*k*) Peter he was explaining [it] to them in order saying;
5 Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;
I myself was in [the] city of Joppa praying and I saw in a trance a vision descending a vessel certain like a sheet great by four corners being let down out of heaven, and it came down as far as me;
6 da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.
On it having looked intently I was observing [it] and I saw the quadrupeds of the earth and the wild beasts and the creeping things and the birds of the air.
7 Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!
I heard then (also *no*) a voice saying to me; Having risen up Peter, do kill and do eat.
8 Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.
I said however; In no way, Lord; for (every *K*) common or unclean nothing ever has entered into the mouth of mine.
9 En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
Answered however (to me *k*) [the] voice for a second [time] out of heaven; What God has cleansed, you yourself not do call unholy.
10 Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.
This now happened on three times, and was drawn up again all into heaven.
11 Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,
and behold immediately three men stood at the house in which (I was *N(k)O*) sent from Caesarea to me.
12 Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.
Told now the Spirit to me to go with them not (having discriminated. *N(k)O*) Went now with me myself also six brothers these, and we entered into the house of the man.
13 Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!
He related (then *N(k)O*) to us how he had seen the angel in the house of him having stood and having said (to him: *k*) do send forth to Joppa (men *K*) and do yourself send for Simon who is called Peter,
14 han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
who will speak declarations to you in which will be saved you yourself and all the household of you.
15 Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
In then beginning me to speak fell the Spirit Holy upon them, even as also upon us in [the] beginning.
16 Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.
I remembered then the declaration (of the *no*) Lord, how He was saying: John indeed baptized with water, you yourselves however will be baptized with [the] Spirit Holy.
17 Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?
If then the same gift has given to them God as also to us having believed on the Lord Jesus Christ, I myself (now *k*) how was able to forbid God?
18 Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Having heard then these things they were silent and (glorified *N(k)O*) God saying; Then indeed (indeed *k*) also to the Gentiles God repentance unto life has given.
19 De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.
Those indeed therefore having been scattered by the tribulation having taken place over Stephen passed through until Phoenicia and Cyprus and Antioch to no one speaking the word only except solely to Jews.
20 Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.
Were however some of them men of Cyprus and of Cyrene, who (having come *N(k)O*) into Antioch were speaking (also *no*) to the (Hellenists *NK(o)*) evangelising [about] the Lord Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.
And was [the] hand of [the] Lord with them, [a] great then number (which *no*) having believed turned to the Lord;
22 Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;
Was heard now the report in the ears of the church which (is being *no*) in (Jerusalem *N(k)O*) concerning them and they sent forth Barnabas (to go *NK*) as far as Antioch;
23 da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;
who having come and having seen the grace (which [is] *no*) of God he rejoiced and he was exhorting all with resolute purpose of heart to abide (in *o*) the Lord;
24 for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.
For he was a man good and full of [the] Spirit Holy and of faith. And was added a crowd large to the Lord.
25 Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.
He went forth then to Tarsus (*k*) (Barnabas *K*) to seek Saul,
26 Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.
and having found (him *k*) he brought (him *k*) to Antioch. It came to pass [that] now (they *N(k)O*) also a year whole gathering together in the church and teaching a crowd large, Were calling then (first *N(k)O*) in Antioch the disciples Christians.
27 I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,
In these now days came down from Jerusalem prophets to Antioch;
28 og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.
Having risen up now one of them named Agabus he signified through the Spirit [that] a famine (great *N(k)O*) to ensue being over all the world — (which *N(k)O*) (also *k*) was in [the time of] Claudius (of Caesar. *K*)
29 Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.
And the disciples even as was prospered anyone, determined each of them for ministry to send to the dwelling in Judea brothers;
30 Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
which also they did having sent [it] to the elders through [the] hand of Barnabas and Saul.

< Apostlenes-gjerninge 11 >