< Apostlenes-gjerninge 11 >

1 Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
The apostles and brothers in Judea heard that foreigners had also accepted the word of God.
2 Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa:
When Peter arrived back in Jerusalem, those who believed circumcision was still essential argued with him.
3 Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem.
“You went into the homes of uncircumcised men, and ate with them,” they said.
4 Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa:
Peter began to explain to them everything that had happened.
5 Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig;
“While I was in the town of Joppa I was praying, and in a trance I saw a vision. Something that looked like a large sheet was being let down by its four corners from heaven, and it came down to me.
6 da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler.
When I looked inside I saw animals, wild beasts, reptiles, and birds.
7 Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et!
Then I heard a voice that told me, ‘Get up, Peter, kill and eat.’
8 Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn.
But I replied, ‘Absolutely not, Lord! Nothing impure or unclean has ever entered my mouth!’
9 En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
The voice from heaven spoke again, and said, ‘Don't you call unclean what God has made clean!’
10 Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen.
This happened three times, and then it was all taken back into heaven.
11 Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea,
At that very moment three men were standing in front of the house where we were staying. They had been sent from Caesarea to see me.
12 Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus.
The Spirit told me to go with them, and not to worry about who they were. These six brothers here also went with me, and we went into the man's house.
13 Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter!
He explained to us how an angel had appeared to him in his house, who told him, ‘Send someone to Joppa, and fetch Simon, also called Peter,
14 han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
who will tell you what you need to hear so you can be saved—you and your whole household.’
15 Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
When I started speaking, the Holy Spirit fell on them, just as happened to us in the beginning.
16 Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd.
Then I remembered what the Lord said, ‘John baptized with water, but you will be baptized with the Holy Spirit.’
17 Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud?
Since God gave them the same gift as he gave us when we trusted in the Lord Jesus Christ, what power did I have to oppose God?”
18 Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
After they had heard this explanation, they didn't argue with him anymore, and praised God, saying, “Now God has granted the opportunity to repent and have eternal life to foreigners as well.”
19 De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder.
Now those who had been scattered by the persecution that happened when Stephen was killed, traveled all the way to Phoenicia, Cyprus, and Antioch. They only spread the good news among the Jews.
20 Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus.
But when some of them who were from Cyprus and Cyrene arrived in Antioch, they shared the good news with the Greeks too, telling them about the Lord Jesus.
21 Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren.
The power of the Lord was with them and a large number trusted in the Lord and turned to him.
22 Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia;
News about what had happened reached the church in Jerusalem, and they sent Barnabas to Antioch.
23 da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren;
When he arrived and saw for himself how God's grace was working, he was delighted. He encouraged all of them to completely dedicate themselves to God and to stay true.
24 for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren.
Barnabas was a good man, full of the Holy Spirit, and put his whole trust in God. Many people were brought to the Lord.
25 Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia.
Then Barnabas went on to Tarsus to look for Saul,
26 Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne.
and when he found him, he took Saul back with him to Antioch. Over the course of the next year they worked together with the church, teaching the message to crowds of people. It was in Antioch that the believers were first called “Christians.”
27 I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia,
It was during this time that some prophets went from Jerusalem to Antioch.
28 og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius.
One of them called Agabus stood up and gave a prophetic warning by the Spirit that there would be a terrible famine that would affect the known world. (This came true in the reign of Emperor Claudius.)
29 Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea.
The believers decided to send funds to help the brothers that lived in Judea, with everyone giving according to what they had.
30 Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
So they did this and sent the money with Barnabas and Saul to the church leaders there.

< Apostlenes-gjerninge 11 >