< Apostlenes-gjerninge 10 >

1 Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske;
កៃសរិយានគរ ឥតាលិយាខ្យសៃន្យាន្តគ៌តះ កណ៌ីលិយនាមា សេនាបតិរាសីត្
2 han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud.
ស សបរិវារោ ភក្ត ឦឝ្វរបរាយណឝ្ចាសីត៑; លោកេភ្យោ ពហូនិ ទានាទីនិ ទត្វា និរន្តរម៑ ឦឝ្វរេ ប្រាត៌្ហយាញ្ចក្រេ។
3 Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!
ឯកទា ត្ឫតីយប្រហរវេលាយាំ ស ទ្ឫឞ្ដវាន៑ ឦឝ្វរស្យៃកោ ទូតះ សប្រកាឝំ តត្សមីបម៑ អាគត្យ កថិតវាន៑, ហេ កណ៌ីលិយ។
4 Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.
កិន្តុ ស តំ ទ្ឫឞ្ដ្វា ភីតោៜកថយត៑, ហេ ប្រភោ កិំ? តទា តមវទត៑ តវ ប្រាត៌្ហនា ទានាទិ ច សាក្ឞិស្វរូបំ ភូត្វេឝ្វរស្យ គោចរមភវត៑។
5 Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;
ឥទានីំ យាផោនគរំ ប្រតិ លោកាន៑ ប្រេឞ្យ សមុទ្រតីរេ ឝិមោន្នាម្នឝ្ចម៌្មការស្យ គ្ឫហេ ប្រវាសការី បិតរនាម្នា វិខ្យាតោ យះ ឝិមោន៑ តម៑ អាហ្វាយយ;
6 han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.
តស្មាត៑ ត្វយា យទ្យត៑ កត៌្តវ្យំ តត្តត៑ ស វទិឞ្យតិ។
7 Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham,
ឥត្យុបទិឝ្យ ទូតេ ប្រស្ថិតេ សតិ កណ៌ីលិយះ ស្វគ្ឫហស្ថានាំ ទាសានាំ ទ្វៅ ជនៅ និត្យំ ស្វសង្គិនាំ សៃន្យានាម៑ ឯកាំ ភក្តសេនាញ្ចាហូយ
8 og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe.
សកលមេតំ វ្ឫត្តាន្តំ វិជ្ញាប្យ យាផោនគរំ តាន៑ ប្រាហិណោត៑។
9 Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede.
បរស្មិន៑ ទិនេ តេ យាត្រាំ ក្ឫត្វា យទា នគរស្យ សមីប ឧបាតិឞ្ឋន៑, តទា បិតរោ ទ្វិតីយប្រហរវេលាយាំ ប្រាត៌្ហយិតុំ គ្ឫហប្ឫឞ្ឋម៑ អារោហត៑។
10 Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham,
ឯតស្មិន៑ សមយេ ក្ឞុធាត៌្តះ សន៑ កិញ្ចិទ៑ ភោក្តុម៑ ឰច្ឆត៑ កិន្តុ តេឞាម៑ អន្នាសាទនសមយេ ស មូច៌្ឆិតះ សន្នបតត៑។
11 og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner;
តតោ មេឃទ្វារំ មុក្តំ ចតុព៌្ហិះ កោណៃ រ្លម្ពិតំ ព្ឫហទ្វស្ត្រមិវ កិញ្ចន ភាជនម៑ អាកាឝាត៑ ប្ឫថិវីម៑ អវារោហតីតិ ទ្ឫឞ្ដវាន៑។
12 i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler.
តន្មធ្យេ នានប្រការា គ្រាម្យវន្យបឝវះ ខេចរោរោគាមិប្រភ្ឫតយោ ជន្តវឝ្ចាសន៑។
13 Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!
អនន្តរំ ហេ បិតរ ឧត្ថាយ ហត្វា ភុំក្ឞ្វ តម្ប្រតីយំ គគណីយា វាណី ជាតា។
14 Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent.
តទា បិតរះ ប្រត្យវទត៑, ហេ ប្រភោ ឦទ្ឫឝំ មា ភវតុ, អហម៑ ឯតត៑ កាលំ យាវត៑ និឞិទ្ធម៑ អឝុចិ វា ទ្រវ្យំ កិញ្ចិទបិ ន ភុក្តវាន៑។
15 Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.
តតះ បុនរបិ តាទ្ឫឝី វិហយសីយា វាណី ជាតា យទ៑ ឦឝ្វរះ ឝុចិ ក្ឫតវាន៑ តត៑ ត្វំ និឞិទ្ធំ ន ជានីហិ។
16 Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen.
ឥត្ថំ ត្រិះ សតិ តត៑ បាត្រំ បុនរាក្ឫឞ្ដំ អាកាឝម៑ អគច្ឆត៑។
17 Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus,
តតះ បរំ យទ៑ ទឝ៌នំ ប្រាប្តវាន៑ តស្យ កោ ភាវ ឥត្យត្រ បិតរោ មនសា សន្ទេគ្ធិ, ឯតស្មិន៑ សមយេ កណ៌ីលិយស្យ តេ ប្រេឞិតា មនុឞ្យា ទ្វារស្យ សន្និធាវុបស្ថាយ,
18 og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der.
ឝិមោនោ គ្ឫហមន្វិច្ឆន្តះ សម្ប្ឫឆ្យាហូយ កថិតវន្តះ បិតរនាម្នា វិខ្យាតោ យះ ឝិមោន៑ ស កិមត្រ ប្រវសតិ?
19 Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig;
យទា បិតរស្តទ្ទឝ៌នស្យ ភាវំ មនសាន្ទោលយតិ តទាត្មា តមវទត៑, បឝ្យ ត្រយោ ជនាស្ត្វាំ ម្ឫគយន្តេ។
20 stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.
ត្វម៑ ឧត្ថាយាវរុហ្យ និះសន្ទេហំ តៃះ សហ គច្ឆ មយៃវ តេ ប្រេឞិតាះ។
21 Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit?
តស្មាត៑ បិតរោៜវរុហ្យ កណ៌ីលិយប្រេរិតលោកានាំ និកដមាគត្យ កថិតវាន៑ បឝ្យត យូយំ យំ ម្ឫគយធ្វេ ស ជនោហំ, យូយំ កិន្និមិត្តម៑ អាគតាះ?
22 De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.
តតស្តេ ប្រត្យវទន៑ កណ៌ីលិយនាមា ឝុទ្ធសត្ត្វ ឦឝ្វរបរាយណោ យិហូទីយទេឝស្ថានាំ សវ៌្វេឞាំ សន្និធៅ សុខ្យាត្យាបន្ន ឯកះ សេនាបតិ រ្និជគ្ឫហំ ត្វាមាហូយ នេតុំ ត្វត្តះ កថា ឝ្រោតុញ្ច បវិត្រទូតេន សមាទិឞ្ដះ។
23 Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham.
តទា បិតរស្តានភ្យន្តរំ នីត្វា តេឞាមាតិថ្យំ ក្ឫតវាន៑, បរេៜហនិ តៃះ សាទ៌្ធំ យាត្រាមករោត៑, យាផោនិវាសិនាំ ភ្រាត្ឫណាំ កិយន្តោ ជនាឝ្ច តេន សហ គតាះ។
24 Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem.
បរស្មិន៑ ទិវសេ កៃសរិយានគរមធ្យប្រវេឝសមយេ កណ៌ីលិយោ ជ្ញាតិពន្ធូន៑ អាហូយានីយ តាន៑ អបេក្ឞ្យ ស្ថិតះ។
25 Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham.
បិតរេ គ្ឫហ ឧបស្ថិតេ កណ៌ីលិយស្តំ សាក្ឞាត្ក្ឫត្យ ចរណយោះ បតិត្វា ប្រាណមត៑។
26 Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske.
បិតរស្តមុត្ថាប្យ កថិតវាន៑, ឧត្តិឞ្ឋាហមបិ មានុឞះ។
27 Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet,
តទា កណ៌ីលិយេន សាកម៑ អាលបន៑ គ្ឫហំ ប្រាវិឝត៑ តន្មធ្យេ ច ពហុលោកានាំ សមាគមំ ទ្ឫឞ្ដ្វា តាន៑ អវទត៑,
28 og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent;
អន្យជាតីយលោកៃះ មហាលបនំ វា តេឞាំ គ្ឫហមធ្យេ ប្រវេឝនំ យិហូទីយានាំ និឞិទ្ធម៑ អស្តីតិ យូយម៑ អវគច្ឆថ; កិន្តុ កមបិ មានុឞម៑ អវ្យវហាយ៌្យម៑ អឝុចិំ វា ជ្ញាតុំ មម នោចិតម៑ ឥតិ បរមេឝ្វរោ មាំ ជ្ញាបិតវាន៑។
29 derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig?
ឥតិ ហេតោរាហ្វានឝ្រវណមាត្រាត៑ កាញ្ចនាបត្តិម៑ អក្ឫត្វា យុឞ្មាកំ សមីបម៑ អាគតោស្មិ; ប្ឫច្ឆាមិ យូយំ កិន្និមិត្តំ មាម៑ អាហូយត?
30 Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,
តទា កណ៌ីលិយះ កថិតវាន៑, អទ្យ ចត្វារិ ទិនានិ ជាតានិ ឯតាវទ្វេលាំ យាវទ៑ អហម៑ អនាហារ អាសន៑ តតស្ត្ឫតីយប្រហរេ សតិ គ្ឫហេ ប្រាត៌្ហនសមយេ តេជោមយវស្ត្រភ្ឫទ៑ ឯកោ ជនោ មម សមក្ឞំ តិឞ្ឋន៑ ឯតាំ កថាម៑ អកថយត៑,
31 og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn;
ហេ កណ៌ីលិយ ត្វទីយា ប្រាត៌្ហនា ឦឝ្វរស្យ កណ៌គោចរីភូតា តវ ទានាទិ ច សាក្ឞិស្វរូបំ ភូត្វា តស្យ ទ្ឫឞ្ដិគោចរមភវត៑។
32 send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit.
អតោ យាផោនគរំ ប្រតិ លោកាន៑ ប្រហិត្យ តត្រ សមុទ្រតីរេ ឝិមោន្នាម្នះ កស្យចិច្ចម៌្មការស្យ គ្ឫហេ ប្រវាសការី បិតរនាម្នា វិខ្យាតោ យះ ឝិមោន៑ តមាហូយយ; តតះ ស អាគត្យ ត្វាម៑ ឧបទេក្ឞ្យតិ។
33 Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren.
ឥតិ ការណាត៑ តត្ក្ឞណាត៑ តវ និកដេ លោកាន៑ ប្រេឞិតវាន៑, ត្វមាគតវាន៑ ឥតិ ភទ្រំ ក្ឫតវាន៑។ ឦឝ្វរោ យាន្យាខ្យានានិ កថយិតុម៑ អាទិឝត៑ តានិ ឝ្រោតុំ វយំ សវ៌្វេ សាម្ប្រតម៑ ឦឝ្វរស្យ សាក្ឞាទ៑ ឧបស្ថិតាះ ស្មះ។
34 Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;
តទា បិតរ ឥមាំ កថាំ កថយិតុម៑ អារព្ធវាន៑, ឦឝ្វរោ មនុឞ្យាណាម៑ អបក្ឞបាតី សន្
35 men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.
យស្យ កស្យចិទ៑ ទេឝស្យ យោ លោកាស្តស្មាទ្ភីត្វា សត្កម៌្ម ករោតិ ស តស្យ គ្រាហ្យោ ភវតិ, ឯតស្យ និឝ្ចយម៑ ឧបលព្ធវានហម៑។
36 Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre
សវ៌្វេឞាំ ប្រភុ រ្យោ យីឝុខ្រីឞ្ដស្តេន ឦឝ្វរ ឥស្រាយេល្វំឝានាំ និកដេ សុសំវាទំ ប្រេឞ្យ សម្មេលនស្យ យំ សំវាទំ ប្រាចារយត៑ តំ សំវាទំ យូយំ ឝ្រុតវន្តះ។
37 det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte -
យតោ យោហនា មជ្ជនេ ប្រចារិតេ សតិ ស គាលីលទេឝមារភ្យ សមស្តយិហូទីយទេឝំ វ្យាប្នោត៑;
38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.
ផលត ឦឝ្វរេណ បវិត្រេណាត្មនា ឝក្ត្យា ចាភិឞិក្តោ នាសរតីយយីឝុះ ស្ថានេ ស្ថានេ ភ្រមន៑ សុក្រិយាំ កុវ៌្វន៑ ឝៃតានា ក្លិឞ្ដាន៑ សវ៌្វលោកាន៑ ស្វស្ថាន៑ អករោត៑, យត ឦឝ្វរស្តស្យ សហាយ អាសីត៑;
39 Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.
វយញ្ច យិហូទីយទេឝេ យិរូឝាលម្នគរេ ច តេន ក្ឫតានាំ សវ៌្វេឞាំ កម៌្មណាំ សាក្ឞិណោ ភវាមះ។ លោកាស្តំ ក្រុឝេ វិទ្ធ្វា ហតវន្តះ,
40 Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig,
កិន្តុ ត្ឫតីយទិវសេ ឦឝ្វរស្តមុត្ថាប្យ សប្រកាឝម៑ អទឝ៌យត៑។
41 ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde.
សវ៌្វលោកានាំ និកដ ឥតិ ន ហិ, កិន្តុ តស្មិន៑ ឝ្មឝានាទុត្ថិតេ សតិ តេន សាទ៌្ធំ ភោជនំ បានញ្ច ក្ឫតវន្ត ឯតាទ្ឫឝា ឦឝ្វរស្យ មនោនីតាះ សាក្ឞិណោ យេ វយម៑ អស្មាកំ និកដេ តមទឝ៌យត៑។
42 Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.
ជីវិតម្ឫតោភយលោកានាំ វិចារំ កត៌្តុម៑ ឦឝ្វរោ យំ និយុក្តវាន៑ ស ឯវ ស ជនះ, ឥមាំ កថាំ ប្រចារយិតុំ តស្មិន៑ ប្រមាណំ ទាតុញ្ច សោៜស្មាន៑ អាជ្ញាបយត៑។
43 Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.
យស្តស្មិន៑ វិឝ្វសិតិ ស តស្យ នាម្នា បាបាន្មុក្តោ ភវិឞ្យតិ តស្មិន៑ សវ៌្វេ ភវិឞ្យទ្វាទិនោបិ ឯតាទ្ឫឝំ សាក្ឞ្យំ ទទតិ។
44 Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
បិតរស្យៃតត្កថាកថនកាលេ សវ៌្វេឞាំ ឝ្រោត្ឫណាមុបរិ បវិត្រ អាត្មាវារោហត៑។
45 Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;
តតះ បិតរេណ សាទ៌្ធម៑ អាគតាស្ត្វក្ឆេទិនោ វិឝ្វាសិនោ លោកា អន្យទេឝីយេភ្យះ បវិត្រ អាត្មនិ ទត្តេ សតិ
46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.
តេ នានាជាតីយភាឞាភិះ កថាំ កថយន្ត ឦឝ្វរំ ប្រឝំសន្តិ, ឥតិ ទ្ឫឞ្ដ្វា ឝ្រុត្វា ច វិស្មយម៑ អាបទ្យន្ត។
47 Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi?
តទា បិតរះ កថិតវាន៑, វយមិវ យេ បវិត្រម៑ អាត្មានំ ប្រាប្តាស្តេឞាំ ជលមជ្ជនំ កិំ កោបិ និឞេទ្ធុំ ឝក្នោតិ?
48 Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.
តតះ ប្រភោ រ្នាម្នា មជ្ជិតា ភវតេតិ តានាជ្ញាបយត៑។ អនន្តរំ តេ ស្វៃះ សាទ៌្ធំ កតិបយទិនានិ ស្ថាតុំ ប្រាត៌្ហយន្ត។

< Apostlenes-gjerninge 10 >