< 2 Timoteus 1 >
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus
Paul, an Apostle of Christ Jesus, by the will of God, for proclaiming the promise of the Life which is in Christ Jesus:
2 - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
To Timothy my dearly-loved child. May grace, mercy and peace be granted to you from God the Father and Christ Jesus our Lord.
3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,
I thank God, whom I serve with a pure conscience--as my forefathers did--that night and day I unceasingly remember you in my prayers,
4 full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,
being always mindful of your tears, and longing to see you that I may be filled with joy.
5 da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.
For I recall the sincere faith which is in your heart--a faith which dwelt first in your grandmother Lois and then in your mother Eunice, and, I am fully convinced, now dwells in you also.
6 Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.
For this reason let me remind you to rekindle God's gift which is yours through the laying on of my hands.
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
For the Spirit which God has given us is not a spirit of cowardice, but one of power and of love and of sound judgement.
8 Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,
Do not be ashamed then to bear witness for our Lord and for me His prisoner; but rather share suffering with me in the service of the Good News, strengthened by the power of God.
9 han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider, (aiōnios )
For He saved us and called us with a holy call, not in accordance with our desserts, but in accordance with His own purpose and the free grace which He bestowed on us in Christ Jesus before the commencement of the Ages, (aiōnios )
10 men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,
but which has now been plainly revealed through the Appearing of our Saviour, Christ Jesus. He has put an end to death and has brought Life and Immortality to light through the Good News,
11 og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.
of which I have been appointed a preacher, Apostle and teacher, to the Gentiles.
12 Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.
That indeed is the reason why I suffer as I do. But I am not ashamed, for I know in whom my trust reposes, and I am confident that He has it in His power to keep what I have entrusted to Him safe until that day.
13 Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;
Provide yourself with an outline of the sound teaching which you have heard from my lips, and be true to the faith and love which are in Christ Jesus.
14 ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!
That precious treasure which is in your charge, guard through the Holy Spirit who has His home in our hearts.
15 Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.
Of this you are aware, that all the Christians in Roman Asia have deserted me: and among them Phygelus and Hermogenes.
16 Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;
May the Lord show mercy to the household of Onesiphorus; for many a time he cheered me and he was not ashamed of my chain.
17 men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.
Nay, when he was here in Rome, he took great pains to inquire where I was living, and at last he found me.
18 Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.
(The Lord grant that he may obtain mercy at His hands on that day!) And you yourself well know all the services which he rendered me in Ephesus.