2 Timoteus 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus
From Paul who, by the will of God, is an apostle of Christ Jesus, charged to proclaim the life that comes from union with Christ Jesus,
2 - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
to Timothy, my dear child: may God, the Father, and Christ Jesus, our Lord, bless you, and be merciful to you, and give you peace.
3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,
I am thankful to God, whom I serve, as my ancestors did, with a clear conscience, when I remember you, as I never fail to do, in my prayers – night and day alike,
4 full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,
as I think of your tears, longing to see you, that my happiness may be completed,
5 da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.
now that I have been reminded of the sincere faith that you have shown. That faith was seen first in your grandmother Lois and your mother Eunice, and is now, I am convinced, in you also.
6 Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.
And that is my reason for reminding you to stir into flame that gift of God, which is yours through your ordination at my hands.
7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
For the Spirit which God gave us was not a spirit of cowardice, but a spirit of power, love, and self-control.
8 Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,
Do not, therefore, be ashamed of the testimony which we have to bear to our Lord, or of me imprisoned for his sake; but join with me in suffering for the good news, as far as God enables you.
9 han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider, (aiōnios g166)
It was God who saved us, and from him we received our solemn call – not as a reward for anything that we had done, but in fulfillment of his own loving purpose. For that love was extended to us, through Christ Jesus, before time began, (aiōnios g166)
10 men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,
and has now been made apparent through the appearing of our Savior, Christ Jesus; who has made an end of death, and has brought life and immortality to light by that good news,
11 og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.
of which I was myself appointed a herald, apostle, and teacher.
12 Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.
That is why I am undergoing these sufferings; yet I feel no shame, for I know in whom I have put my faith, and am convinced that he is able to guard what I have entrusted to him until that day.
13 Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;
Keep before you, as an example of sound teaching, all that you learnt from me as you listened with that faith and love which come from union with Christ Jesus.
14 ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!
Guard by the help of the Holy Spirit, who is within us, the glorious trust that has been committed to you.
15 Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.
You know, of course, that all our friends in Roman Asia turned their backs on me, including Phygellus and Hermogenes.
16 Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;
May the Lord show mercy to the household of Onesiphorus; for he often cheered me and was not ashamed of my chains.
17 men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.
On the contrary, when he arrived in Rome, he sought eagerly for me until he found me.
18 Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.
The Lord grant that he may find mercy at the hands of the Lord on that day. The many services that he rendered at Ephesus you have the best means of knowing.
