2 Tessalonikerne 3
1 For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder,
A tloihsoi ah manuca rhoek kaimih ham thangthui uh. Te daengah ni Boeipa kah olka loh ha yong vetih nangmih taengkah vanbangla a thangpom eh.
2 og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak.
Te daengah ni aka lang neh hlang thae taeng lamloh n'hlawt eh. Tangnah he boeih a khueh uh moenih,
3 Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde.
Tedae Boeipa tah uepom la om, Amah loh nangmih n'duel vetih a thae lamkah n'hoeptlang bitni.
4 Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder.
Nangmih ham boeipa dongah ka pangtung uh. Kang uen te na saii uh tih na saii uh bal bitni.
5 Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet!
Boeipa loh nangmih kah thinko te Pathen kah lungnah neh Khrih kah uehnah khuila hoihaeng saeh.
6 Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss.
Manuca rhoek nangmih te mamih kah Boeipa Jesuh Khrih ming neh kang uen uh. Vapsa la aka pongpa tih manuca boeih te na rhael uh. Te dongah tebang singyoe te kaimih lamkah na dang uh moenih.
7 I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder,
Kaimih nan awt uh ham bahoeng a kuek te nangmih loh na ming uh. Nangmih taengah ka cungpoeh uh pawt tih pakhat kah buh yoe khaw ka caak uh moenih.
8 heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde;
Tedae thakthaenah, patangnah neh khoyin khothaih ka saii uh tih nangmih khuikah pakhat khaw thinrhih sak moenih.
9 ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss;
Saithainah ka khueh uh pawt dongah moenih. Tedae te nen ni kaimih nan awt uh ham te mueimae la kamamih ka hmoel uh.
10 for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete.
Nangmih taengah ka om uh vaengah pataeng nangmih te he ni kang uen uh. Khat khat long ni bi saii a ngaih pawt atah ca van boel saeh.
11 For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved.
Nangmih khuikah hlangvang tah vapsa la a pongpa uh te ka yaak uh. Bi tah saii uh pawt dae tomban la om uh.
12 Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød.
Te tlam te Boeipa Jesuh Khrih ah kang uen uh tih kan hloep uh. Te daengah ni kammueh la aka saii rhoek loh amah buh te a caak uh eh.
13 Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er!
Tedae manuca rhoek nangmih tah a then te thathae uh boeh.
14 Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv,
Khat khat loh capat dongkah kaimih ol te a ngai pawt atah anih te kuem uh. Anih te na rhoinaeng puei pawt daengah ni a. yah eh.
15 og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror!
Tedae rhal bangla poek boel lamtah manuca bangla rhalrhing sakuh.
16 Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle!
Tahae ah ngaimongnah boeipa amah loh a longim boeih neh a cungkuem lamloh nangmih te ngaimongnah m'pae saeh. Boeipa tah nangmih boeih taengah n'om puei saeh.
17 Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg:
Kuttuknah he tah, Paul kamah kut ni. Capat boeih dongah miknoek aka om te ka daek tangloeng coeng.
18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle!
Mamih kah Boeipa Jesuh Khrih lungvatnah tah nangmih taengah boeih om saeh.
