< 2 Tessalonikerne 2 >

1 Vi ber eder, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham,
Rogamus autem vos, fratres, per adventum Domini nostri Jesu Christi, et nostræ congregationis in ipsum:
2 at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.
ut non cito moveamini a vestro sensu, neque terreamini, neque per spiritum, neque per sermonem, neque per epistolam tamquam per nos missam, quasi instet dies Domini.
3 La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn,
Ne quis vos seducat ullo modo: quoniam nisi venerit discessio primum, et revelatus fuerit homo peccati filius perditionis,
4 han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud.
qui adversatur, et extollitur supra omne, quod dicitur Deus, aut quod colitur, ita ut in templo Dei sedeat ostendens se tamquam sit Deus.
5 Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder?
Non retinetis quod cum adhuc essem apud vos, hæc dicebam vobis?
6 Og nu vet I hvad som holder igjen? så han først skal åpenbares i sin tid.
et nunc quid detineat scitis, ut reveletur in suo tempore.
7 For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien;
Nam mysterium jam operatur iniquitatis: tantum ut qui tenet nunc, teneat, donec de medio fiat.
8 og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme.
Et tunc revelabitur ille iniquus, quem Dominus Jesus interficiet spiritu oris sui, et destruet illustratione adventus sui eum:
9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under,
cujus est adventus secundum operationem Satanæ in omni virtute, et signis, et prodigiis mendacibus,
10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst.
et in omni seductione iniquitatis iis qui pereunt: eo quod caritatem veritatis non receperunt ut salvi fierent.
11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen,
Ideo mittet illis Deus operationem erroris ut credant mendacio,
12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.
ut judicentur omnes qui non crediderunt veritati, sed consenserunt iniquitati.
13 Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten,
Nos autem debemus gratias agere Deo semper pro vobis, fratres dilecti a Deo, quod elegerit vos Deus primitias in salutem in sanctificatione spiritus, et in fide veritatis:
14 som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.
in qua et vocavit vos per Evangelium nostrum in acquisitionem gloriæ Domini nostri Jesu Christi.
15 Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!
Itaque fratres, state: et tenete traditiones, quas didicistis, sive per sermonem, sive per epistolam nostram.
16 Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, (aiōnios g166)
Ipse autem Dominus noster Jesus Christus, et Deus et Pater noster, qui dilexit nos, et dedit consolationem æternam, et spem bonam in gratia, (aiōnios g166)
17 han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!
exhortetur corda vestra, et confirmet in omni opere et sermone bono.

< 2 Tessalonikerne 2 >