2 Samuel 3

1 Krigen mellem Sauls hus og Davids hus blev langvarig; og David blev sterkere og sterkere, men Sauls hus blev svakere og svakere.

Hagi anantetira Deviti naga'ene Soli naga'mo'zanena za'zate hara hu'za vu'naze. Deviti naga'mo'za mago'ane hanaveti'za vazageno, Soli naga'mofo hanavemo'a ome osi osi huno vu'ne.

2 David fikk seks sønner i Hebron: Hans førstefødte var Amnon, sønn av Akinoam fra Jisre'el.

Hagi Deviti'a Hebronima mani'neno'a, ne' mofavrezaga zamante'ne. Hagi zage mofavremofo agi'a Amnonikino, Jezrili kumateti a'mo Ahinoamu kasente'ne.

3 Den annen var Kilab, sønn av Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, og den tredje Absalom, sønn av Ma'aka, som var datter til Talmai, kongen i Gesur,

Hagi nampa 2 mofavrea Kiliabukino, Karmeli kumateti ne' Nebali kento a'ma Abigelima eri'nea a'mo kasente'ne. Hagi nampa 3 mofavre'a Absalomukino, Gesuri kumate kini ne'mofo mofa'mo Maka kasente'ne.

4 den fjerde Adonja, sønn av Haggit, den femte Sefatja, sønn av Abital,

Hagi nampa 4 mofavre'a Adonijakino Hagiti kasentene. Hagi nampa 5fu mofavrea Sefatiakino, Abitari kasente'ne.

5 og den sjette Jitream, sønn av Davids hustru Egla. Disse sønner fikk David i Hebron.

Hagi nampa 6is mofavrea Itreamukino, Egla kasente'ne. E'i ana mofavrezaga Deviti'a Hebroni mani'neno kasezamante'ne.

6 Mens krigen stod på mellem Sauls hus og Davids hus, støttet Abner Sauls hus.

Hagi ha'ma Deviti naga'ene Soli naga'enema nehaza knafina, Abna'a hanave sondia ne' Soli sondia vahepina mani'ne.

7 Nu hadde Saul hatt en medhustru ved navn Rispa, datter til Aja. Så sa Isboset til Abner: Hvorfor er du gått inn til min fars medhustru?

Hagi Soli'ma mago a'ma eri'neana, Aia mofa Rizpa eri'ne. Hagi Is-boseti'a Abnankura huno, nahigenka nenafa ara antenka mase'nane?

8 Abner blev harm over Isbosets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? Den dag idag gjør jeg vel mot Sauls, din fars hus, mot hans brødre og hans venner; jeg har ikke overgitt dig i Davids hånd, og så går du nu i rette med mig for denne kvinnes skyld!

Hagi Is-boseti'ma hiankegura Abnana tusi arimpa ahegeno amanage hu'ne, Juda vahe'mokizmi zukake kra nagra mani'nogenka nagrira balia rugantugma nehano? Hagi maka'zama negafa Soline, naga'ane, roneanema navesinezmante'na kagri'ma kavre'na Deviti azampima ome onte'noa zante miza naminaku nehunka, ama ara azeri savri hu'nane hunka nehano?

9 Gud la det gå Abner ille både nu og siden om jeg ikke gjør således mot David som Herren har tilsvoret ham,

Hagi Ra Anumzamo'ma Devitima huvempa hunte'nesia zama nagrama osanugeno'a, Anumzamo'a nagrira nazeri haviza hugahie.

10 og tar kongedømmet fra Sauls hus og opreiser Davids trone over Israel og over Juda fra Dan like til Be'erseba.

Hagi nagra Abna'na Soli kini trara Deviti eri amisugeno, Israeli vahe'ene Juda vahe'ene Dani vahera noti kazigati vuno sauti kaziga Berseba uhanatisigeno agrake kegava hugahie.

11 Og han torde ikke svare Abner et ord mere, så redd var han for ham.

Hagi Is-boseti'a mago kea osu'ne. Na'ankure Abnankura tusi'a koro hu'ne.

12 Og Abner sendte bud i sitt sted til David og lot si: Hvem hører landet til? Og han lot fremdeles si: Gjør en pakt med mig, så skal jeg hjelpe dig og få hele Israel til å gå over til dig.

Anante Abna'a ke erino vu vahete kea Devitina atrenteno anage hu'ne, Ama mopa kagri mopa me'neanki, nagri'ene kea eme huhagerafinka huvempa huge'na, nagra miko Israeli vahera zamazeri rukrahe hanena kagrite eho.

13 Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med dig; bare én ting krever jeg av dig: Du skal ikke komme for mine øine før du har med dig Mikal, Sauls datter, når du kommer for å trede frem for mig.

Higeno Deviti'a ana kerera anage hu'ne, Knarekita huvempa huta huhagerafigahue. Hianagi Soli mofa Mikelima kagra avrenka eme namisunka, nagri navufina kegahane.

14 Og David sendte bud til Isboset, Sauls sønn, og lot si: Gi mig min hustru Mikal, som jeg vant mig til brud med hundre filistrers forhuder!

Huteno Deviti'a ke erino vu vahete Is-bosetina kea atrenteno anage hu'ne, A'ni'a Mikelina avrenka eme namio. Na'ankure nagra 100'a Filistia vahe zamahe'na ko oku zamavufa anonteti mizase'noa a' mani'ne.

15 Da sendte Isboset bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av La'is.

Hagi Is-boseti'a ana nanekema nentahino'a mago'a vahe huzamantege'za, Laisi nemofo Paltia nenaro Mikelina ome avre'za e'naze.

16 Og hennes mann fulgte med og gikk gråtende bakefter henne like til Bahurim; men Abner sa til ham: Gå hjem igjen! Da vendte han om.

Hianagi ana ara avre'za neageno, neve'a zavineteno avaririno Bahurimi kumate egeno, Abna'a huntegeno, ete rukrahe huno kuma'arega vu'ne.

17 Men Abner talte med Israels eldste og sa: Allerede lenge har I ønsket å få David til konge over eder.

Hagi Abna'a Israeli ranra vahera zamavare atru huno anage huno zamasami'ne, Kotera Devitinku kinitia manigahie huta tamagra hu'naze.

18 Så la ham nu bli det! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes og alle deres fienders hånd.

Hagi menina ana ketamire otita anaza hiho. Na'ankure Ra Anumzamo'a Deviti huvempa hunteno, Filistia vahe zamazampinti'ene ha' vahe'tamimofo zamazampintira, Israeli vahera eri'za ne'ni'a Deviti zamagu'vazigahie hu'ne.

19 Abner talte også med benjaminittene. Så gikk han avsted for å tale med David i Hebron om alt det som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet.

Hagi anante Abna'a viazamo Benzameni nagara ome ana kea nezamasamino, ete ana kea erino Devitinte Hebroni vuno, hago maka Israeli vahe'ene Benzameni naga'mo'za mago zamarimpa hu'naze huno ome asami'ne.

20 Abner kom til David i Hebron med tyve mann, og David gjorde et gjestebud for Abner og de menn som var med ham.

Hagi Abna'a 20'a vahe'ene Deviti'ma mani'nerega Hebroni kumate egeno, Deviti'a rama'a ne'za krezmante'ne.

21 Og Abner sa til David: Jeg vil ta avsted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med dig, og du kan råde over alt det du ønsker. Så lot David Abner fare, og han drog bort i fred.

Hagi ne'za nete'za Abna'a Devitina anage huno asami'ne, Natrege'na vu'na miko Israeli vahera rani kinimokare ome zamazeri atru hanuge'za, zamagra huvempa hu'za kagrira kini kazeri otisagenka, kagri'ma kavesiniaza hunka kegava huzamantegahane. Higeno Deviti'a Abnana atregeno rimpa frune vu'ne.

22 I det samme kom Davids folk og Joab hjem fra et herjetog og hadde meget bytte med sig; Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for han hadde latt ham fare, og han hadde draget bort i fred.

Hagi Abna'ma Hebroni kuma'ma anama atreno'ma nevigeno'a, Deviti sondia vahe'ene Joapu'enena ha'ma nehazaregatira hapinti'ma eri'naza zantamina rama'aza eri'za e'naze. Hianagi Abna'a Deviti'enena Hebroni kumatera omani'ne. Na'ankure Deviti'a ko Abnana huntegeno rimpa frune vu'ne.

23 Da nu Joab og hele hæren som var med ham, kom hjem, fikk Joab høre at Abner, Ners sønn, var kommet til kongen, og at kongen hadde latt ham fare, og at han hadde draget bort i fred.

Hagi Joapu'ene sondia vahe'enema ehanatizage'za mago'a vahe'mo'za Joapuna asami'za, Neri nemofo Abna'a kini nete egeno, kini nemo'a magozana huonteno atregeno rimpa frune vu'ne.

24 Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hvad har du gjort? Abner kom til dig; hvorfor lot du ham da fare sin vei?

Higeno Joapu'a ame huno kini nete vuno amanage ome hu'ne, Na'a hu'nane? Abna'ma kagrite'ma egenka, nahigenka amnea atrankeno agra vu'ne?

25 Du kjenner da Abner, Ners sønn, og vet at han er kommet for å narre dig og for å få rede på all din ferd og alt det du gjør.

Hagi kagra antahi'nane, Neri nemofo Abna'a regavatga huno maka zama nehanaza ke'naku e'ne.

26 Så gikk Joab bort igjen fra David og sendte nogen folk avsted som skulde hente Abner, og de førte ham tilbake fra Sira-brønnen; men David visste ikke noget om det.

Anante Joapu'a Abnana ke atrentege'za Sira tinkerire nevige'za ome ke'za avre'za e'naze. Hagi e'i ana zama hiazana Deviti'a antahino keno osu'ne.

27 Da nu Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt inn i porten for å tale med ham i ro; og der stakk han ham i underlivet, så han døde; det var for å hevne sin bror Asaels blod.

Hagi Abnama ehanatigeno'a, Joapu'a avreno rankuma kafante agri'akema kema asaminaku'ma hiaza huno avreno viazamo, negana Asahelima ahe fri'nea zanteku huno bainati kazi ome erino rimpa retragufegeno fri'ne.

28 Da David siden fikk høre dette, sa han: Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren i Abners, Ners sønns blod.

Hagi henkama ana ke'ma Deviti'ma nentahino anage hu'ne, Nagrama kegava hu'noa vahe'mo'zane nagranena Ra Anumzamofo avufina keta antahita osu'nonankita, Neri nemofo Abna'ma fri'nea zamofo kora kumi'mofo knazamo'a tagritera omenetfa hugahie.

29 La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus, og la det i Joabs hus aldri fattes nogen som har flod eller er spedalsk, eller nogen som går med krykke, eller som faller for sverdet, eller som mangler brød.

Hagi Abnama ahe fri'nea zamofo knazama'a Joapu'ene mika nefa naga'amo'zane erigahaze. Hagi Joapu'ene agripinti'ma fore'ma hanaza vahe'mofona namu zamarege, fugo kri erige, azompare vano huge, bainati kazinu zamahe frige, nezanku zamagatege hanige'za frigahaze.

30 Således myrdet Joab og hans bror Abisai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon under striden.

E'ina hu'negu Joapu'ene nefu Abisaikea Abnana ahe'na'e. Na'ankure agra nezanafu Asahelima Gibioni kumate'ma hapima ahe'nea zanku huke ahe'na'e.

31 Men David sa til Joab og alt folket som var hos ham: Sønderriv eders klær og bind sekk om eder og gå klagende foran Abner! Og kong David gikk selv efter båren.

Hagi anante Joapune maka agranema mani'naza vahera Deviti'a zamasamino, Kukenatamia tagato nehuta, tamasunku kukena huta tamasunku huta Abnankura zavira ateho. Hagi kini ne' Deviti'a vahe'ma eri'zama nevaza vahe zamefi e'ne.

32 Så begravde de Abner i Hebron, og kongen gråt høit ved Abners grav, og alt folket gråt.

Hagi Abnana Hebroni ome asentageno, keri'arera kini ne'mo'a tusi zavi ome atege'za, mika'mo'za Abnankura zavi ate'naze.

33 Og kongen kvad denne klagesang over Abner: Skulde da Abner dø som en niding dør?

Hagi kini ne'mo'a amanage huno asunku zagamera Abnantera hu'ne, Abna'a negi vahera omani'neanagi, na'a higeno neginagi vaheknara huno frie?

34 Dine hender var ikke bundet og dine føtter ikke lagt i lenker; som en faller for ugjerningsmenn, så falt du. - Og alt folket blev ved å gråte over ham.

Kazantera nofira kionte'za seni nofiteti kagarera kionte'naze. Hagi kagrira kefo vahe'mo'za kahe frize. Hige'za miko vahe'mo'za Abnankura tusi zavi ate'naze.

35 Så kom alt folket for å få David til å ta mat til sig mens det ennu var dag. Men David svor: Gud la det gå mig ille både nu og siden om jeg smaker brød eller noget annet før solen går ned!

Anante hanina osunege'za miko vahe'mo'za e'za Devitinkura ne'zana no hu'za hu'naze. Hianagi Deviti'a huvempage huno, Zagemo'ma uorami'nenke'na ne'zama nenugeno'a, Anumzamo'a nahe frigahie.

36 Og alt folket forstod det, og de syntes godt om det; alt det kongen gjorde, syntes folket godt om.

Hagi miko vahe'mo'za anazama kini ne'mo'ma hiazama nege'za muse nehu'za, ko'ma hu'nea zanku'enena muse hu'naze.

37 Og på den dag skjønte alt folket og hele Israel at det ikke var kongen som var ophavsmann til drapet på Abner, Ners sønn.

Anama hige'za miko vahe'mo'za antahi ama nehu'za, Abna'ma fri'nea zamofona kini ne' Deviti'a antahino keno osu'ne hu'za hu'naze.

38 Og kongen sa til sine menn: Vet I ikke at en høvding og stor mann er falt i Israel på denne dag?

Hagi anante kini ne'mo'a eri'za vahe'aramina zamasamino, menina Israeli vahepima rankva vahe'ma fri'neana tamagra antahita keta osu'nazo?

39 Men jeg er ennu svak og bare salvet til konge, og disse menn, Serujas sønner, er mektigere enn jeg. Herren gjengjelde den som gjør ondt, det onde han gjør!

Hagi Ra Anumzamo'a kini manio huno huhampri nante'neanagi, nagrira hanaveni'a omane'ne. Hagi ama Zeruia nemofo Joapu'ene Abisai'enena hanave nentake netre mani'na'ankina, nagra zanazeri rava hegara osu'noe. Hagi havi avu'ava hu'nemofona Ra Anumzamo azeri havizana hanie.