2 Samuel 3
1 Krigen mellem Sauls hus og Davids hus blev langvarig; og David blev sterkere og sterkere, men Sauls hus blev svakere og svakere.
Saul imkhui neh David imkhui ah caemtloek he puet om. Te vaengah David tah rhoeng tih Saul imkhui tah tattloel la a pai pah.
2 David fikk seks sønner i Hebron: Hans førstefødte var Amnon, sønn av Akinoam fra Jisre'el.
David loh Hebron ah a ca a sak rhoek tah Jezreel nu Ahinoam capa Amnon te a cacuek la om.
3 Den annen var Kilab, sønn av Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, og den tredje Absalom, sønn av Ma'aka, som var datter til Talmai, kongen i Gesur,
A pabae ah Karmel Nabal yurho nu Abigal neh Kileab, A pathum ah Geshuri manghai Talmai canu Maakah capa Absalom,
4 den fjerde Adonja, sønn av Haggit, den femte Sefatja, sønn av Abital,
a pali ah Haggith capa Adonijah, a panga ah Abital capa Shephatiah,
5 og den sjette Jitream, sønn av Davids hustru Egla. Disse sønner fikk David i Hebron.
a parhuk ah David yuu Eglah capa Ithream tih, te rhoek te David loh Hebron ah a sak rhoek ni.
6 Mens krigen stod på mellem Sauls hus og Davids hus, støttet Abner Sauls hus.
Saul imkhui neh David imkhui laklo ah caemtloek a om a om vaengah Abner tah Saul imkhui ah khak om.
7 Nu hadde Saul hatt en medhustru ved navn Rispa, datter til Aja. Så sa Isboset til Abner: Hvorfor er du gått inn til min fars medhustru?
Te vaengah Aiah canu a ming ah Rizpah tah Saul taengah yula la om. Tedae Abner te, “Balae tih a pa kah yula te na kun thil,” a ti nah.
8 Abner blev harm over Isbosets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? Den dag idag gjør jeg vel mot Sauls, din fars hus, mot hans brødre og hans venner; jeg har ikke overgitt dig i Davids hånd, og så går du nu i rette med mig for denne kvinnes skyld!
Ishbosheth kah ol loh Abner te mat a lungoe sak tih, “Judah taengah kai he ui lu a? Tihnin ah na pa Saul imkhui ah, a paca boeina neh a baerhoep taengah sitlohnah ka tueng coeng. Te dongah David kut dongah nang kan mop pawh. Tedae tihnin ah kai he huta nethaesainah nan pup thil.
9 Gud la det gå Abner ille både nu og siden om jeg ikke gjør således mot David som Herren har tilsvoret ham,
Pathen loh Abner te saii nawn saeh lamtah anih te khoengvoep nawn saeh. BOEIPA loh David a caeng vanbangla anih ham te ka saii van atah.
10 og tar kongedømmet fra Sauls hus og opreiser Davids trone over Israel og over Juda fra Dan like til Be'erseba.
A ram te Saul imkhui lamloh a puen vetih Israel neh Judah soah Dan lamloh Beersheba duela David kah ngolkhoel a hol pah ham te khaw,” a ti nah.
11 Og han torde ikke svare Abner et ord mere, så redd var han for ham.
Te vaengah anih te a rhih coeng dongah Abner te ol koep a mael ham khaw huem voel pawh.
12 Og Abner sendte bud i sitt sted til David og lot si: Hvem hører landet til? Og han lot fremdeles si: Gjør en pakt med mig, så skal jeg hjelpe dig og få hele Israel til å gå over til dig.
Te phoeiah Abner loh David taengah amah yueng la puencawn a tueih tih anih kah yueng la, “Khohmuen ke u ham tloe nim? Nang neh kai moi bop pawn sih, Israel boeih te nang taengla aka maelh ham khaw ka kut he nang taengah om ta he,” a ti nah.
13 Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med dig; bare én ting krever jeg av dig: Du skal ikke komme for mine øine før du har med dig Mikal, Sauls datter, når du kommer for å trede frem for mig.
Te dongah David loh, “Then, kai loh nang taengah moi kam boh ngawn ni. Tedae ol pakhat te nang taeng lamloh tha sak ham kai loh kam bih. Ka maelhmai hmuh ham na pawk vaengah Saul canu Mikhal te nang khuen lamhma pawt atah ka maelhmai he na hmu mahpawh,” a ti nah.
14 Og David sendte bud til Isboset, Sauls sønn, og lot si: Gi mig min hustru Mikal, som jeg vant mig til brud med hundre filistrers forhuder!
Te dongah David loh, “Philisti kah yanghli yakhat neh kamah ham ka bae ka yuu Mikhal te m'pae saeh, “tila voek sak ham Saul capa Ishbosheth taengah puencawn a tueih.
15 Da sendte Isboset bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av La'is.
Ishbosheth a tah vanbangla huta te a va Laish capa Paltiel taeng lamloh a bong pah.
16 Og hennes mann fulgte med og gikk gråtende bakefter henne like til Bahurim; men Abner sa til ham: Gå hjem igjen! Da vendte han om.
Tedae anih te a va loh a vai tih a caeh pah. Bahurim duela a hnukah a rhah pah hatah anih te Abner loh, “Mael lamtah cet laeh,” a ti nah tih vik mael.
17 Men Abner talte med Israels eldste og sa: Allerede lenge har I ønsket å få David til konge over eder.
Abner kah olka te Israel patong taengah om coeng tih, “Hlaem neh hlaemvai ah nangmih soah aka manghai la David aka toem khaw na om uh.
18 Så la ham nu bli det! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes og alle deres fienders hånd.
Saii uh kanoek laeh, BOEIPA loh David ham a uen pah coeng tih, 'Ka sal David kut loh ka pilnam Israel he Philisti kut lamkah, a thunkha cungkuem kut lamloh a khang ni, ' a ti,” a ti nah.
19 Abner talte også med benjaminittene. Så gikk han avsted for å tale med David i Hebron om alt det som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet.
Abner loh Benjamin kah a hna dongah khaw a thui pah. Te phoeiah Abner te Hebron kah David hna ah Israel mikhmuh neh Benjamin imkhui pum kah mikhmuh ah boeih then coeng tila thui pah ham tloekloek cet.
20 Abner kom til David i Hebron med tyve mann, og David gjorde et gjestebud for Abner og de menn som var med ham.
Abner loh a taengkah hlang pakul neh Hebron kah David te a paan. Te dongah David loh Abner neh anih taengkah hlang rhoek ham buhkoknah a saii pah.
21 Og Abner sa til David: Jeg vil ta avsted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med dig, og du kan råde over alt det du ønsker. Så lot David Abner fare, og han drog bort i fred.
Abner loh David taengah, “Ka thoo mai saeh lamtah ka cet mai eh. Ka boeipa manghai ham Israel pum te ka coi eh. Te daengah ni namah taengah paipi a saii uh vetih na hinglu loh a ngaih sarhui bangla na manghai thil eh?,” a ti nah. Te dongah David loh Abner te a tueih tih ngaimong la cet.
22 I det samme kom Davids folk og Joab hjem fra et herjetog og hadde meget bytte med sig; Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for han hadde latt ham fare, og han hadde draget bort i fred.
Te vaengah David kah sal rhoek neh Joab tah caem lamloh pakcak ha pawk uh. Amih te kutbuem neh muep ha pawk uh. Tedae Abner tah a tueih coeng tih ngaimong la a caeh coeng dongah Hebron kah David taengah om voel pawh.
23 Da nu Joab og hele hæren som var med ham, kom hjem, fikk Joab høre at Abner, Ners sønn, var kommet til kongen, og at kongen hadde latt ham fare, og at han hadde draget bort i fred.
Joab neh amah taengkah caempuei te boeih ha pawk uh vaengah Ner capa Abner tah manghai taengla kun tih anih te a tueih dongah ngaimong la a caeh te Joab taengla a puen pa uh tih a thui pauh.
24 Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hvad har du gjort? Abner kom til dig; hvorfor lot du ham da fare sin vei?
Te dongah Joab loh manghai taengla kun tih, “Balae na saii he, namah taengla Abner ha pawk te ba ham lae anih te na tueih tih a caeh khaw a caeh rhoe.
25 Du kjenner da Abner, Ners sønn, og vet at han er kommet for å narre dig og for å få rede på all din ferd og alt det du gjør.
Ner capa Abner te nang hloih ham ha pai tila na ming. Te dongah na thoengnah neh na kunnah, na aelnah aka dawn ham, na saii boeih te a dawn ham ni,” a ti nah.
26 Så gikk Joab bort igjen fra David og sendte nogen folk avsted som skulde hente Abner, og de førte ham tilbake fra Sira-brønnen; men David visste ikke noget om det.
Te phoeiah Joab te David taeng lamloh coe tih Abner hnukah puencawn a tueih. Te dongah Abner te Sirah tuito lamloh a mael puei uh dae David loh ming pawh.
27 Da nu Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt inn i porten for å tale med ham i ro; og der stakk han ham i underlivet, så han døde; det var for å hevne sin bror Asaels blod.
Hebron la Abner ha mael vaengah anih te Joab loh vongka khui la duem a mawt. Te phoeiah a bung ah pahoi a thun tih Joab kah a manuca Asahel kah thii a yueng la Abner khaw duek.
28 Da David siden fikk høre dette, sa han: Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren i Abners, Ners sønns blod.
Te phoei lamkah te David loh a yaak tih, “Ner capa Abner thii kawng dongah kamah neh ka ram he kumhal duela BOEIPA taengah ommongsitoe la om saeh.
29 La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus, og la det i Joabs hus aldri fattes nogen som har flod eller er spedalsk, eller nogen som går med krykke, eller som faller for sverdet, eller som mangler brød.
Joab lu so neh a napa imkhui boeih soah phuei uh saeh. Joab imkhui ah a thi a hnai neh aka pahuk, conghol dongah aka kuitung khaw, cunghang neh aka rhu, buh ka nai khaw pat boel saeh,” a ti.
30 Således myrdet Joab og hans bror Abisai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon under striden.
Gibeon caem vaengah a manuca Asahel a ngawn pah dongah Joab neh a mana Abishai loh Abner te a ngawn rhoi.
31 Men David sa til Joab og alt folket som var hos ham: Sønderriv eders klær og bind sekk om eder og gå klagende foran Abner! Og kong David gikk selv efter båren.
David loh Joab neh a taengkah pilnam boeih taengah, “Na himbai phen uh, tlamhni vah uh, Abner hmai ah rhaengsae uh,” a ti nah tih, manghai David te baiphaih taengah cet.
32 Så begravde de Abner i Hebron, og kongen gråt høit ved Abners grav, og alt folket gråt.
Abner te Hebron ah a up uh. Manghai loh a ol a huel tih Abner phuel ah rhap. Te vaengah pilnam khaw boeih rhap uh.
33 Og kongen kvad denne klagesang over Abner: Skulde da Abner dø som en niding dør?
Abner ham manghai te rhaengsae tih, “Hlang ang a duek bang lam a Abner a duek eh?,
34 Dine hender var ikke bundet og dine føtter ikke lagt i lenker; som en faller for ugjerningsmenn, så falt du. - Og alt folket blev ved å gråte over ham.
Na kut ham pin pawh, na kho khaw rhohum dongah man bal pawh, dumlai hlang kah mikhmuh ah a cungku uh bangla na cungku,” a ti. Anih te pilnam boeih loh a rhaep la a rhah.
35 Så kom alt folket for å få David til å ta mat til sig mens det ennu var dag. Men David svor: Gud la det gå mig ille både nu og siden om jeg smaker brød eller noget annet før solen går ned!
Kho om vaengah David te buh cah ham pilnam pum loh a paan. Tedae David loh a toemngam tih, “Pathen loh kai taengah han saii saeh lamtah khomik a khum hlanah buh khaw khat khat khaw ka tuep atah amah loh ng'koei nawn saeh,” a ti.
36 Og alt folket forstod det, og de syntes godt om det; alt det kongen gjorde, syntes folket godt om.
Pilnam pum loh a hmat uh tih a mik ah cop uh. Manghai loh a saii boeih tah pilnam mik ah boeih cop.
37 Og på den dag skjønte alt folket og hele Israel at det ikke var kongen som var ophavsmann til drapet på Abner, Ners sønn.
Ner capa Abner a ngawn ham te manghai taeng lamkah a om moenih tila tekah khohnin ah pilnam pum neh Israel pum loh a ming.
38 Og kongen sa til sine menn: Vet I ikke at en høvding og stor mann er falt i Israel på denne dag?
Te vaengah manghai loh a sal rhoek te, “Mangpa neh hlangtang he na ming uh moenih a? Tihnin ah Israel lakli ah a cungku he.
39 Men jeg er ennu svak og bare salvet til konge, og disse menn, Serujas sønner, er mektigere enn jeg. Herren gjengjelde den som gjør ondt, det onde han gjør!
Tihnin ah ka mongkawt cakhaw manghai la ng'koelh tih Zeruiah koca tongpa rhoek lakah ka ning. Thae aka saii taengah a boethae bangla BOEIPA loh thuung saeh,” a ti nah.
