2 Samuel 24
1 Men Herrens vrede optendtes atter mot Israel, og han egget David op imot dem og sa: Gå avsted og tell Israel og Juda!
And again the anger of Jehovah was kindled against Israel, and he moved David against them, saying, Go, number Israel and Judah.
2 Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan like til Be'erseba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem!
And the king said to Joab the captain of the army, who was with him, Go now to and fro through all the tribes of Israel, from Dan even to Beersheba, and number ye the people, that I may know the sum of the people.
3 Joab svarte: Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folk som de er nu, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette?
And Joab said to the king, Now Jehovah thy God add to the people, however many they may be, a hundredfold, and may the eyes of my lord the king see it, but why does my lord the king delight in this thing?
4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab og hærførerne. Så drog da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk.
Notwithstanding, the king's word prevailed against Joab, and against the captains of the army. And Joab and the captains of the army went out from the presence of the king to number the people of Israel.
5 De satte over Jordan og leiret sig ved Aroer, på høire side av den by som ligger midt i Gads-dalen og bortimot Jaser.
And they passed over the Jordan, and encamped in Aroer on the right side of the city that is in the middle of the valley of Gad, and to Jazer.
6 Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt; siden kom de til Dan-Ja'an og så rundt om bortimot Sidon.
Then they came to Gilead, and to the land of Tahtim-hodshi. And they came to Dan-jaan, and round about to Sidon,
7 Så kom de til Tyrus' festning og til alle hevittenes og kana'anittenes byer; og til sist drog de til sydlandet i Juda, til Be'erseba.
and came to the stronghold of Tyre, and to all the cities of the Hivites, and of the Canaanites. And they went out to the south of Judah, at Beersheba.
8 Således drog de om i hele landet og kom efter ni måneder og tyve dager tilbake til Jerusalem.
So when they had gone to and fro through all the land, they came to Jerusalem at the end of nine months and twenty days.
9 Og Joab opgav for kongen det tall som var utkommet ved folkemønstringen: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunde dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen.
And Joab gave the sum of the numbering of the people to the king. And there were in Israel eight hundred thousand valiant men who drew the sword, and the men of Judah were five hundred thousand men.
10 Men samvittigheten slo David efterat han hadde tellet folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet storlig med det jeg har gjort; men tilgi nu, Herre, din tjeners misgjerning; for jeg har båret mig meget uforstandig at.
And David's heart smote him after he had numbered the people. And David said to Jehovah, I have sinned greatly in that which I have done, but now, O Jehovah, put away, I beseech thee, the iniquity of thy servant, for I have done very foolishly.
11 Da David stod op om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så:
And when David rose up in the morning, the word of Jehovah came to the prophet Gad, David's seer, saying,
12 Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot dig!
Go and speak to David, Thus says Jehovah, I offer thee three things. Choose thee one of them, that I may do it to thee.
13 Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i syv år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger dig, eller at det skal bli pest i ditt land i tre dager? Tenk nu efter og se til hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!
So Gad came to David, and told him, and said to him, Shall seven years of famine come to thee in thy land? Or will thou flee three months before thy foes while they pursue thee? Or shall there be three days' pestilence in thy land? Now decide, and see what answer I shall return to him who sent me.
14 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle.
And David said to Gad, I am in a great strait. Let us fall now into the hand of Jehovah, for his mercies are great, and let me not fall into the hand of man.
15 Sa lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til sammenkomstens tid; og der døde av folket fra Dan til Be'erseba sytti tusen mann.
So Jehovah sent a pestilence upon Israel from the morning even to the time appointed. And there died of the people from Dan even to Beersheba seventy thousand men.
16 Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det; da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blandt folket: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass.
And when the agent stretched out his hand toward Jerusalem to destroy it, Jehovah relented of the evil, and said to the agent who destroyed the people, It is enough. Now stay thy hand. And the agent of Jehovah was by the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
17 Da David så engelen som slo ihjel blandt folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? La din hånd komme over mig og over min fars hus!
And David spoke to Jehovah when he saw the agent who smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely, but these sheep, what have they done? Let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå op og reis Herren et alter på jebusitten Aravnas treskeplass!
And Gad came that day to David, and said to him, Go up, rear an altar to Jehovah in the threshing-floor of Araunah the Jebusite.
19 Så gikk David dit op efter Gads ord, således som Herren hadde befalt.
And David went up according to the saying of Gad, as Jehovah commanded.
20 Da Aravna så ut, fikk han se kongen og hans tjenere som kom over til ham; da gikk Aravna ut og kastet sig ned for kongen med ansiktet mot jorden.
And Araunah looked forth, and saw the king and his servants coming on toward him. And Araunah went out, and bowed himself before the king with his face to the ground.
21 Og Arvna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av dig og bygge et alter der for Herren, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket.
And Araunah said, Why has my lord the king come to his servant? And David said, To buy the threshing-floor from thee, to build an altar to Jehovah that the plague may be halted from the people.
22 Da sa Aravna til David: Min herre kongen må ta og ofre hvad han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet og treskesledene og åkene som er på oksene, til ved;
And Araunah said to David, Let my lord the king take and offer up what seems good to him. Behold, the oxen for the burnt offering, and the threshing instruments and the yokes of the oxen for the wood.
23 alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nådig imot dig!
All this, O king, Araunah gives to the king. And Araunah said to the king, Jehovah thy God accept thee.
24 Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjøpe det av dig for penger; jeg vil ikke ofre Herren min Gud brennoffere som jeg har fått for intet. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
And the king said to Araunah, No, but I will truly buy it from thee at a price. Neither will I offer burnt offerings to Jehovah my God which cost me nothing. So David bought the threshing-floor and the oxen for fifty shekels of silver.
25 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og Herren hørte landets bønn, og hjemsøkelsen stanset og vek fra Israel.
And David built there an altar to Jehovah, and offered burnt offerings and peace offerings. So Jehovah was entreated for the land, and the plague was halted from Israel.
