2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
Perwerdigar uni barliq düshmenliridin hem Saul padishahning qolidin qutquzghan küni, u Perwerdigargha bu küyni éytti: —
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
U mundaq dédi: — Perwerdigar méning xada téghim, méning qorghinim, méning nijatkarimdur!
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Xuda méning qoram téshimdur, men Uninggha tayinimen — U méning qalqinim, méning qutquzghuchi münggüzüm, Méning égiz munarim we bashpanahim, méning qutquzghuchimdur; Sen méni zorawanlardin qutquzisen!
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Medhiyilerge layiq Perwerdigargha men nida qilimen, Shundaq qilip, men düshmenlirimdin qutquzulimen;
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Chünki ölümning asaretliri méni qorshiwaldi, Ixlassizlarning yamrap kétishi méni qorqitiwetti;
Tehtisaraning taniliri méni chirmiwaldi, Ölüm sirtmaqliri aldimgha keldi. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Qiynalghinimda men Perwerdigargha nida qildim, Xudayimgha peryad kötürdüm; U ibadetxanisidin awazimni anglidi, Méning peryadim Uning quliqigha kirdi.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Andin yer-zémin tewrep silkinip ketti, Asmanlarning ulliri dehshetlik tewrendi, silkinip ketti; Chünki U ghezeplendi.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Uning dimighidin is örlep turatti, Aghzidin chiqqan ot hemmisini yutuwetti; Uningdin kömür choghliri chiqti;
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
U asmanlarni éngishtürüp égip chüshti, Puti astida tum qarangghuluq idi.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
U bir kérub üstide perwaz qildi, U shamalning qanatlirida köründi.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
U qarangghuluqni, shundaqla yighilghan sularni, Asmanlarning qoyuq bulutlirini, Öz etrapida chédiri qildi.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Uning aldida turghan yoruqluqtin, Otluq choghlar chiqip ötti;
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Perwerdigar asmanda güldürlidi; Hemmidin aliy Bolghuchi awazini yangratti;
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Berheq, U oqlirini étip, [düshmenlirimni] tarqitiwetti; Chaqmaqlarni chaqturup, ularni qiyqas-süren’ge saldi;
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Shuning bilen déngizning tekti körünüp qaldi, Alemning ulliri ashkarilandi, Perwerdigarning tenbihi bilen, Dimighining nepisining zerbisi bilen.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
U yuqiridin qolini uzitip, méni tutti; Méni ulugh sulardin tartip aldi.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
U méni küchlük düshminimdin, Manga öchmenlerdin qutquzdi; Chünki ular mendin küchlük idi.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Külpetke uchrighan künümde, ular manga qarshi hujumgha ötti; Biraq Perwerdigar méning tayanchim idi.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
U méni kengri-azade bir jaygha élip chiqardi; U méni qutquzdi, chünki U mendin xursen boldi.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Perwerdigar heqqaniyliqimgha qarap manga iltipat körsetti; Qolumning halalliqini U manga qayturdi;
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Chünki Perwerdigarning yollirini tutup keldim; Rezillik qilip Xudayimdin ayrilip ketmidim;
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Chünki uning barliq hökümliri aldimdidur; Men Uning belgilimiliridin chetnep ketmidim;
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Men Uning bilen ghubarsiz yürdum, Özümni gunahtin néri qildim.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
We Perwerdigar heqqaniyliqimgha qarap, Köz aldida bolghan halalliqim boyiche qilghanlirimni qayturdi.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Wapadar-méhribanlargha Özüngni wapadar-méhriban körsitisen; Ghubarsizlargha Özüngni ghubarsiz körsitisen;
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Sap dilliqlargha Özüngni sap dilliq körsitisen; Tetürlerge Özüngni tetür körsitisen;
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Chünki Sen ajiz mömin xelqni qutquzisen; Biraq közliringni tekebbur üstige tikip, Ularni shermende qilisen;
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Chünki Sen Perwerdigar méning chiraghimdursen; Perwerdigar méni basqan qarangghuluqni nurlanduridu;
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Chünki Sen arqiliq düshmen qoshuni arisidin yügürüp öttüm; Sen Xudayim arqiliq men sépildin atlap öttüm.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Tengrim — Uning yoli mukemmeldur; Perwerdigarning sözi sinap ispatlan’ghandur; U Özige tayan’ghanlarning hemmisige qalqandur.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Chünki Perwerdigardin bashqa yene kim ilahtur? Bizning Xudayimizdin bashqa kim qoram tashtur?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Tengri méning mustehkem qorghinimdur; U yolumni mukemmel, tüp-tüz qilidu;
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
U méning putlirimni kéyikningkidek qilidu; U méni yuqiri jaylirimgha turghuzidu;
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Qollirimni urush qilishqa ögitidu, Shunglashqa bileklirim mis kamanni kéreleydu;
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Sen manga nijatingdiki qalqanni berding, Séning mulayim kemterliking méni ulugh qildi.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Sen qedemlirim astidiki jayni keng qilding, Méning putlirim téyilip ketmidi.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Men düshmenlirimni qoghlap yoqattim, Ular halak bolmighuche héch yanmidim.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Qayta turalmighudek qilip, Ularni halak qilip yanjidim, Ular putlirim astida yiqildi.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Sen jeng qilishqa küch bilen bélimni baghliding; Sen manga hujum qilghanlarni putum astida égildürdüng;
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Düshmenlirimni manga arqini qilip qachquzdung, Shuning bilen men manga öchmenlerni yoqattim.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Ular telmürdi, biraq qutquzidighan héchkim yoq idi; Hetta Perwerdigargha qariwidi, Umu ulargha jawab bermidi.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Men ularni soqup yerdiki topidek qiliwettim; Kochidiki patqaqtek men ularni cheyliwettim; Ularning üstidin pétiqdiwettim.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Sen méni xelqimning nizaliridin qutquzghansen; Sen méni ellerning béshi bolushqa saqliding; Manga yat bolghan bir xelq xizmitimde bolmaqta.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Yat eldikiler manga zeipliship teslim bolidu; Anglishi bilenla ular manga itaet qilidu;
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Yat eldikiler chüshkünliship kétidu; Ular öz istihkamliridin titrigen halda chiqip kélidu;
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Perwerdigar hayattur! Méning Qoram Téshim mubareklensun; Nijatim bolghan qoram tash Xuda aliydur, dep medhiyilensun!
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
U, yeni men üchün toluq qisas alghuchi Tengri, Xelqlerni manga boysundurghuchidur;
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
U méni düshmenlirim arisidin chiqarghan; Berheq, Sen méni manga hujum qilghanlardin yuqiri kötürdüng; Zorawan ademdin Sen méni qutuldurdung.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Mushu seweblik men eller arisida sanga teshekkür éytimen, i Perwerdigar; Namingni ulughlap küylerni éytimen;
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
U bolsa Özi tikligen padishahqa zor qutquzushlarni béghishlaydu; Özi mesih qilghinigha, Yeni Dawutqa hem uning neslige menggüge özgermes muhebbetni körsitidu.
