< 2 Samuel 22 >
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
E hizo David una canción para el Señor con estas palabras, el día en que el Señor lo liberó de las manos de todos sus enemigos, y de la mano de Saúl:
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
Y él dijo: El Señor es mi roca, mi fortaleza, y mi salvador;
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Dios mío, roca mía, en él pondré mi fe; mi coraza y el poder de mi salvación, mi torre alta y mi lugar seguro; Mi salvador, que me mantiene a salvo del hombre violento.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Enviaré mi clamor al Señor, quien es digno de alabanza; Así me protegeré de los que están contra mí.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Porque las olas de la muerte me rodearon, y los mares del mal me hicieron temer;
6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol )
Los lazos del infierno me rodearon: las redes de la muerte cayeron sobre mí. (Sheol )
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
En mi angustia mi voz subió al Señor, y mi clamor a mi Dios: mi voz llegó a su oído en su santo Templo, y mi oración llegó a sus oídos.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Entonces la tierra se conmovió con un golpe violento; Las bases del cielo se movieron y temblaron, porque él estaba enojado.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
De su nariz salía humo, y de su boca salía un fuego de destrucción: encendía carbones.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Se doblaron los cielos para que descendiera; y estaba oscuro bajo sus pies.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Y atravesó el aire, sentado en una nube de tormenta, yendo rápidamente sobre las alas del viento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
E hizo a su alrededor la oscuridad su tabernáculo, una masa de aguas, gruesas nubes de los cielos.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Un fulgor de resplandor salió de su presencia, lloviendo hielo y carbones de fuego.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
El Señor hizo truenos en los cielos, y la voz del Altísimo estaba sonando.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Y él envió sus flechas, llevándolas en todas direcciones; por sus llamas de fuego mis enemigos se turbaron.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Luego se vieron los canales profundos del mar, y se descubrieron las bases del mundo, debido a la ira del Señor, a causa del fuerte soplo del aliento de su nariz.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Me tendió la mano desde de lo alto, me tomó y me sacó de las grandes aguas.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Me liberó de mi fuerte odiador, de los que estaban contra mí, porque eran más fuertes que yo.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Ellos vinieron sobre mí en el día de mi problema, pero el Señor fue mi apoyo.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Me sacó a un lugar espacioso; Él era mi salvador porque se deleitaba en mí.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
El Señor me da la recompensa de mi justicia, porque mis manos están limpias delante de él.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Porque he guardado los caminos del Señor; No he sido apartado de mi Dios.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Porque todas sus decisiones estaban delante de mí, y no aparté de mí sus leyes.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Y fui recto delante de él, y me guardé del pecado.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Por esto el Señor me ha dado la recompensa de mi justicia, porque mis manos están limpias en sus ojos.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Sobre el que tiene misericordia, tú tendrás misericordia; para los rectos serás recto;
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
El que es santo verá que tú eres santo; Pero para el hombre cuyo camino no es recto, serás un juez duro.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Porque tú eres el salvador de los que están en problemas; Pero tus ojos están puestos en los hombres de orgullo, para humillarlos.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Porque tú eres mi luz, oh Señor; y el Señor alumbra mi oscuridad.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Con tu ayuda, me abrí paso a través de un ejército, con la ayuda de mi Dios, he saltado sobre muros.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
En cuanto a Dios, su camino es perfecto, la palabra del Señor es purificada; Él es un escudo seguro para todos aquellos que ponen su fe en él.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Porque ¿quién es Dios sino el Señor? ¿Y quién es la roca, sino nuestro Dios?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Dios me ciñe de poder, guiándome de manera directa.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Hace mis pies ligeros como de ciervo, y me pone en lugares altos.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Él hace que mis manos sean expertas en la guerra, de modo que un arco de bronce se doble por mis brazos.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Me has dado la coraza de tu salvación, y tu misericordia me ha hecho grande.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Has ensanchado mis pasos debajo de mí, para que mis pies no se deslicen.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Voy tras mis enemigos y los alcancé; No volviendo atrás hasta que todos sean vencidos.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Les he enviado destrucción y les he dado heridas para que no puedan levantarse: están bajo mis pies.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Porque he sido armado por ti con fuerza para el combate; has abatido a los que salieron contra mí.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Has hecho que mis enemigos huyan delante de mí, y a los que me odiaban destruí.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Estaban gritando, pero no había nadie que acudiera en su ayuda: ni siquiera él Señor, les respondió.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Entonces fueron aplastados tan pequeños como el polvo de la tierra, pisoteados bajo mis pies como él lodo de las calles.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Me has liberado de las luchas de mi pueblo; Tú me has hecho cabeza de las naciones; un pueblo del cual no tenía conocimiento serán mis siervos.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Los extranjeros de otros países, se pondrán bajo mi autoridad: desde el momento en que mi nombre llegue a sus oídos, me obedecerán.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Los extranjeros se debilitarán y saldrán de sus lugares secretos temblando de miedo.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
El Señor está vivo; Alabado sea mi roca, exaltado sea él Dios de mi salvación.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Es Dios quien envía castigo a mis enemigos, y pone a los pueblos bajo mi gobierno.
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Me libera de mis enemigos. Me levanto sobre los que me atacan: me has liberado del hombre violento.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Por eso te alabaré, oh Señor, entre las naciones, y cantaré alabanza a tu nombre.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
La gran salvación da a su rey. Y muestra su fidelidad a su pacto; tiene misericordia del rey de su elección, David, y de su descendencia para siempre.