2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
Dhavhidhi akaimbira Jehovha mashoko orwiyo urwu paakarwirwa naJehovha kubva muruoko rwavavengi vake vose nomuruoko rwaSauro.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
Akati: “Jehovha ndiye dombo rangu, nhare yangu uye mununuri wangu;
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Mwari wangu ndiye dombo rangu, ndinovanda maari, nhoo yangu, norunyanga rworuponeso rwangu. Ndiye nhare yangu, utiziro hwangu nomuponesi wangu, munondiponesa pavanhu vanoita nechisimba.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Ndinodana kuna Jehovha, iye anofanira kurumbidzwa, uye ndinoponeswa kubva kuvavengi vangu.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
“Mafungu orufu akandikomba; mvura zhinji yokuparadza yakandifukidza.
Mabote eguva akandimonera; misungo yorufu yakandivinga. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Mukutambudzika kwangu ndakadana kuna Jehovha; ndakadanidzira kuna Mwari wangu. Akanzwa inzwi rangu ari mutemberi yake; kuchema kwangu kwakasvika munzeve dzake.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
“Nyika yakadedera uye ikazungunuka, nheyo dzokudenga dzakadengenyeka; dzakadedera nokuti akanga atsamwa.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Utsi hwakakwira kubva mumhino dzake; moto unoparadza wakabuda mumuromo make, mazimbe anopisa akapfutamo.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Akakamura matenga akaburuka pasi; makore erima akanga ari pasi petsoka dzake.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Akatasva makerubhi akabhururuka; akabhururuka mudenga denga pamapapiro emhepo.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
Akaita kuti rima rimupoteredze setende, iwo makore matema emvura yokudenga.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Kubva pakupenya kwokuvapo kwake mabhananʼana emheni akapenya.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Jehovha akatinhira ari kudenga; inzwi reWokumusoro-soro rakanzwikazve.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Akapfura miseve akaparadzira vavengi, mabhananʼana emheni akavaparadza.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Mipata yegungwa yakaiswa pachena uye nheyo dzenyika dzakabudiswa pachena nokutuka kwaJehovha, nokufema kwomweya wemhino dzake.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
“Akatambanudza ruoko ari kudenga akandibata; akandibudisa kubva pamvura yakadzika.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Akandinunura kubva pamuvengi wangu ane simba, kubva kuvavengi, vakanga vachindikurira pasimba.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Vakandivinga muzuva renjodzi yangu, asi Jehovha akanga ari mutsigiri wangu.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Akandibudisira kunzvimbo yakafarikana; akandinunura nokuti akanga achindifarira.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
“Jehovha akandiitira zviri maererano nokururama kwangu; maererano nokuchena kwamaoko angu, akandipa mubayiro.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Nokuti ndakachengeta nzira dzaJehovha; handina kuita chakaipa ndichitsauka kubva kuna Mwari wangu.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Mirayiro yake yose iri pamberi pangu; handina kutsauka kubva pamitemo yake.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Ndakanga ndisina chandinopomerwa pamberi pake, uye ndakazvichengeta kuti ndirege kutadza.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Jehovha akandipa mubayiro maererano nokururama kwangu, maererano nokuchema kwangu pamberi pake.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
“Kune vakatendeka munoratidza kutendeka kwenyu, kune vasina chavanopomerwa munoratidza kusapomerwa kwenyu,
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
kune vakachena munozviratidza makachena, asi kune vasakarurama munozviratidza nehasha.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Munoponesa vanozvininipisa, asi meso enyu ari pamusoro pavanozvikudza kuti muvaderedze.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Imi muri mwenje wangu, Jehovha; Jehovha anoshandura rima rangu kuti rive chiedza.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Norubatsiro rwenyu ndinogona kuenda kundorwa neboka ravarwi; naMwari wangu ndinogona kukwira rusvingo.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
“Kana ari Mwari, nzira yake yakarurama kwazvo; shoko raJehovha harina charingapomerwa. Ndiye nhoo yavose vanovanda maari.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Nokuti ndianiko Mwari kunze kwaJehovha? Uye ndianiko Dombo kunze kwaMwari wedu?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
NdiMwari anondishongedza nesimba uye anoruramisa nzira yangu.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Anoita tsoka dzangu kuti dzive setsoka dzenondo; anoita kuti ndigone kumira pakakwirira.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Anodzidzisa maoko angu kurwa; maoko angu anowembura uta hwendarira.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Munondipa nhoo yenyu yokukunda, munokotamira pasi kuti mundikurise.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Munotambanudza nzira pasi pangu, kuitira kuti zvitsitsinho zvangu zvirege kutsauka.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
“Ndakatevera vavengi vangu ndikavaparadza; handina kudzoka kusvikira vaparadzwa.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Ndakavaparadza zvachose, uye havana kugona kumuka; vakawira pasi petsoka dzangu.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Makandishongedza nesimba rokurwa; makaita kuti vadzivisi vangu vakotame patsoka dzangu.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Makaita kuti vavengi vangu vatize pakurwa, uye ndakaparadza vavengi vangu.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Vakachemera kubatsirwa, asi hakuna munhu akavaponesa, kunyange kuna Jehovha, asi haana kupindura.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Ndakavapwanya vakatsetseka seguruva renyika; ndakavatswa uye ndikavatsika sedope riri munzira dzomumusha.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
“Makandinunura kubva pakurwisa kwavanhu vangu; makandichengetedza somutungamiri wendudzi. Vanhu vandakanga ndisingazivi vava pasi pangu.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Uye vatorwa vanouya kwandiri vachidedera, pavanongondinzwa vanonditeerera.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Vose vanoora mwoyo; vanouya vachidedera kubva panhare dzavo.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
“Jehovha mupenyu! Dombo rangu ngarirumbidzwe! Ngaakudzwe Mwari, iye Dombo, Muponesi wangu!
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Ndiye Mwari anonditsivira, anoisa ndudzi pasi pangu,
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
anondisunungura kubva kuvavengi vangu. Imi makandikudza pamusoro pavavengi vangu; kubva kuvanhu vanoita nechisimba, makandinunura.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Naizvozvo ndichakurumbidzai, imi Jehovha, pakati pendudzi; ndicharumbidza zita renyu nenziyo.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
“Iye anopa mambo wake kukunda kukuru; anoratidza unyoro hwake kumuzodziwa wake, kuna Dhavhidhi nezvizvarwa zvake nokusingaperi.”
