2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
E falou Davi ao SENHOR as palavras deste cântico, o dia que o SENHOR o livrou da mão de todos os seus inimigos e da mão de Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
E disse: O SENHOR é minha rocha, e minha fortaleza, e meu libertador;
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Deus de minha rocha, nele confiarei: Meu escudo, e o poder de minha salvação, minha fortaleza, e meu refúgio; Meu salvador, que me livrarás de violência.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Invocarei ao SENHOR, digno de ser louvado. E serei salvo de meus inimigos.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Quando me cercaram ondas de morte, E ribeiros de iniquidade me assombraram,
As cordas do Xeol me rodearam, e laços de morte me tomaram desprevenido. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Tive angústia, invoquei ao SENHOR, E clamei a meu Deus: E ele ouviu minha voz desde seu templo; Chegou meu clamor a seus ouvidos.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
A terra se moveu, e tremeu; Os fundamentos dos céus foram movidos, E se estremeceram, porque ele se irou.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Subiu fumaça de suas narinas, E de sua boca fogo consumidor, Pelo qual se acenderam carvões.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
E abaixo os céus, e desceu: Uma escuridão debaixo de seus pés.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Subiu sobre o querubim, e voou: Apareceu-se sobre as asas do vento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
Armou tendas de escuridão ao redor de si; nuvens negras e espessas, carregadas de águas.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Do resplendor de sua presença Se acenderam brasas ardentes.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
O SENHOR trovejou desde os céus, E o Altíssimo deu sua voz;
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Lançou flechas, e desbaratou-os; Relampejou, e consumiu-os.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Então apareceram as profundezas do mar, E os fundamentos do mundo foram descobertos, À repreensão do SENHOR, Ao sopro do vento de seu nariz.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Estendeu sua mão do alto, e arrebatou-me, E tirou-me de copiosas águas.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Livrou-me de fortes inimigos, De aqueles que me aborreciam, os quais eram mais fortes que eu.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Atacaram-me no dia de minha calamidade; Mas o SENHOR foi meu apoio.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Tirou-me para um lugar amplo; Livrou-me, porque se agradou de mim.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Remunerou-me o SENHOR conforme minha justiça: E conforme a limpeza de minhas mãos ele me pagou.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Porque eu guardei os caminhos do SENHOR; E não me apartei impiamente de meu Deus.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Porque diante de mim tenho todas suas ordenanças; E atento a seus estatutos, não me retirarei deles.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
E fui íntegro para com ele, E guardei-me de minha iniquidade.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Remunerou-me, portanto, o SENHOR conforme minha justiça, E conforme minha limpeza diante de seus olhos.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Com o bom és benigno, E com o íntegro te mostras íntegro;
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Limpo és para com o limpo, Mas com o perverso és rígido.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
E tu salvas ao povo humilde; Mas teus olhos sobre os altivos, para abatê-los.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Porque tu és minha lâmpada, ó SENHOR; o SENHOR dá luz às minhas trevas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Pois contigo avançarei contra uma tropa, e com o meu Deus saltarei uma muralha.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
O caminho de Deus [é] perfeito; a palavra do SENHOR [é] purificada, é escudo é de todos os que nele confiam.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Porque que Deus há a não ser o SENHOR? Ou quem é forte a não ser nosso Deus?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Deus é o que com virtude me corrobora, e o que tira os obstáculos do meu caminho;
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
O que faz meus pés como de cervas, E o que me assenta em minhas alturas;
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
O que ensina minhas mãos para a luta, e proporciona que com meus braços quebre o arco de bronze.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Tu me deste também o escudo de tua salvação, E tua benignidade me acrescentou.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Tu alargaste meus desfiladeiros debaixo de mim, Para que não titubeassem meus joelhos.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Perseguirei a meus inimigos, e os quebrantarei; E não me voltarei até que os acabe.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Os consumirei, e os ferirei, e não se levantarão; E cairão debaixo de meus pés.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Cingiste-me de força para a batalha, E fizeste prostrar debaixo de mim os que contra mim se levantaram.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Tu me deste o pescoço de meus inimigos, De meus aborrecedores, que eu os destruísse.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Olharam, e não houve quem os livrasse; Ao SENHOR, mas não lhes respondeu.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Eu os esmiuçarei como pó da terra; Eu os pisarei como à lama das ruas, e os dissiparei.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Tu me livraste das brigas dos povos; Tu me guardaste para eu que fosse cabeça de nações: Povos que eu não conhecia me serviram.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Os estrangeiros se sujeitaram a mim; ao ouvirem, me obedeciam.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Os estrangeiros desfaleciam, E tremiam em seus esconderijos.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Viva o SENHOR, e seja bendita minha rocha; Seja exaltado o Deus, a rocha de meu salvamento:
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
O Deus que me vingou, E sujeita os povos debaixo de mim:
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
E que me tira dentre meus inimigos: Tu me tiraste em alto dentre os que se levantaram contra mim: Livraste-me do homem de iniquidades.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Portanto eu te confessarei entre as nações, ó SENHOR, E cantarei a teu nome.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Ele que engrandece as saúdes de seu rei, E faz misericórdia a seu ungido, A Davi, e à sua semente, para sempre.
