2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
E falou David ao Senhor as palavras deste cântico, no dia em que o Senhor o livrou das mãos de todos os seus inimigos e das mãos de Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
Disse pois: O Senhor é o meu rochedo, e o meu lugar forte, e o meu libertador.
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
Deus é o meu rochedo, nele confiarei: o meu escudo, e a força da minha salvação, o meu alto retiro, e o meu refúgio. O meu Salvador, de violência me salvaste.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
O Senhor, digno de louvor, invoquei, e de meus inimigos fiquei livre.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Porque me cercaram as ondas de morte: as torrentes de Belial me assombraram.
Cordas do inferno me cingiram; encontraram-me laços de morte. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Estando em angústia, invoquei ao Senhor, e a meu Deus clamei: do seu templo ouviu ele a minha voz, e o meu clamor chegou aos seus ouvidos.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Então se abalou e tremeu a terra, os fundamentos dos céus se moveram e abalaram, porque ele se irou.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Subiu o fumo de seus narizes, e da sua boca um fogo devorador: carvões se incenderam dele.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
E abaixou os céus, e desceu: e uma escuridão havia debaixo de seus pés.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
E subiu sobre um cherubim, e voou: e foi visto sobre as asas do vento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
E por tendas pôs as trevas ao redor de si: ajuntamento de águas, nuvens dos céus.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Pelo resplendor da sua presença brasas de fogo se accendem.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Trovejou desde os céus o Senhor: e o altíssimo fez soar a sua voz.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
E disparou flechas, e os dissipou: raios e os perturbou.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
E apareceram as profundezas do mar, os fundamentos do mundo se descobriram: pela repreensão do Senhor, pelo sopro do vento dos seus narizes.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Desde o alto enviou, e me tomou: tirou-me das muitas águas.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Livrou-me do meu possante inimigo, e daqueles que me tinham ódio, porque eram mais fortes do que eu.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Encontraram-me no dia da minha calamidade: porém o Senhor se fez o meu esteio.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
E tirou-me à largura, e arrebatou-me dali; porque tinha prazer em mim.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Recompensou-me o Senhor conforme à minha justiça: conforme à pureza de minhas mãos me retribuiu.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Porque guardei os caminhos do Senhor: e não me apartei impiamente do meu Deus.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
Porque todos os seus juízos estavam diante de mim: e de seus estatutos me não desviei.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Porém fui sincero perante ele: e guardei-me da minha iniquidade.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
E me retribuiu o Senhor conforme à minha justiça, conforme à minha pureza diante dos seus olhos.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Com o benigno te mostras benigno: com o varão sincero te mostras sincero.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
Com o puro te mostras puro: mas com o perverso te mostras avesso.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
E o povo aflito livras: mas teus olhos são contra os altivos, e tu os abaterás.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Porque tu, Senhor, és a minha candeia: e o Senhor esclarece as minhas trevas.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Porque contigo passo pelo meio dum esquadrão: pelo meu Deus salto um muro.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
O caminho de Deus é perfeito, e a palavra do Senhor refinada; e é o escudo de todos os que nele confiam.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Porque, quem é Deus, senão o Senhor? e quem é rochedo, senão o nosso Deus?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Deus é a minha fortaleza e a minha força, e ele perfeitamente desembaraça o meu caminho.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Faz ele os meus pés como os das cervas, e me põe sobre as minhas alturas.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Instrui as minhas mãos para a peleja, de maneira que um arco de cobre se quebra pelos meus braços.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Também me deste o escudo da tua salvação, e pela tua brandura me vieste a engrandecer.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Alargaste os meus passos debaixo de mim, e não vacilaram os meus artelhos.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Persegui os meus inimigos, e os derrotei, e nunca me tornei até que os consumisse.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
E os consumi, e os atravessei, de modo que nunca mais se levantaram, mas cairam debaixo dos meus pés.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Porque me cingiste de força para a peleja, fizeste abater-se debaixo de mim os que se levantaram contra mim.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
E deste-me o pescoço de meus inimigos, daqueles que me tinham ódio, e os destruí.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Olharam, porém não houve libertador: sim, para o Senhor, porém não lhes respondeu.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Então os moí como o pó da terra; como a lama das ruas os trilhei e dissipei.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Também me livraste das contendas do meu povo; guardaste-me para cabeça das nações; o povo que não conhecia me servirá.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Os filhos de estranhos se me sujeitaram; ouvindo a minha voz, me obedeceram.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Os filhos de estranhos descairam; e, cingindo-se, sairam dos seus encerramentos.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Vive o Senhor, e bendito seja o meu rochedo; e exaltado seja Deus, a rocha da minha salvação:
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
O Deus que me dá inteira vingança, e sujeita os povos debaixo de mim.
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
E o que me tira dentre os meus inimigos: e tu me exaltas sobre os que contra mim se levantam; do homem violento me livras.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Por isso, ó Senhor, te louvarei entre as gentes, e entoarei louvores ao teu nome.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Ele é a torre das salvações do seu rei, e usa de benignidade com o seu ungido, com David, e com a sua semente para sempre.
