2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
Davide rivolse al Signore le parole di questo canto, quando il Signore lo liberò dalla mano di tutti i suoi nemici, specialmente dalla mano di Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
«Il Signore è la mia roccia, la mia fortezza, il mio liberatore, Egli disse:
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
il mio Dio, la mia rupe in cui mi rifugio, il mio scudo, la mia salvezza, il mio riparo! Sei la mia roccaforte che mi salva: tu mi salvi dalla violenza.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
Invoco il Signore, degno di ogni lode, e sono liberato dai miei nemici.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
Mi circondavano i flutti della morte, mi atterrivano torrenti esiziali.
Mi avviluppavano le funi degli inferi; mi stavano davanti i lacci della morte. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
Nell'angoscia ho invocato il Signore, ho gridato al mio Dio, Egli ha ascoltato dal suo tempio la mia voce; il mio grido è giunto ai suoi orecchi.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Si scosse la terra e sobbalzò; tremarono le fondamenta del cielo; si scossero, perché egli si era irritato.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Fumo salì dalle sue narici; dalla sua bocca uscì un fuoco divoratore; carboni accesi partirono da lui.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
Egli piegò i cieli e discese; una nube oscura era sotto i suoi piedi.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
Cavalcò un cherubino e volò; si librò sulle ali del vento.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
Si avvolse di tenebra tutto intorno; acque scure e dense nubi erano la sua tenda.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Per lo splendore che lo precedeva arsero carboni infuocati.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
Il Signore tuonò nei cieli, l'Altissimo emise la sua voce.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
Scagliò frecce e li disperse; vibrò folgori e li mise in fuga.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
Apparvero le profondità marine; si scoprirono le basi del mondo, come effetto della tua minaccia, Signore, del soffio violento della tua ira.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
Dall'alto stese la mano e mi prese; mi fece uscire dalle grandi acque.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
Mi liberò dai miei robusti avversari, dai miei nemici più forti di me.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
Mi affrontarono nel giorno della mia rovina, ma il Signore fu il mio sostegno.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
Egli mi trasse al largo; mi liberò, perché oggetto della sua benevolenza.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
Il Signore mi ricompensò secondo la mia giustizia, mi trattò secondo la purità delle mie mani.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Perché mi sono mantenuto nelle vie del Signore, non sono stato empio, lontano dal mio Dio,
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
perché tutti i suoi decreti mi sono dinanzi e non ho allontanato da me le sue leggi.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
Sono stato irreprensibile nei suoi riguardi; mi sono guardato dall'iniquità.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Il Signore mi trattò secondo la mia giustizia, secondo la purità delle mie mani alla sua presenza.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
Con il pio ti mostri pio, con il prode ti mostri integro;
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
con il puro ti mostri puro, con il tortuoso ti mostri astuto.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Tu salvi la gente umile, mentre abbassi gli occhi dei superbi.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Sì, tu sei la mia lucerna, Signore; il Signore illumina la mia tenebra.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
Sì, con te io posso affrontare una schiera, con il mio Dio posso slanciarmi sulle mura.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
La via di Dio è perfetta; la parola del Signore è integra; egli è scudo per quanti si rifugiano in lui.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
C'è forse un dio come il Signore; una rupe fuori del nostro Dio?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
Dio mi cinge di forza, rende sicura la mia via.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Ha reso simili i miei piedi a quelli delle cerve; mi ha fatto stare sulle alture.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
Ha addestrato la mia mano alla guerra; ha posto un arco di bronzo nelle mie braccia.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Mi hai dato lo scudo della tua salvezza, la tua sollecitudine mi fa crescere.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Fai largo davanti ai miei passi; le mie gambe non vacillano.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Inseguo e raggiungo i miei nemici, non desisto finché non siano distrutti.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Li colpisco ed essi non possono resistere; cadono sotto i miei piedi.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Mi cingi di forza per la battaglia; hai fatto piegare sotto di me i miei avversari.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Mi mostri i nemici di spalle, così io distruggo quelli che mi odiano.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
Gridano, ma nessuno li salva, verso il Signore, che a loro non risponde.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Li disperdo come polvere della terra, li calpesto come fango delle piazze.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Tu mi liberi dalle contese del popolo; mi poni a capo di nazioni; un popolo non conosciuto mi serve.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
I figli degli stranieri mi onorano appena sentono, mi obbediscono.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
I figli degli stranieri vengono meno, lasciano con spavento i loro nascondigli.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Viva il Signore! Sia benedetta la mia rupe! Sia esaltato il Dio della mia salvezza!
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
Dio fa vendetta per me e mi sottomette i popoli.
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Tu mi liberi dai miei nemici, mi innalzi sopra i miei avversari, mi liberi dall'uomo violento.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Perciò ti loderò, Signore, fra i popoli canterò inni al tuo nome.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Egli concede una grande vittoria al suo re, la grazia al suo consacrato, a Davide e ai suoi discendenti per sempre».
