2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
And David spoke to the LORD the words of this song in the day [that] the LORD had delivered him from the hand of all his enemies, and from the hand of Saul:
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
And he said, The LORD [is] my rock, and my fortress, and my deliverer;
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
The God of my rock; in him will I trust: [he is] my shield, and the horn of my salvation, my high tower, and my refuge, my preserver; thou savest me from violence.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
I will call on the LORD, [who is] worthy to be praised: so shall I be saved from my enemies.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
When the waves of death compassed me, the floods of ungodly-men made me afraid;
The sorrows of hell encompassed me; the snares of death seized me; (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he heard my voice out of his temple, and my cry [entered] into his ears.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Then the earth shook and trembled: the foundations of heaven moved and shook, because he was wroth.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
There went up a smoke out of his nostrils, and fire out of his mouth devoured: coals were kindled by it.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heavens also, and came down; and darkness [was] under his feet.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
And he rode upon a cherub, and flew: and he was seen upon the wings of the wind.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
And he made darkness pavilions around him, dark waters, [and] thick clouds of the skies.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
Through the brightness before him were coals of fire kindled.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
The LORD thundered from heaven, and the most High uttered his voice.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
And he sent out arrows, and scattered them; lightning, and discomfited them.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
And the channels of the sea appeared, the foundations of the world were laid open, at the rebuking of the LORD, at the blast of the breath of his nostrils.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He sent from above, he took me; he drew me out of many waters;
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivered me from my strong enemy, from them that hated me: for they were too strong for me.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They fell upon me in the day of my calamity: but the LORD was my support.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
He brought me forth also into a large place: he delivered me, because he delighted in me.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
The LORD rewarded me according to my righteousness: according to the cleanness of my hands hath he recompensed me.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
For I have kept the ways of the LORD, and have not wickedly departed from my God.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
For all his judgments [were] before me: and [as for] his statutes, I did not depart from them.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
I was also upright before him, and have kept myself from my iniquity.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Therefore the LORD hath recompensed me according to my righteousness; according to my cleanness in his eye-sight.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
With the merciful thou wilt show thyself merciful, [and] with the upright man thou wilt show thyself upright.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the pure thou wilt show thyself pure; and with the froward thou wilt contend.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
And the afflicted people thou wilt save: but thy eyes [are] upon the haughty, [that] thou mayest bring [them] down.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
For thou [art] my lamp, O LORD: and the LORD will lighten my darkness.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
For by thee I have run through a troop: by my God have I leaped over a wall.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
[As for] God, his way [is] perfect; the word of the LORD [is] tried: he [is] a buckler to all them that trust in him.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
For who [is] God, save the LORD? and who [is] a rock, save our God?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
God [is] my strength [and] power: and he maketh my way perfect.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
He maketh my feet like hinds' [feet]: and setteth me upon my high places.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
He teacheth my hands to war; so that a bow of steel is broken by my arms.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Thou hast also given me the shield of thy salvation: and thy gentleness hath made me great.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou hast enlarged my steps under me; so that my feet have not slipped.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I have pursued my enemies, and destroyed them; and turned not again until I had consumed them.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
And I have consumed them, and wounded them, that they could not arise: yea, they have fallen under my feet.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
For thou hast girded me with strength to battle: them that rose up against me hast thou subdued under me.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
Thou hast also given me the necks of my enemies, that I might destroy them that hate me.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
They looked, but [there was] none to save; [even] to the LORD, but he answered them not.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Then I beat them as small as the dust of the earth, I stamped them as the mire of the street, [and] spread them abroad.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Thou also hast delivered me from the strivings of my people, thou hast kept me [to be] head of the heathen: a people [which] I knew not shall serve me.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Strangers shall submit themselves to me: as soon as they hear, they shall be obedient to me.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Strangers shall fade away, and they shall tremble from their close places.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
The LORD liveth; and blessed [be] my rock; and exalted be the God of the rock of my salvation.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
It [is] God that avengeth me, and that bringeth down the people under me,
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
And that bringeth me forth from my enemies: thou also hast lifted me up on high above them that rose up against me: thou hast delivered me from the violent man.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Therefore I will give thanks to thee, O LORD, among the heathen, and I will sing praises to thy name.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
[He is] the tower of salvation for his king: and [he] showeth mercy to his anointed, to David, and to his seed for evermore.
